Saken gjelder måleravlesning og etterfakturering.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.
Historikk
24.10.06: Målerstand 75714 avlest av klager.
18.01.10: Målerstand 3912 avlest av klager.
Krav
Klager avviser etterfakturering for tvisteperioden 16.05.08 – 16.05.11.
Partenes anførsler
Klager hevder å ha fylt ut avlesningskort og vet ikke hvorfor disse ikke har blitt registrert hos innklagede. Videre peker hun på at netteier plikter å kontakte kunden dersom måleravlesninger uteblir over tid. Dette er i følge klager ikke gjort og hun stiller seg undrende til hvorfor innklagede har latt det gå tre og et halvt år før et slikt varsel har blitt sendt. Klager hevder også at hun aldri har mottatt nevnte varsel.
Innklagede hevder å ha sendt måleravslesningskort til klager 01.01.2007, 01.01.2008, 01.01.2009 og 01.01.2010. I tillegg sendte de en egen oppfordring om å lese av måler 06.05.2009 hvor det framgikk at de manglet reelle måleravlesninger. Da innklagede mottok målerstand den 18.01.10 oppdaget de at denne avvek vesentlig fra beregnet målestand. Innklagede sendte da et separat brev hvor klager ble oppfordret til å kontrollere målerstanden og hvor det ble informert om at korreksjon ville bli utført på neste regning. Innklagede tilbakeviser klagers påstand om at de har mottatt målerstander og at disse ikke har blitt registrert. Innklagde peker også på at det fremgår av tilsendte fakturaer i tvisteperioden at forbruket har vært stipulert. Innklagede har avskrevet forbruk for perioden 24.10.06 – 16.05.08.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder måleravlesning og etterfakturering.
På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at strømforbruket er korrekt avlest 24.10.06 og 18.01.10. Mellom disse datoer er forbruket stipulert. Nemnda legger videre til grunn at forbruket ikke er omtvistet.
I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2.
Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Sen oppfølging vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk.
Innklagede burde i dette tilfellet senest i løpet av 2008 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Innklagede sendte slik informasjon i mai 2009 og nemnda finner at det er akseptabelt sett i lys av at klager har årlig avlesning pga forbruk under 8 000 kWh. Det er påstand mot påstand mht avsendelse og mottak av varsel om å lese av måleren og mht innsendte og mottak av avlesninger. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det er mest sannsynlig at klager har mottatt avlesningskort og varsel ut i fra at varsel og faktura er sendt til samme adresse. På bakgrunn at innklagede mest sannsynlig ikke har fått inn måleravlesninger, har de anledning til å etterfakturere i henhold til § 5-2.
I henhold til § 6-5 kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Nemnda kan ikke se at klager har vært i aktsom god tro ut i fra at varselbrev er sendt til samme adresse som fakturaene uten at klager har reagert. Nemnda legger til grunn at innklagede også i henhold til § 6-5 har anledning til å etterfakturere.
Nemnda finner etter dette ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Oslo, 28. november 2011
Leder: Einar Kaspersen Linn Hogner, Forbrukerrådet Stian Thommesen, Forbrukerrådet Ivar Lingaas, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.