Tvist om etterfakturering. Feil i automatsk overføring av måleverdier i bolig. 50% av virkelig forbruk var avregnet i perioden 04.01.05 – 17.12.07.
Klager påberopte seg aktsom god tro og viste til at det ved oppstart av prosjektet ble kontrollert at fjernovervåking av måleverdier stemte med avleste verdier. Han brukte leiligheten lite og sparte på strømmen og grunnet sin livsstil hadde han meget god grunn til å forvente et fall i forbruket og han ble veldig overrasket da han fikk krav om etterfakturering. Boligen ble i perioder kun brukt som hjemmekontor. Klager viste til at målingene etter noe tids testing viste korrekt og innklagede ga ham beskjed om å slutte å sende inn manuelt avleste skjemaer. Klager undret seg over at målingene så skulle ha begynt å vise feil. Videre at innklagede på tre år ikke hadde kontrollsystemer som kunne fange opp eventuelle feil. Klager avviste krav om etterfakturering.Innklagede viste til at feilen hovedsakelig kunne tilskrives svikt i kommunikasjonen mellom klagers strømmåler og innklagedes innsamlingssystem. Innklagede mente klager burde ha reagert på det store avviket i forbruket, og avviste aktsom god tro hos klager. Siden klager var villig til å prøve ut ny teknologi, ville innklagede halvere kostnadene for nettleie og strøm uten offentlige avgifter for omtvistet periode for å kompensere for de ulemper feilen hadde medført.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet kreve etterbetaling for den tid målerfeilen kan ettervises. De måleverdier som i henhold til § 6-3 og 6-5 avleses av nettselskapets måleutstyr danner grunnlaget for nettleie og energiforbruk i målepunktet og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.
I spørsmålet om kunden var i aktsom god tro delte nemnda seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, nemndas leder og forbrukernes representanter, var av den mening at klager var i aktsom god. Flertallet la vekt på at han fikk beskjed om ikke lenger å lese av måleren idet utstyret var testet og funnet i orden. Nemnda anså i tillegg forbruket til å være så lavt at klager ikke hadde grunn til å reagere på regningene.
Nemndas mindretall, bransjens representanter, var av den mening at klager ikke kan ha vært i aktsom god tro. Mindretallet la vekt på at klager ikke hadde redusert sitt forbruk og derfor burde ha reagert på lavere regninger.
På bakgrunn av flertallets vurdering fant nemnda å anbefale at klager ikke etterfaktureres for perioden 04.01.05 – 17.12.07.
Dissens.
Oslo, 1. september 2008