Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder krav om erstatning etter hendelse i nettet.
Regelverk:
Standard Nettleieavtale § 14.
Historikk:
11.03.21 – Hendelse i nettet.
Krav:
Klager krever utgifter til reparasjon av varmepumpe dekket. Klager krever også utgifter til økte strømutgifter og utgifter til vedfyring dekket. Totalt kr. 61 250.
Partenes anførsler:
Klager hevder at han led et økonomisk tap som følge av driftsforstyrrelse i nettet den 11.03.21. Driftsforstyrrelsen førte til at klager fikk problemer med varmepumpen og klager kontaktet derfor installatør. Klager opplyser at han i tillegg til den direkte kostnaden for reparasjon av varmepumpen også har hatt et vesentlig større strømforbruk samt at klager måtte fyre vesentlig mer med ved. Da det var lang leveringstid på deler fra varmepumpeprodusenten, fikk klager i tillegg økte kostnader frem til varmepumpa ble reparert.
Klager anfører at han tidligere har meldt fra til nettselskapet om at det er flere høye trær som står langs linjen og at han frykter at disse kan falle ned og skade nettet. Klager viser også til en hendelse den 11.02.18, hvor det var strømbortfall i over ett døgn.
Klager viser blant annet til forbrukerkjøpsloven, forarbeidene til forbrukerkjøpsloven og Rt-2004-675, og hevder at vilkårene for ansvarsfritak ikke er oppfylt. Klager anfører at det ikke var snakk om noen naturkatastrofe eller forhold av ekstremvær. Det var vanlig vintervær med tung, bløt snø. Klager mener at nettselskapet hadde objektivt sett påvirknings- eller kontrollmuligheter. Klager påpeker at det er nettselskapet som har ansvaret for å holde linjen tilstrekkelig ryddet. Klager hevder at det er innenfor nettselskapets kontroll og mener at nettselskapet har hatt mulighet til å forhindre mangelen, ved grundigere rydding langs linjen og/eller kontroll ved anlegget. Hadde det aktuelle treet vært ryddet, ville ikke skaden inntruffet.
Klager krever utgifter til reparasjon av varmepumpe dekket. Klager krever også utgifter til økte strømutgifter og utgifter til vedfyring dekket.
Agder Energi Nett AS (AEN) viser til at det oppstod en driftsforstyrrelse i nettet som forsyner klagers anlegg den 11.03.21. Det var en tretopp utenfor ryddebeltet som hadde knekt grunnet våt snø og vind. Tretoppen hadde kilt seg opp ned i stolpen og skadet lavspentlinjen. Tretoppen falt på lavspent forsyningsledningen til klagers to anlegg. Dette medførte videre at en av tre faser røyk av. Klager fikk halv spenning mellom to av fasene i perioden til klager selv koblet ut et av eller begge anleggene. AEN påpeker at ingen andre kunder på trafokretsen ble berørt av hendelsen.
AEN anfører at de har nyryddet den aktuelle strømlinjen i 2021. Denne linja var en del av et større prosjekt. Forrige gang denne linjen ble ryddet var i 2015. AEN hevder at det ikke er noe som indikerer at de har forsømt linjerydding. AEN anfører at de har gjort det som nettselskapet kunne gjøre for å unngå hendelsen. AEN mener at de ikke kunne oppdaget mangelen eller kunne hatt kontroll over at den aktuelle tretoppen utenfor ryddebeltet falt på den aktuelle linjen. AEN hevder at de ikke kan se at AEN med ytterligere tiltak i nettet ville ha kunnet unngå at slike feil kunne oppstå. Feilen kunne heller ikke vært unngått eller overvunnet med hjelp av større ryddebelter.
AEN viser til klagers anførsel om at AEN skal holdes ansvarlig for kostnader i forbindelse med fyring i påvente av deler fra varmepumpeprodusent og anfører at dette er en urimelig kostnad å pålegge nettselskapet og at klager har en tapsbegrensningsplikt.
AEN viser til at de alltid vurderer om det er akutt fare for at trærne kan skape lavspentnettet og kostnaden dekkes av AEN.
AEN viser til at hele Agder ble rammet av ekstremt uvær i perioden 15-13. januar og 9-18. februar 2019. Værsituasjonen medførte mange feil i strømnettet. I etterkant av denne hendelsen har AEN gjennomført mange ulike tiltak for å unngå at slike hendelser kan gjenta seg.
AEN avviser erstatningsansvar.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder krav om erstatning etter hendelse i nettet.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.
For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.
Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på innklagede. Innklagede må således sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor deres kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.
I denne saken er det uomtvistet at skadens årsak er en tretopp som hadde knekt grunnet våt snø og vind. Tretoppen falt på lavspent forsyningsledning tilhørende klagers anlegg.
Spørsmålet er følgelig om hendelsen er innenfor selskapets kontrollsfære, herunder om det er grunnlag for å bebreide nettselskapet for uaktsomme handlinger eller unnlatelser. I dette tilfellet om det har vært mangelfull linjerydding som har ført til klagers skade.
Nettselskapenes ryddebelte ble vurdert i dom fra Høyesterett HR-2022-192-A avsnitt 76 og 77:
"Det avgjørende er at trefallet var en skadeårsak som objektivt sett lå innenfor det selskapet kunne påvirke og kontrollere. Selskapet hadde flere mulige handlingsalternativer som ville ha forhindret skaden (…) I hvilken utstrekning ledningsnettet skal sikres mot trefall, beror på en løpende vurdering som ligger hos nettselskapet, og det er på det rene at det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å sikre hele ledningsnettet mot enhver skade som følge av trefall. At selskapet ut fra egne risikovurderinger beslutter ikke å gjennomføre sikringshogst eller traséutvidelse som hindrer fall av nærstående trær i et område, gir imidlertid ikke grunnlag for å anse skadeårsaken for å ligge utenfor selskapets kontroll, dersom risikoen materialiserer seg og fører til skade."
Ut fra foreliggende opplysninger, kan nemnda ikke se at Agder Energi Nett har godtgjort at årsaken til skaden lå utenfor deres kontroll, samt at det ikke med rimelighet kunne ventes at Agder Energi Nett gjorde ytterligere grep for å unngå eller overvinne følgende av denne situasjonen. Agder Energi Nett har ikke godgjort at de praktiske og realistiske kontrollmulighetene er uttømt. Etter nemndas syn ligger derfor hendelsen innenfor selskapets kontrollsfære.
Klager har fremsatt flere ulike krav. For det første et krav om at økte strømutgifter dekkes. For det andre et krav om at utgifter til vedfyring dekkes. For det tredje et krav om at utgifter til reparasjon av varmepumpa dekkes.
Etter nettavtalens § 13-4 begrenses erstatning til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet.
Den første tapsposten gjelder økte strømutgifter. Nemndas flertall – nemndas leder og bransjerepresentantene - kan ikke se at det er tilstrekkelig årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og disse kostnadene.
Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – mener tapet ikke er tilstrekkelig dokumentert.
Den andre tapsposten gjelder utgifter til vedfyring. Klager har ikke dokumentert dette kravet, og nemnda har dermed ikke et forsvarlig grunnlag for å utmåle en erstatning.
Hva gjelder klagers krav om utgifter til reparasjon av varmepumpen er nemnda delt i synet.
Flertallet – lederen og bransjens representanter – har vurdert det slik:
En «væske til vann» varmepumpe er vanligvis utstyrt med forskjellige vern for å hindre skade på varmepumpen som følge av feil ved strøm/spenning, både ved for lav eller for høy spenning, samt ved fasebortfall m.v. Videre vil det også være behov for termisk vern på «væske til vann» varmepumper slik at den kobles ut dersom den blir for varm.
Det at en fase kan falle ut er ikke uvanlig og må påregnes fra tid til annen. Dette kan skyldes feil i både eksternt nett og kundens eget interne nett, f.eks ved kontaktfeil, brudd, sikringsfeil m.v. Det er naturlig at det finnes forskjellige sikkerhetsanordninger på slike maskiner som hindrer skade som følge av feil ved strøm/spenning, både ved for lav eller for høy spenning, samt ved fasebortfall m.v.
I denne saken er det opplyst i Skaderapporten at
«Feilkode fra varmepumpe er mangel på fase og overstrøm. Det er kontrollert at alle 3-faser inn på kompressoren er i orden. Det mistenkes at det er dårlig kontakt eller mangel på en fase inne i kompressoren. Kompressoren er hermetisk lukket og kan ikke kontrolleres. Vi kan ikke med sikkerhet fastslå skadesårsak, men sannsynlig skadesårsak er mangel på en fase på strømnettet. For å få varmepumpen tilbake i drift må det byttes kompressor.»
Videre er det opplyst at dette er en DVI (Dansk varmepumpe industri), 40 kW frekvensregulert væske-vann varmepumpe. Danfoss frekvensomformer og kompressor. Videre er det opplyst at Danfoss frekvensomformer skal være utstyrt med vern. Klager har opplyst at det er usikkert om vern har fungert som det skulle når skaden oppstod.
Flertallet legger til grunn at en 40 kW væske til vann varmepumpe er en kostbar installasjon som bør være utstyrt med vern som kobler varmepumpen bort fra nettet dersom en fase faller ut, slik at pumpen ikke skades ved fasebortfall. Dersom varmepumpen var utstyrt med vern, og det hadde fungert som tilsiktet, hadde varmepumpen ikke blitt skadet som følge av fasebortfallet.
Flertallet ser det slik at skaden mest sannsynlig ikke ville oppstått dersom varmepumpens vern mot fasebortfall hadde fungert, og at det dermed ikke er rettslig årsakssammenheng mellom fasebortfallet og tapet.
Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – viser til at nettselskapet er erstatningsansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelser eller mangler ved nettytelsen, jf. standard nettleieavtale § 13-1. Videre må det foreligge årsakssammenheng mellom tapet og kontraktsbruddet for at AEN skal kunne bli ansvarlige, jf. standard nettleieavtale § 13-1, og tapet må ikke være for fjernt og avledet, jf. § 13-4.
I dette tilfellet foreligger det et dokumentert tap og det foreligger et ansvarsgrunnlag (kontrollansvar).
Spørsmålet er om det foreligger årsakssammenheng mellom faseutfallet og skadene på varmepumpa. Klager har anført at årsaken til tapet er faseutfallet/feil ved strømleveransen og at dette ikke er omtvistet. AEN har ikke bestridt at det foreligger årsakssammenheng. Dersom AEN med sin fagkunnskap skulle mene at det ikke var sannsynliggjort en årsakssammenheng enten faktisk eller rettslig, burde selskapet ha imøtegått dette. Sammenfallet i tid mellom faseutfallet og feilen på varmepumpa, varmepumpas feilmelding som oppgav fasefeil som årsak og skaderapporten fra Lister Kjøl og Varmeservice som oppgir mangel på fase på strømnettet som en sannsynlig skadeårsak, trekker samlet i retning av at det foreligger årsakssammenheng. Mindretallet legger derfor til grunn at faseutfallet mest sannsynlig var en nødvendig årsak til skadene på varmepumpa, og mindretallet kan ikke se at dette tapet er så fjernt eller avledet at AEN ikke med rimelighet kunne ha forutsett dette som en mulig følge av det aktuelle kontraktsbruddet.
Mindretallet kan heller ikke se at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at klager kunne begrenset tapet ved å treffe rimelige tiltak, jf. § 13-5 i standardavtalen. I den forbindelse vises det til at tapsbegrensningsplikten normalt inntrer etter at kontraktsbruddet er et faktum. Det er heller ikke holdepunkter i saken for at klager eventuelt skal ha medvirket til skaden ved egen skyld. Det vises til at varmepumpa var installert av fagfolk.
Mindretallets konklusjon er at AEN er ansvarlig for å erstatte klagers kostnader for å utbedre skadene på varmepumpa (kr. 56 250), jf. standardavtalen § 13-1 jf. 13-4.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er avsagt under dissens.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 14. mars 2022
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
