Saken gjelder uenighet om fakturert strømforbruk.
Regelverk
Standard Netteleieavtale §§ 5-4 og 5-5.
Historikk
15.08.14 – Klagers vaktmester tar kontakt med selskap om en suselyd i måler
20.08.14 – Målerbytte
07.11.14 – Klager ber om kontroll av gammel måler
Årsforbruk:
Fra 2000 – 2007 viser forbrukshistorikken at årsforbruket var på 9-11 000 kWh
2008 – 20 498 kWh
Fra 2009 – 2013 viser forbrukshistorikken at årsforbruket var på 16-19 000 kWh
Første halvår 2014 til målerbytte 20.08.14– 8 061 kWh
Fra 20.08.14 t.o.m. 01.08.15 – 3 486 kWh
Krav
Klager krever tilbakebetalt det som er fakturert for mye for perioden 2008-2014.
Klager viser til at hans vaktmester tok kontakt med energiselskapet 15.08.14 om suselyd i måleren. Måleren ble byttet noen dager senere.
Klager hevder en feil ved måler må ha oppstått i 2008, da forbruket ble fordoblet frem til måler ble byttet i 2014. Klager presiserer at forbrukstallene viser at det skjedde en dobling av forbruket fra og med 2008, uten at det er noen logisk forklaring på dette. Dette store forbruket forsvant samtidig med at ny måler ble installert i 2014. Klager krever tilbakebetalt skjønnsmessig det som er blitt fakturert for mye i perioden 2008-2014.
Klager opplyser at i perioden 2000-2012 var moren bosatt i boligen, og i perioden 2012-2014 var boligen brukt som fritidsbolig. Klager viser også til at boligen om vinteren blir oppvarmet av sentralvarmeanlegg som går på olje med elektrisk pumpe. Klager sier at forbruksmønsteret ikke har endret seg i perioden 2000-2014, og at det taler for en feilmåling, idet forbrukstallene endret seg drastisk etter at måler ble byttet 20.08.14.
Klager avviser påstand om at forbruk med ny måler har vært på samme nivå som på den gamle måleren fra 05.04.14 til 20.08.14, jamfør forbruksdata fra energiselskapet. Klager viser til at forbruket derimot nesten er halvert. Klager legger til grunn at forbruket gikk drastisk ned da ny måler ble installert.
Klager viser til at han i november 2014 ba om at måleren ble kontrollert, men at han nå registrerer at den er kassert.
SKL opplyser at måleren ble byttet 20.08.14 da den laget noe lyd. Det ble ikke satt opp kontrollmåler, da det ble vurdert, med bakgrunn i forbrukstallene, at måleren ikke har målt for mye.
SKL bemerker at forbruket gikk ned på den gamle måleren fra 05.04.14 til 20.08.14 da den ble byttet og er på et nivå som samsvarer med forbruket senere på den nye måleren. SKL mener dette er ett moment som styrker deres tro på at det ikke var feil ved den gamle måleren.
Den gamle måleren ble kassert høsten 2014 og de har ikke dokumentasjon på måleren i denne forbindelse.
SKL avviser klagers tilbakebetalingskrav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder uenighet om fakturert strømforbruk.
Nemnda vil innledningsvis bemerke at SKL i liten grad har svart på klagers henvendelser forut for innbringelse av saken for Elklagenemnda. Dette er etter nemndas syn kritikkverdig saksbehandling.
Måling av strømforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Dersom det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om hun likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. I dette tilfellet laget måleren en suselyd og ble derfor byttet av energiselskapet. Deretter ble måleren kassert uten at den ble kontrollert for feil.
Nemnda finner det på bakgrunn av de foreliggende opplysninger uklart om det var feil ved måleren. Nemnda viser til at gjeldende oppfatning i energibransjen er at når måleren lager ulyd/støy så indikerer dette at måleren registrerer et mindre forbruk enn det reelle forbruk. Nemnda viser også til at det i energibransjen ikke er rutine for eller krav om at målere skal oppbevares etter at de er utskiftet. I etterpåklokskapens lys hadde det av bevismessige hensyn vært nyttig om måleren var blitt kontrollert, men på bakgrunn av at det gikk flere måneder fra måler ble byttet til klager stilte spørsmål ved måleren, kan nemnda ikke se at det er grunnlag for å rette kritikk mot energiselskapet for at dette ikke skjedde.
Nemnda legger til grunn at det ikke er fremlagt tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk. Etter nemndas syn er det mer sannsynlig at det har skjedd en endring i forbruksmønsteret enn at det har vært feil ved måleren. Nemnda er enig med klager i at den økningen i målt forbruk som er påvist fra 2008 er markant i prosent. I absolutte kilowattime-tall er det snakk om en økning på omkring 6 000 -10.000 kWh på årsbasis. Slike endringer kan etter nemndas syn oppstå som følge av relativt små endringer i forbruksmønsteret i en enebolig. Klager er syk, og har ikke selv kunnet gi opplysninger om sitt forbruksmønster før og etter 2008. Det er opplyst av klagers sønn, som har ført klagen i pennen, at klager bodde alene i huset fra 1992 til 2012, og at "bruken av straum burde vera stabil" i denne perioden. Klagers sønn bodde i den aktuelle perioden på en annen kant av landet, og nemnda legger til grunn at han ikke kan ha sikre og detaljerte opplysninger om morens forbruksmønster i perioden. Uten at det på noen måte bygges på at det er gitt uriktige opplysninger i klagen, mener nemnda at de opplysninger som er gitt alt i alt gjør at det er mer sannsynlig at det har forekommet endringer i forbruket enn at det har vært feil ved måleren.
Ut i fra dette finner nemnda ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Oslo, 7. desember 2015
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Tina Jaasund Løland, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
