Her finner du vedtak i avsluttede saker behandlet i Elklagenemnda. Vedtakene er førende for nemndas syn i tilsvarende saker.

Vedtak

1029 resultater

1029 resultater funnet med valgt filtrering

  1. Sak: 10-699 Klage vedrørende ansvar for forbruk – A/L Uvdal Kraftforsyning

    Saken gjelder tvist om gyldigheten av avtale om tilbakebetaling. Klager mente hun ble presset til å inngå avtale om å betale kr 5.000,-. Innklagede holdt fast ved at det var inngått avtale. Med dissens mente nemnda at klager ikke kunne være bundet av sin underskrift i denne saken og at hun burde få beløpet tilbakebetalt.

  2. Sak: 10-694 Klage vedrørende etterfakturering – Skagerak Nett AS

    Saken gjelder etterfakturering. Klager krevde 75% reduksjon i det fakturerte beløp. Som følge av en svikt i innhentingssystemet for avlesing av forbruk, ble klager kun fakturert for 5% av forbruket. Klager viste til at nettselskapet var ansvarlig for feilen og påberopte seg god tro ettersom han m ente lavt forbruk skyldtes investering i varmepumpe og innkjøp av sparepærer. Han hadde bodd mesteparten av sitt voksne liv i et tropisk klima og hadde liten erfaring med norske forhold. Nemnda la til grunn at nettselskapet var ansvarlig for feil i innhentingssystemet, men mente klager ikke hadde sannsynliggjort aktsom god tro. Klager burde ha forstått at noe var galt på grunn av de lave beløpene han ble fakturert for. Uttalelsen var enstemmig.

  3. Sak: 10-689 Klage vedrørende etterfakturering – Repvåg Kraftlag SA

    Saken gjaldt uenighet vedrørende etterfakturering. Klager var ikke klar over problemene med fjernavlesningen og hadde derfor ikke grunn til å tro at tilsendte fakturaer ikke var riktige. Innklagede avdekket en differanse på 28 767 kWh og hevdet at det var kundens ansvar å følge opp forbruk på måler sett opp mot mottatte fakturaer. Nemnda anså enstemmig klager for å ha vært i aktsom god tro og innklagede kunne i henhold til § 6-5 ikke kreve etterbetaling.

  4. Sak: 10-688 Klage vedrørende sluttregning – Fredrikstad Energi Nett AS

    Saken gjaldt uenighet om målt forbruk. Klager avviste krav om etterfakturert forbruk og mistenkte at flere leiligheter hadde vært koblet til hennes måler. Innklagede pekte på at de hadde én abonnent per strømmåler og at forhold mellom leietakere og utleier ikke angikk dem. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold og at dersom klager hevdet hun ikke hadde brukt den strøm som var målt, ville dette være et oppgjør mellom klager, huseier og øvrige leietakere.

  5. Sak: 10-681 Klage vedrørende sluttoppgjør - Fjordkraft AS / Hafslund Nett AS

    Saken gjaldt uenighet om forbrukets størrelse ved sluttoppgjør. Klager mente sluttoppgjør omfattet perioden juni og juli 2010 og at fakturert beløp var for høyt da hun hadde vært bortreist 4 uker i perioden. Nettselskapet viste til at fakturering av kunden hadde vært feil på grunn av kundens egen feilavlesning. Det ble imidlertid ryddet opp da denne feilen ble avdekket. Strømleverandør viste til at de hadde benyttet nettselskapets måledata, men at dette senere ble korrigert. Nemnda antok at partenes uenighet kunne skyldes at kunden refererte til et forbruk for månedene juni og juli, mens sluttfaktura egentlig refererte seg til forbruket for første halvår 2010. Nemnda fant ingen feil ved måling eller feil i nettet og antok at dett målte forbruk var påregnelig og korrekt. Nemnda fant derfor ikke å kunne anbefale at kunden ble gitt medhold.

  6. Sak: 10-676 Klage vedrørende strømforbruk og stenging – Hafslund Nett AS

    Nett ASSaken gjaldt fakturert forbruk. Klager bestred forbruket og hevdet han ikke fikk stengevarsel. Innklagede viste til at registrert forbruk tilsa at etterfakturert forbruk var korrekt. Innklagede viste til at klager hadde ubetalte fakturaer på til sammen kr 16.454,67 og hevdet at stengeprosedyrer ble fulgt. Innklagede hadde fremsatt et forlikstilbud. Nemnda kunne ikke finne grunnlag for å anbefale tilbakebetaling ut over det tilbudet innklagede hadde gitt og anbefalte klager å ta imot tilbudet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

  7. Sak: 10-653 Klage vedrørende forbruk på måler – VOKKS Nett AS

    Saken gjaldt uenighet om forbruk. Måleren var kontrollert og godkjent. Den ble skiftet fordi Justervesenet mente denne type måler kunne operere feil ved lav last. Klager avviste at han kunne ha lest av feil og hevdet at han gjennom ulike tiltak hadde søkt å redusere forbruket. Det fakturerte forbruket lå etter hans oppfatning utenfor hva som var teknisk mulig. Nemnda viste til at da det ikke var funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Slik nemnda så på saken har ikke lav last vært et problem i denne saken, og uenighet om forbruket kunne ikke tilskrives måleren. Nemnda kunne ikke se at det var fremlagt tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk. I og med at det ikke var påvist feil med måler eller strømnettet, og at det målte forbruket ikke kunne anses som upåregnelig, fant nemnda det sannsynlig at klager hadde brukt den strøm som var målt. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager gis medhold. Enstemmig uttalelse.

  8. Sak: 10-622 Klage vedrørende strømforbruk – Hafslund Nett AS

    Saken gjaldt tvist om etterfakturert forbruk. Klager var forberedt på å betale noe av et eventuelt etterslep pga manglende avlesninger, men hevdet at forbruket var for høyt og uriktig og at det var praktisk umulig å bruke så mye strøm som målt. Innklagede viste til at de hadde sendt årlige avlesningskort og separate standardbrev med oppfordring om måleravlesning. Nemnda la til grunn at innklagede hadde fulgt opp sin plikt ved utsendelse av årlige avlesningskort og separate standardbrev og klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

  9. Sak: 10-556 Klage vedrørende forbruk – Lyse AS

    Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for etterfakturert forbruk. På grunn av en teknisk feil ble klager underfakturert i en periode på nesten 17 måneder. Klager hadde avlest måleren og betalt alle regninger i hele perioden og mente det ikke var riktig at han skulle betale opphørsregningen når det var selskapet som hadde gjort en feil. Innklagede mente det etterfakturerte forbruket var korrekt, men at det kunne diskuteres om de ikke burde oppdaget feilen tidligere. Innklagede tilbød derfor en reduksjon på 1/3 av opphørsregningen samt rentefri nedbetalingsavtale og finfordeling av forbruket i perioden. Nemnda viste til Standard nettleieavtale som sier at ved feil vedrørende måleutstyr eller avregning som kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. I spørsmålet om kunden i dette tilfellet kunne etterfaktureres, delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Både flertall og mindretall la til grunn at innklagede var ansvarlig for den feil som oppsto, men delte seg i synet på aktsom god tro. Flertallet mente klager var i god tro, mens mindretallet mente det motsatte. På bakgrunn av flertallets vurdering anbefalte nemnda at krav om etterbetaling ble frafalt. Dissens.

  10. Sak: 10-553 Klage vedrørende strømregninger og oppsigelse av nettleieavtale – Fortum Distribution AS

    Klager hevdet å ha foretatt selvavlesninger dobbelt så ofte som normalt, men at innklagede ikke tok hensyn til dette og at strømregningene derfor ble uriktige. Klager krevde på dette grunnlag tilbakebetalt penger for strøm og nettleie samt erstatning og kompensasjon for utgifter til rekommanderte brev og den tid hun har brukt på saken. Klager krevde i tillegg at innklagedes saksbehandling ble gransket. Innklagede viste til at praksis med kvartalsvise akontoregninger opphørte i 2004 og at fakturaene var basert på klagers egne måleravlesninger. Når det gjaldt oppsigelse av nettleieavtalen, viste innklagede til at denne ikke kunne sies opp så lenge klager var bosatt i konsesjonsområdet. Innklagede viste også til at de har opplyst kunden om hvordan man skifter kraftleverandør. Klager skiftet leverandør i april 2010. Etter nemndas oppfatning hadde klager i dette tilfelle ikke fullt ut kjennskap til de regler som legges til grunn for måling og avregning samt skillet mellom den monopolbaserte nettleievirksomhet og kjøp av strøm. Slik saken var opplyst fremgikk det imidlertid ikke at innklagede hadde oppfylt sin informasjonsplikt vedrørende opplysning om klageadgang til Elklagenemnda etter forbrukerkjøpsloven, til tross for klagers spørsmål om klagemuligheter. Dette var etter nemndas oppfatning kritikkverdig. For øvrig fant nemnda ikke feil ved fakturaene og heller ikke sannsynliggjort at feil måledata var lagt til grunn for faktureringen. Nemnda anbefalte derfor at klager ikke ble gitt medhold. Uttalelsen var enstemmig.