Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i utøvelse av angrerett. Klager krevde å få tilbakeført samtlige betalinger som var foretatt i den angrede avtalen. Han gjorde gjeldende at han hadde angreretten i behold da denne ble erklært, og han tilbakeviste at han hadde samtykket til førtidig oppstart med den virkning at angreretten gikk tapt. Helgeland Kraft Strøm AS anførte at klagers angrerett hadde gått tapt som følge av at han hadde samtykket til førtidig oppstart. Selskapet hevdet at det uansett hadde oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Helgeland Kraft Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.
Historikk:
25.08.2022 – Klager bestiller produktet «Variabel Kraft».
17.09.2022 – Klager bytter avtaleprodukt til «Espot».
22.09.2022 – Selskapet mottar varsel om leverandørbytte og avslutning av avtale.
02.10.2022 – Klager inngår ny avtale om «Espot» med selskapet gjennom telefonsalg.
07.12.2022 – Selskapet sender ut angrerettopplysninger.
21.12.2022 – Klager påberoper angreretten, men trekker tilbake angrerettutøvelsen.
22.12.2022 – Klager påberoper angreretten på nytt.
23.12.2022 – Klager fremsetter krav om tilbakebetaling.
Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i medhold av den angrede avtalen.
Partenes anførsler:
Klager krever fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalinger i avtaleperioden med grunnlag i angrerettutøvelse. Klager anfører at han hadde angreretten i behold da denne ble utøvd, og bestrider at han på noe tidspunkt ba uttrykkelig om førtidig oppstart. Han bestrider videre å ha samtykket til å betale for kostnadene for levert kraft ved angrerettutøvelse.
Klager viser til Forbrukerrådets og Forbrukertilsynets forståelse av angrerettloven.
Helgeland Kraft Strøm AS bestrider klagers krav. Selskapet viser til at han uttrykkelig ba om førtidig oppstart av kraftleveransen. Selskapet viser til at klager ved flere anledninger har inngått avtaler om kraftleveranser og at han hver gang har bekreftet å ha akseptert vilkårene. Selskapet viser til at klager ikke har gitt uttrykk for manglende kjennskap til angreretten. Det peker videre på at klager har stått fritt til å gå fra avtalen gjennom hele avtaleperioden.
Selskapet hevder å ha oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettsutøvelse. Hovedspørsmålet i saken er om klager har utøvd angreretten innen angrefristen
Slik det fremgår av sakshistorikken basert på det som er opplyst i saken, gjaldt det mellom partene en avtale om forvaltningsproduktet «Variabel Kraft» fra 25. august 2022 frem til klager 17. september 2022 byttet til produktet «Espot». Noen dager senere – 22. september 2022 – ble avtalen meldt avsluttet som følge av at klager byttet til en annen kraftleverandør. Partene inngikk så 2. oktober 2022 ny avtale om produktet «Espot» etter at selskapet tok kontakt med kunden over telefon og ga klager et rabattert tilbud på dette produktet.
Klager har gjort gjeldende at han med grunnlag i sin utøvelse av angreretten har krav på å få tilbakeført samtlige innbetalinger han har foretatt etter avtalen inngått 2. oktober 2022.
Et grunnvilkår for at klager skal ha krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger som ledd i et restitusjonsoppgjør etter angrerettsutøvelse, er at angreretten er gyldig utøvd og bindende.
Selv om ingen av partene har vært direkte inne på dette i sin argumentasjon, tar nemnda først stilling til om klager har utøvd angreretten i rett tid. Nemnda bemerker at den ikke er bundet av den nærmere argumentasjonen som en part fremfører til støtte for sitt standpunkt i saken.
Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått.
Basert på den fremlagte dokumentasjonen, legger nemnda til grunn at selskapet 7. desember 2022 sendte ut opplysninger om angrerett, og at opplysningene som ble gitt var tilstrekkelige til å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Dette innebærer at angrefristen løp ut 21. desember 2022, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd og § 6.
Klager sendte angremelding til selskapet på fristens siste dag, 21. desember 2022. Klager trakk imidlertid tilbake erklæringen noen timer senere samme dag, med følgende ordlyd:
«Hei, skulle ikke trykke send på den mailen, den skulle slettes.. den lå klar til sending etter dere sendte ut mailen først. Jeg vil trekke tilbake innholdet i mailen [smiley]
Ønsker ikke å avslutte avtalen med dere [smiley]»
Nemnda legger etter dette til grunn at angrerettsmeldingen 21. desember 2022 er uten rettsvirkning i saken, med grunnlag i at den uttrykkelig ble tilbakekalt av klager.
Påfølgende dag, 22. desember 2022, sendte klager likevel ny angremelding til selskapet. Med grunnlag i denne meldingen avsluttet selskapet kraftleveransen hans. Selv om selskapet ikke har gjort gjeldende at klager befant seg utenfor angrefristen da angreretten ble gjort gjeldende 22. desember 2022, har selskapet bestridt at klager har angrerett og rett til tilbakebetaling på annet grunnlag. Nemnda mener klager ikke hadde angreretten i behold da den ble utøvd 22. desember 2022, men da som følge av at klager angret utenfor angrefristen.
Som følge av at klager erklærte angrerett utenfor angrefristen, har klager i alle tilfeller ikke krav på tilbakeføring av foretatte betalinger i avtalen, jf. angrerettloven § 26. At avtalen opphørte med grunnlag i klagers erklæring 22. desember 2022, endrer ikke dette. Det er etter nemndas syn en forutsetning for at klager skal ha krav på tilbakebetaling etter angrerettloven § 26 første jf. andre ledd, at angreretten er gyldig og rettidig utøvd.
Nemnda bemerker at selskapet i sin argumentasjon har vært inne på at klager skal ha samtykket til førtidig oppstart av kraftleveransen, jf. angrerettloven § 19, og nemnda forstår selskapet dithen at retten til tilbakebetaling på det grunnlag har gått tapt. Selv om det ikke er nødvendig å gå inn på dette ut fra det syn nemnda har i saken, bemerker den at det også slik angrerettloven § 19 lød da avtalen ble inngått i denne saken, var det krav om at forbrukeren «uttrykkelig» må be om førtidig oppstart. Tilsvarende krav om slik uttrykkelig anmodning både følger – og fulgte – av angrerettloven § 26 andre ledd bokstav b. Det er i denne saken ikke tilstrekkelige holdepunkter for at klager har fremsatt noen slik uttrykkelig anmodning.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 21. oktober 2024
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
Comments