Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for påslag tilsvarende strømstøtten. Klager bestred at selskapet hadde grunnlag for å legge til påslag tilsvarende den statlige strømstøtten på fastprisavtalen og krevde strømstøtten utbetalt. Klager anførte at han verken hadde mottatt varsel om eller samtykket til påslaget. Aurland Energiverk AS opprettholdt påslaget under henvisning til kommunestyrets vedtak om å innføre et tilleggsbeløp svarende til strømstøtten. Selskapet hevdet at klagers avtale ble omfattet av vedtaket da den ble fornyet i 2023. Klager ble enstemmig gitt medhold.
Aurland Energiverk AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for påslag tilsvarende strømstøtten.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6 og avtaleloven §§ 36 og 37.
Historikk:31.01.2023 – Selskapet utsteder omtvistet faktura. 19.12.2022 – Selskapet hevder å ha varslet klager om innføring av påslag tilsvarende strømstøtten. Krav: Klager bestrider selskapets krav om påslag tilsvarende strømstøtten. Partenes anførsler: Klager hevder at selskapet har fakturert ham i strid med fastprisavtalens vilkår ved å legge til det omtvistede påslaget. Han viser til at han er blitt pålagt å tilbakebetale strømstøtten fra staten. Klager anfører at han ikke har mottatt varsel om endringen og at han i alle tilfeller ikke har samtykket til den. Aurland Energiverk AS opprettholder det bestridte påslaget under henvisning til kommunestyrets vedtak. Selskapet viser til at det er kommunestyret som fastsetter kraftprisen for deres kunder, og at det i desember 2022 vedtok innføring av et tilleggsbeløp tilsvarende den statlige strømstøtten. Selskapet viser til at klagers avtale, da den ble fornyet i 2023, ble omfattet av vedtaket.
Selskapet anfører at det varslet kundene sine om vedtaket per e-post og på hjemmesidene deres.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for et tilleggsbeløp på fastprisavtale tilsvarende den statlige strømstønaden. Spørsmålet er om Aurland Energiverk AS kunne innføre en tilleggskostnad som svarte til det kunden ville mottatt i strømstøtte i avtalen.
Slik saken er opplyst inngikk partene i desember 2022 avtale om fastpris på 40 øre/kWh for perioden 01.01.2022 til 31.12.2023 i form av produktet «1 års FASTPRISAVTALE». Ved første fakturering i 2023 oppdaget klager at det var lagt til en tilleggskostnad kalt «Påslag tilsvarande straumstøtte» i fakturaspesifikasjonen. Påslaget har bakgrunn i at Aurland Energiverk AS – som videreselger konsesjonskraft fra Aurland kommune – med grunnlag i vedtak i kommunestyret i desember 2022 innførte et tilleggsbeløp for den enkelte kraftkunde tilsvarende den statlige strømstøtten med virkning fra januar 2023. Selskapet har anført at det er kommunestyret som fastsetter kraftprisen for deres kunder med grunnlag i konsesjonsordningen, og at det som videreselger av konsesjonskraften må innrette seg etter kommunestyrets vedtak og avtalen med kommunen.
Spørsmålet for nemnda er om klager er forpliktet til å betale det omstridte påslaget.
Selskapet har opplyst at samtlige kunder 19.12.2022 ble bedt om å inngå nye avtaler basert på kommunestyrets vedtatte kraftpriser for 2023. Selskapet har videre anført at det samtidig ble informert om det omstridte tilleggsbeløpet. Klager har bestridt å ha mottatt slikt varsel, og har i alle tilfeller bestridt å ha samtykket til dette.
Nemnda finner det ikke avgjørende hvorvidt innføringen av tilleggsbeløpet er varslet eller akseptert av klager, idet den finner at vilkåret i alle tilfeller må settes til side med grunnlag i avtaleloven § 36.
Strømstøtteordningen er en midlertidig offentlig stønadsordning med hjemmel i strømstønadsloven. Etter strømstønadsloven § 4 første ledd har en nettkunde med egen strømmåler og som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos nettselskapet, rett til stønad etter ordningen. Stønaden utmåles ut fra faktiske markedspriser, uavhengig av hvilket kraftleveringsprodukt kunden har avtale om med sin kraftleverandør. Stønaden utbetales til nettselskapene, som deretter godskriver kunden ved avregningen av nettleien. Der kraftleverandøren foretar gjennomfakturering av nettleien, skal kraftleverandøren etter § 3 tredje ledd sikre at stønadsbeløpet tilfaller kunden ved faktureringen, eventuelt ved motregning mot skyldig beløp for kraftleveransen. Kunden har i slike situasjoner følgelig krav på å enten få kreditert eller å få utbetalt strømstønaden. Strømstøtten er følgelig nettkundens midler, og er ikke et beløp som kraftleverandøren er berettiget til å beholde, annet enn som ledd i et motregningsoppgjør mot skyldig kraftleveranse som ledd i gjennomfakturering.
Slik nemnda ser på saken, innebærer påslaget at selskapet har innført et variabelt påslag som ikke bare fratar avtalen sitt preg av en fastprisavtale i strid med det som er det avtalte, men som i praksis innebærer at kraftleverandøren inndrar de beløp kunden har krav på som nettkunde fra Sygnir AS etter den statlige strømstønadsordningen. Selv om fastprisavtalen er inngått på rimelige prisvilkår isolert sett, er nemnda av den klare oppfatning at påslaget til Aurland Energiverk AS er urimelig etter sitt innhold etter avtaleloven § 36.
Nemnda understreker at dets syn ikke er avhengig av om det i det enkelte avtaleforhold er praktisert gjennomfakturering eller ikke, når det – som i denne saken – er en klar og tydelig sammenheng mellom vilkårene for salg av kraft og den strømstønaden kunden har krav på.
Selskapet har vist til at vilkåret har sin bakgrunn i vedtak fra kommunestyret i Aurland. Selv om dette ikke har betydningen for rimelighetsvurderingen, finner nemnda grunn til å reise spørsmål ved om vedtaket er innenfor rammen av skjønnsfriheten i vannfallsreguleringsloven § 19 første ledd siste punktum og vassdragsreguleringsloven § 22 første ledd siste punktum. Nemnda legger til grunn at denne skjønnsfriheten ikke er uten begrensninger. Det fremgår av begrunnelsen for vedtaket slik dette er gjengitt i innklagedes tilsvar, at det bygger både på bekymring over de virkninger strømkompensasjonsordningen får for samlet strømforbruk, og på at formålet med å «tilbakeføre» strømkompensasjonen til kommunen også er å «motverke trekket på rammetilskotet som kommunen vil få i 2023» som, slik nemnda forstår dette, har sammenheng med kommunens kraftinntekter. Dersom kommunen mener de samlede vilkår kundene står overfor når det gjelder kraftleveranse og nettleie er for gunstige, eller at statlige trekk på rammetilskudd er urimelige, tilsier alminnelige saklighetshensyn at kommunen setter en høyere fastpris fremfor å inndra kundenes strømkompensasjon, slik vedtaket går ut på.
Klager er etter dette ikke forpliktet til å betale det omstridte påslaget.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 16. desember 2024
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
Comments