Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav som bygger på avtale om prisbinding inngått for månedene november og desember 2022 som ledd i en tilleggstjeneste til en løpende strømavtale. Klager hevdet seg ubundet av prisbindingen med grunnlag i angrerettutøvelse. Hun bestred ikke å ha mottatt angrerettopplysninger, men anførte at det var urimelig at angrefristen utløp før hun hadde forutsetning for å ta stilling til om hun ønsket å angre avtalen. NorgesEnergi AS anførte at klager hadde oversittet angrefristen. Selskapet viste til at klager ble gitt mulighet til å angre, men at hun ikke hadde benyttet seg av denne. Selskapet anførte at det er klagers ansvar å gjøre angreretten gjeldende innenfor fristen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav etter avtale om prisbinding for perioden november–desember 2022.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.
Historikk:
13.09.2022 – Partene inngår spotprisavtale og avtale om tilleggstjenesten «Prissikring».
17.10.2022 – Klager aksepterer tilbud om å binde prisen for november–desember 2022.
30.11.2022 – Selskapet sender ut angrerettopplysninger.
23.01.2023 – Klager påberoper angreretten.
Krav: Klager krever tilbakebetalt det beløp som hun hevder hun er overfakturert etter avtale om prisbinding for perioden november–desember 2022.
Partenes anførsler:
Klager bestrider betalingsplikt for krav som bygger på avtale om prisbinding for november og desember 2022 som ledd i det løpende avtaleforholdet mellom partene. Klager hevder selskapet anbefalte henne å binde prisen og at hun ble forsikret om at avtalen var gunstig for henne. Hun viser til at selskapet ikke kunne gi henne et estimat på strømregningen og at det var først ved faktureringen i desember 2022 av forbruket for november måned at hun oppdaget hvor høy den avtalte prisen var. Klager anfører at det er urimelig at angrefristen utløp før hun hadde forutsetningene for å ta stilling til om hun ønsket å angre avtalen.
NorgesEnergi AS opprettholder kravene for november og desember 2022 og viser til at klager har oversittet angrefristen. Selskapet hevder det oppfylte sin opplysningsplikt om angrerett ved utsendelsen 30.11.2022 og at det er kundens ansvar å påberope angreretten før fristen utløper. Selskapet viser til at klager har fått mulighet til å angre, men har ikke benyttet seg av denne. Klager er derfor bundet av avtalen og må betale de omstridte fakturaene.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav som bygger på avtalt prisbinding for november og desember 2022. Hovedspørsmålet er om klager har utøvd angreretten i rett tid.
Slik saken er opplyst, sto klager på en løpende spotprisavtale med mulighet til å inngå prisbinding for bestemte perioder i samsvar med tilleggstjenesten «Prissikring». Klager mottok 17. oktober 2022 tilbud om å binde prisen til 569,99 øre/kWh for november og desember 2022. Det er ikke omstridt at hun aksepterte dette tilbudet og at slik avtale ble inngått mellom partene. Klager gjør imidlertid gjeldende at hun angret avtalen om prisbinding i rett tid, og at hun derfor har krav på å bli avregnet etter den underliggende spotprisavtalen for november og desember 2022.
Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt på første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått.
Det er ikke omstridt at klager 30. november 2022 mottok opplysninger om angrerett. Det er videre ingen uenighet om at opplysningene som ble gitt, eventuelt sammenholdt med det kunden var opplyst om fra tidligere, var tilstrekkelig til å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.
Angrefristen utløp etter dette 14. desember 2022. Klager befant seg utenfor den utvidete angrefristen etter § 21 fjerde ledd, da hun 23. januar 2023 gjorde angreretten gjeldende.
Klager har anført at det er urimelig at angrefristen utløp 14. desember 2022 før hun hadde mottatt første faktura for prisbindingsperioden, ettersom hun da ikke hadde forutsetninger for å ta stilling til om hun ønsket å angre inngåelsen av prisbindingen. Nemnda har for så vidt forståelse for at det kan oppleves som urimelig at angrefristen utløper før første fakturering, særlig der denne er overraskende høy, slik situasjonen tilsynelatende har vært i denne saken. Nemnda påpeker likevel at angrerettloven ikke legger opp til at forbrukeren skal kunne avvente en eventuell fakturering før forbrukeren eventuelt tar stilling til om angreretten skal utøves. Nemnda viser her til at lovens utgangspunkt er at kraftleveransen først skal starte ved utløpet av den ordinære angrefristen, se angrerettloven § 19 forutsetningsvis, det vil si lenge før det kan bli aktuelt å fakturere for foretatte kraftleveranser i avtalen. Det er kun der opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke er oppfylt, at loven legger opp til en utvidet angrefrist utover 14 dager fra avtaleinngåelsen.
Klager har etter dette betalingsplikt i samsvar med den inngåtte avtalen om prisbinding for månedene november og desember 2022.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 21. oktober 2024
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
Comments