Sak: 08-02 Klage vedrørende forbruk - stenging – Hafslund Nett AS

Fra avlesning i desember 1996 til avlesning i januar 2006 ble forbruket stipulert. Klager tilbakeviste etterfakturert krav i faktura datert 04.07.07 på kr 224.827,05. Klager bestred det fakturerte forbruket og hevdet et langt lavere forbruk på ca 800 – 1000 kWh/år. Klager hadde etterspurt hvilke år kravet gjaldt for ut i fra at det var opplyst at kravet av systemtekniske årsaker var fordelt over perioden 2003 til 2006, mens det samtidig var opplyst at forholdet gikk tilbake til 1996. Klager pekte på at foreldelsesfrist for pengekrav var tre år. Innklagede viste til at de ikke hadde fått tilgang til klagers måler. Fram til 1999 leste innklagede av hos kundene, men de oppnådde ikke tilgang til klagers måler og fikk heller ikke svar på sin oppfordring til klager om selv å lese av. Fra 1999 ble selvavlesning innført. Innklagede etterfakturerte ut i fra klagers avlesninger. Fakturaen gjaldt for lite fakturert forbruk i perioden fra 12.12.96 til 17.01.06 for et levert volum som tidligere ikke var fakturert. Innklagede viste til Lov om foreldelse av fordringer § 10 og anførte at de hadde vært forhindret fra å innhente måleverdier og fra å fakturere korrekt samt fra å foreta kontroll av måleren. Anlegget ble stengt 12.11.07 og åpnet 14.11.07 etter mottatt legeerklæring, men ville bli stengt igjen dersom betaling ikke skjedde.

På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den 12.12.96 og 17.01.06. Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden.

I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2.

Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk.

Etter at selvavlesning ble innført i 1999, burde innklagede etter nemndas vurdering i løpet av 2001 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Nemnda var videre av den oppfatning at innklagede burde ha skaffet seg bedre kunnskap og gjort rimelige undersøkelser for å få innhentet måleravlesninger og derved begrenset sitt tap. Nemnda var av den oppfatning at disse forhold avskar nettselskapets rett til å avregne og etterfakturere forbruket.

Nemnda la til at kravet i tillegg var foreldet i henhold til § 2 i Lov om foreldelse av fordringer. Nemnda la til grunn at vanlig treårs foreldelsesfrist kunne vært anvendt i denne saken om den ikke var felt av innklagedes manglende undersøkelser og informasjon. Nemnda bemerket at tilleggsfristen på inntil 10 år regnes fra det tidspunkt skyldneren fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om fordringen. I dette tilfellet burde innklagede ha skaffet seg kunnskap om fordringen på et langt tidligere tidspunkt, jf ovenfor. Nemnda anbefalte at etterfakturert krav på kr 224.827,05 mot klager frafalles. Enstemmig uttalelse.

Oslo, 19. mai 2008