Saken gjelder tvist om etterfakturert forbruk for perioden 24.01.07 - 26.05.10.
Regelverk
Standard Nettleieavtale § 5-2.
Historikk
Kundeforhold opprettet i 2004
Klager har stått på leveringsplikt fra 28.12.06
Avlest 24.01.07 og 26.05.10
I mellomliggende periode har det vært stipulert
Måleren er ikke kontrollert
Krav
Klager avviser etterfakturert forbruk.
Partenes anførsler
Klager hevder det er usannsynlig og praktisk umulig å bruke så mye strøm som målt. Klager har vært forberedt på å betale et eventuelt etterslep pga manglende avlesninger, men at etterfakturert forbruk er så ekstremt høyt, kan ikke være riktig. Klager mistenker at noe kan ha skjedd med måleren, eventuelt kulde, siden avlesningen var så høy i 2010. Klager tror ikke måleren har vært feilavlest.
Klager viser til at avlesninger fra mai til oktober 2010 stemmer helt med det som har vært normalforbruket fra før den bestridte perioden.
Klager mener at forbruket for 2005 kan legges til grunn for beregning i omstridt periode.
Innklagede viser til at de har sendt årlige avlesningskort 2008, 2009 og 2010 og separate standardbrev med oppfordring om måleravlesning i mai 2009 og 2010. Innklagede mottok målerstand 53146 per 26.05.10. Denne avdekket at tidligere beregnet forbruk var for lavt i forhold til faktisk forbruk.
Stipulert forbruk i omtvistet periode var beregnet iht. justert innmatingsprofil.
For lite fakturert forbruk utover tre år er avskrevet som foreldet. I tillegg er 5 300 kWh avskrevet pga beregningsfeil.
Innklagede anser klagers årsforbruk på ca 15 500 kWh/år for å være normalt for boligen. Klagers faktureringsmønster er fra 2010 endret iht. forskrift for forbruk over 8 000 kWh/år.
Innklagede tilbakeviser påstand om at det er praktisk umulig å bruke det etterfakturerte forbruket.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder tvist om etterfakturert forbruk.
På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at strømforbruket er korrekt avlest 24.01.07 og 26.05.10. Mellom disse datoer er forbruket stipulert.
I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2.
Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Sen oppfølging vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk.
Nemnda legger til grunn at innklagede har fulgt opp sin plikt ved utsendelse av årlige avlesningskort og separate standardbrev. Nemnda legger videre til grunn at det ikke var sannsynliggjort feil ved måleren. Når det ikke er sannsynliggjort feil på måleren, og det målte forbruket representerer et påregnelig forbruk, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemnda kan ikke se at et lavere forbruk er sannsynliggjort i dette tilfellet. Nemnda kan heller ikke se at det målte forbruket er upåregnelig.
I og med at det ikke er påvist feil med måler eller ved strømnettet, og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt.
Ut i fra dette finner nemnda ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Forbrukernes representanter ønsker å peke på viktigheten av at energiselskap tydelig og lettfattelig opplyser sine kunder som står på leveringsplikt om at de bør skaffe seg en ordinær kraftleverandør samt om konsekvensene om kundene ikke skaffer seg en kraftleverandør.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Oslo, 30. mai 2011
Einar Kaspersen, leder Christine Otterstad, Forbrukerrådet Marius R. Johnsen, Forbrukerrådet Ivar Lingaas, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
