Saken gjelder uenighet vedrørende forbruk på måler og fakturering av forbruket.
Regelverk
Standard nettleieavtale §5
Historikk
Mars 2008: Kunde flytter inn i bolig. Måler avleses.
11.12.08: Kunde leser av måler.
Mars 2010: Innklagede skifter måler og måler avleses. Kunde etterfaktureres.
16.06.10: Måler sendes til kontroll. Måler godkjennes.
Krav
Klager krever reduksjon i det etterfakturerte krav på grunn av at det må ha vært feil på gammel måler.
Partenes anførsler
Klager flyttet inn i bolig mars 2008. Måler ble avlest og målerstand sendt inn. Klager leste av strømmen 11.12.08 og mottok faktura med forventet forbruk. Kunden påpeker at han dessverre ikke leste av måler i desember 2009, men at han antok at innklagede kunne stipulere forbruk. Klager regnet med at forbruket var nokså likt som før. Fakturaene han mottok var basert på et forbruk på ca. 30 000 kWh. I mars 2010 kom tekniker fra strømselskapet og skiftet måler som var av gammel type. Måleren ble avlest. Klager mottok deretter en faktura på kr. 56 139,42, som var etterfakturering av forbruk siden avlesningen 11.12.08. Målingen viste forbruk på over 82 000 kWh. Klager fikk da tekniker til å komme og se på anlegget og til å teste hvor mye boligen maksimalt kunne trekke av strøm. Klager kom frem til et forbruk på maksimalt 61 320 kWh og konkluderte med at det ikke var teknisk mulig for ham å ha forbrukt det han var fakturert for. Han påpeker videre at forbruket har ligget på ca. 30 000 kWh både før og etter omtvistet periode, noe han også mener tyder på feil i målingen.
Klager lurer på om måleren har gått helt rundt og passert null igjen eller om plasseringen i en kald gang med temperaturer ned mot -30 kan ha påvirket måleren. Han protesterer også på påstander fra energiselskapet om at han ikke har vært bevisst sitt strømforbruk og at han har lest av feil. Klager viser til at han monterte varmepumpe, stengte av 2. etasje, ekstraisolerte utvendig vegg i gang og brukte varmekabler kun på badet og kun i de kaldeste periodene. Han mener videre at påstanden om feil avlesning er ment for å gi innklagede anledning til å fordele forbruket ut over hele perioden og gi et teknisk mulig forbruk.
Innklagede mener forbruket som er målt og avregnet er korrekt. Måleren som ble skiftet ut hadde sittet i anlegget siden 1998. Den ble utskiftet fordi den tilhørte en gruppe som var underkjent i henhold til Justervesenets forskrift, grunnet feilmåling ved lav last. Innklagede påpeker at lav last ikke har vært et problem i denne saken, og at måler var innenfor Justervesenets krav ved kontroll 16.06.10. Ved bytte av måler fikk innklagede en reell måling som avdekket stort avvik i forhold til tidligere stipulert forbruk. Innklagede forklarer forskjellene i klagers forbruk før og etter målerbytte med at klager ikke var bevisst sitt strømforbruk da han flyttet inn i det gamle huset, noe innklagede mener mangel på avlesninger også vitner om. Frem til målerbyttet hadde klager et forbruk på 5,3 kW i snitt. Etter målerbyttet hevder innklagede at kunden skal ha blitt mer bevisst forbruket, levert avlesninger og kommet ned på et snittforbruk på 3,2 kW på lik linje med tidligere eier. Innklagede viser også til at dette var en periode av året hvor en luft-til-luft varmepumpe ville ha best virkningsgrad. Innklagede avviser at målerens plassering i kald gang kan ha økt hastigheten på måleren.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder uenighet om forbruk.
Måling av strømforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Dersom det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. I dette tilfellet er måleren skiftet ut i samsvar med Justervesenets pålegg, da denne type målere kan gi feilmåling ved lav last. Slik nemnda ser på saken har ikke lav last vært et problem i denne saken, og uenighet om forbruket kan ikke tilskrives måleren. Nemnda kan heller ikke se at det er påvist feil i nettet som kan ha påvirket målt forbruk. Nemnda kan heller ikke se at det er fremlagt tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk. Nemnda har også lagt vekt på at det ble foretatt en måleravlesning 7. januar 2011 som viser at klager sitt forbruk de 10 siste måneder medfører et årsforbruk på ca 43.000 kWh, og dette gir en snitteffekt på 4,9 kWh.
I og med at det ikke er påvist feil med måler eller strømnettet, og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt.
Nemnda finner etter dette ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold
Oslo, 31. januar 2011
Einar Kaspersen, Leder Christine Otterstad, Forbrukerrådet Marius R. Johnsen, Forbrukerrådet Ivar Lingaas, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende
