Saken gjaldt uenighet om riktig forbruk var lagt til grunn for faktureringen. Anlegget hadde 2 målere. Tvisten gjaldt kun forbruk målt på den ene måleren. Kontroll viste avvik på minus 3,32 % på den ene måleren. Klager reagerte ikke på sitt forbruk før leietaker flyttet ut. Hun fant da som aleneforbruker det høye forbruket uvanlig stort og kontaktet innklagede med tanke på å få fjernet den ene måleren. Klager utførte selv tiltak for å få ned forbruket, men merket ingen effekt. Etter mange henvendelser om kontroll av måleren, ble målerne fjernet. Klager var etter dette innstilt på å legge saken bak seg og godta selskapets tilbud om nedbetalingsavtale, men da nettselskapet påsto de manglet hennes selvavlesninger, ønsket hun å forfølge saken. Hun opplevde også inkasso- og stengevarsler som brudd på det hun hadde avtalt med innklagede. Nemnda fant det sannsynlig at det totalforbruk som lå til grunn for faktureringen var korrekt og at det i utgangspunktet derfor forelå en betalingsplikt. På grunn av sen reaksjon på henvendelser om kontroll, sent målerbytte, utsendelse av inkasso- og stengevarsel, feilaktige påstander om manglende selvavlesninger og ufullstendig informasjon om kostnader ved å fjerne en måler, anbefalte nemnda etter en helhetsvurdering at innklagedes fakturerte krav ble redusert med 50%.