Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Klager krevde tilbakeført samtlige innbetalinger etter den angrede avtalen med grunnlag i at han hevdet å ha hatt angreretten i behold. Klager viste til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven. Fortum Strøm AS bestred klagers krav under henvisning til at angrefristen var utløpt. Selskapet hevdet å ha gitt de opplysninger som det skulle i forbindelse med avtaleinngåelsen. Klager ble gitt medhold under dissens.
Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.
Historikk:
14.09.2022 – Partene inngår avtale. Klager mottar bestillingsbekreftelse.
17.10.2022 – Klager avslutter avtalen.
27.12.2022 – Selskapet anfører at den utvidede angrefristen utløp denne datoen.
07.01.2023 – Klager fremsetter krav om tilbakebetaling.
Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i medhold av den angrede avtalen, beregnet til kr 3702,64 eks. forsinkelsesrenter.
Partenes anførsler:
Klager bestrider betalingsplikt for påløpte kostnader ved strømavtalen med grunnlag i at selskapet misligholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven. Klager anfører at han ikke på noe tidspunkt mottok opplysninger om angrerett på varig medium og viser til at selskapet bare ga slik informasjon gjennom en hyperlenke på avtaletidspunktet. Han anfører at han som følge av det hadde angreretten i behold da avtalen ble avsluttet og at han dermed har krav på fullstendig tilbakebetaling
Fortum Strøm AS avviser klagers krav under henvisning til at selskapet hevder å ha gitt de opplysninger som det er forpliktet til etter angrerettloven. Selskapet viser til opplysningene som ble sendt ut i forbindelse med bestillingen. Selskapet anfører at klager uansett befant seg utenfor den utvidede angrefristen da angreretten ble påberopt 7. januar 2023.
Selskapet viser til at avtaleforholdet ble avsluttet av klager få måneder etter avtaleinngåelsen.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett. Saken reiser særlig spørsmål om oppsigelse ved leverandørbytte kan anses som erklæring om utøvelse av angrerett, om angreretten i så fall var i behold, og om klager har krav på tilbakebetaling.
Slik saken er opplyst inngikk partene avtale 14. september 2022. Klager sa opp denne avtalen 17. oktober 2022 da klager byttet kraftleverandør. Klager har, på samme måte som i sakene 23-354 og 23-356, gjort gjeldende angrerett i ettertid, og har fremsatt krav om at selskapet tilbakefører alle betalinger foretatt i denne avtalen.
Ved avgjørelsen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – har kommet til at klager gis medhold.
Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt på første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått.
Slik flertallet forstår selskapet, gjør det gjeldende at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h er overholdt, slik at det ikke var grunnlag for noen utvidet angrefrist.
Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h pålegger den næringsdrivende «på en klar og
forståelig måte» å gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. På det tidspunktet denne avtalen ble inngått, fulgte det av lovens ordlyd at den næringsdrivende også – på en klar og forståelig måte – må opplyse forbrukeren om at det forelå angreskjema. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. § 7.
Spørsmålet er derfor om selskapet har godtgjort at det oppfylte sin opplysningsplikt før avtale ble inngått. Slik saken er opplyst gjør ikke selskapet gjeldende dette, men det viser til at selskapet etter at klagers bestilling ble mottatt, sendte ut en e-post med bestillingsbekreftelse
14. september 2022. I denne bekreftelsen lå det en hyperlenke til selskapets opplysninger om angrerett samt lenke til angreskjema.
Flertallet kan ikke se at selskapet ved utsendelsen av bestillingsbekreftelsen i ettertid har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h på en klar og forståelig måte, med den virkning at 14-dagersfristen etter angrerettloven § 21 fjerde ledd ble utløst. Som nevnt opplyser selskapet at avtalevilkårene og opplysninger om angrerett fremgikk av bestillingsbekreftelsen gjennom hyperlenke. Flertallet påpeker at det ved bruk av hyperlenker ikke lar seg bekrefte hvilke opplysninger som det den gangen ble lenket til, se nærmere om dette i sak 23-011 flg. mot Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023, samtidig som det uansett ikke er grunn til å se det slik at opplysningene er gitt «på en klar og forståelig måte», jf. angrerettloven § 8 første ledd innledningsvis.
Flertallet mener derfor at den utvidede angrefristen etter § 21 tredje ledd får anvendelse i saken. Flertallet kan heller ikke se at selskapet på noe senere tidspunkt har godtgjort at opplysningene etter § 8 første ledd bokstav h ble meddelt klager med den virkning at 14-dagerfristen etter § 21 fjerde ledd begynte å løpe. Klagers angrefrist hadde derfor ikke utløpt da han viste til sin angrerett ved henvendelsen til selskapet i januar 2023.
Selskapet har i tilsvaret til nemnda vist til at klager var for sent ute «til den utvidete angreretten hos oss i Fortum», som angivelig utløp 27. desember 2022. Flertallet kan ikke se noe rettslig grunnlag for denne fristen, så lenge selskapet ikke har ført bevis for at denne fristen har grunnlag i angrerettloven § 21 fjerde ledd med bakgrunn i at selskapet før dette ga kunden de opplysninger som kunden skulle ha etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.
Selskapet har videre gjort gjeldende at klagers angrerett var falt bort med grunnlag i at klager hadde avsluttet avtaleforholdet ved leverandørbytte 17. oktober 2022.
Saken reiser på dette punkt de samme spørsmål som sak 23-354 og sak 23-356, som også er avgjort i dag. Flertallet finner – som i sak 23-356 – å vise til sin begrunnelse i sak 23-354 som dekkende også for sitt syn i denne saken. Når det gjelder det generelle spørsmålet om angreretten har falt bort for en avtale som er avsluttet ved leverandørbyttet, må dette avgjøres ut fra en tolkning av angrerettloven § 22 bokstav c. Flertallet finner det mest nærliggende at angreretten ikke har falt bort i en slik situasjon uten at tilleggsvilkårene i bestemmelsen er oppfylt, men tar ikke endelig stilling til dette. Flertallet bemerker likevel at det er ingen holdepunkter for at tilleggsvilkårene i § 22 bokstav c er oppfylt i denne saken.
Det avgjørende for flertallet i denne saken er – som de to andre sakene – at klagers bytte av kraftleverandør i alle tilfeller må anses som en «annen utvetydig erklæring» etter angrerettloven § 20 andre ledd. Flertallet viser her til sin begrunnelse i sak 23-354.
Flertallet finner etter dette at klagers leverandørbytte den 17. oktober 2022 må anses som en utøvelse av angreretten. Når det gjelder erklæringen som ble sendt av klager 7. januar 2023, får denne ikke virkning som en angreretterklæring, men som et påkrav på de krav klager oppnådde som følge av angrerettsutøvelsen ved leverandørbyttet, se sak 23-354.
Når det gjelder rettsvirkningene av at angreretten er utøvd i rett tid, viser flertallet – som i sak 23-354 – til sin begrunnelse i sak 23-011 flg. mot Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023. Flertallet forstår sammenfatningsvis angrerettloven § 26 andre ledd, sammenholdt med § 24 første ledd, dithen at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves og den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h,
og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. Dette gjelder både
fakturert og ikke-fakturert forbruk. Der betaling har funnet sted, skal innklagede
tilbakeføre betalingene, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Der forbruket ikke er betalt, skal
betalingskravet frafalles. Kundens strømkompensasjon basert på forbruket skal under ingen omstendighet trekkes inn i oppgjøret.
Videre har klager rett på forsinkelsesrenter av tilbakebetalingskravet etter forsinkelsesloven § 2. Angrerettloven § 24 andre ledd angir forfallstidspunktet til 14 dager etter at melding om utøvelse av angreretten kom frem til selskapet. Flertallet mener likevel at klager i en situasjon som den foreliggende får påkravregelen i § 2 anvendelse, og viser til sin begrunnelse i blant annet sak 22-1539. Påkrav på tilbakebetalingskravene ble først sendt ved klagers erklæring som ble sendt 7. januar 2023. Klager har derfor krav på forsinkelsesrenter fra 30 dager etter at dette påkravet ble sendt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2.
Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Ingebrigtsen og Lima – har lagt til grunn en annen forståelse enn flertallet, og viser som i sak 23-356 til sin begrunnelse i sak 23-354.
Mindretallet finner det for det første klart at en kunde ikke kan erklære angrerett for en avtale som er avsluttet. For det andre er det mindretallets syn at ikke enhver tidligere fremsatt oppsigelse kan anses som en utøvelse av angreretten. Mindretallet mener at det i saken her ikke foreligger omstendigheter som tilsier at klager mente å utøve angreretten da han byttet kraftleverandør i 2022. Klager har derfor etter mindretallets syn ikke gitt nødvendig angremelding etter angrerettloven § 20. Mindretallet fremhever – som i sak 23-354 – at en kunde ikke kan påberope angrerett for avtaler som ble avsluttet tilbake i tid bare fordi kunden i ettertid har fått kunnskap om angreretten. En slik adgang vil etter mindretallets syn legge til rette for illojal utnyttelse av reglene.
Slik mindretallet ser på saken er det ikke nødvendig for mindretallet å gå inn på de øvrige spørsmål saken reiser, herunder om klager har rett til tilbakeføring av foretatte betalinger under avtalen.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 21. oktober 2024
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
Comments