Saken gjelder etterberegning av forbruk etter manglende måleravlesning.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-2, 5-5, 6-3 og 6-5.
Historikk
2002 – Målerbytte
2012 – Kundeavlesning. Kraftleverandør opplyser AEN om målerstand.
12.01.15 – Avlesning foretatt av nettselskapet
11.05.15 – Nytt målerbytte
11.06.15 – Kontroll av måler i internt laboratorium
23.11.15 – Kontroll av måler i eksternt laboratorium
Årsforbruk:
2002-2007 viser forbrukshistorikken at årsforbruket var på 23-27 000 kWh
2008-2012 viser forbrukshistorikken at årsforbruket var på 16-21 000 kWh
2013 – 37 883 kWh
2014 – 35 342 kWh
2015 t.o.m. 11.05.15 - 10 727 kWh
Krav
Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 19 123,38.
Partenes anførsler
Klager hevder at det må ha vært en feil ved måleren. Klager peker på at forbrukshistorikken viser at forbruket etter 2012 har økt. Klager sier at de har installert varmepumpe og at de har vedfyring i boligen, samt at barn har flyttet ut. Klager hevder derfor at det ikke kan ha vært et så høyt forbruk.
Klager mener at nettselskapet må sammenligne forbruket før 2012 og forbruket etter målerbytte 11.05.15, med forbruket i den perioden han er etterberegnet for.
Agder Energi Nett AS (AEN)viser til at det etter lengre tids manglende måleravlesning ble målerstanden avlest av nettselskapet den 12.01.15. Ved avlesningen ble det oppdaget et stort etterslep. Det var blitt beregnet for lavt forbruk og fakturert for lite de siste to årene.
AEN viser til at det i perioden siden siste kundeavlesning i 2012 var sendt ut 3 påminnelser om å sende inn målerstand, samt at det var sendt et separat brev vedr. etterberegning etter at målerstand var avlest av nettselskapet.
AEN peker på at måleren har vært kontrollert både i internt og eksternt laboratorium, og funnet i orden. AEN hevder at måleren har målt et korrekt forbruk og at klageren i denne perioden har hatt noe høyere forbruk enn tidligere. AEN opprettholder sitt krav pålydende kr. 19 123,38.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterberegning av forbruk etter manglende måleravlesning.
I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettavtalens § 5-2.
Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt å lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering normalt aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase bør det imidlertid etter nemndas vurdering sendes ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga. manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte foretas avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Sen oppfølging vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Etter nemndas syn er det ikke tilfelle i saken her. AEN har sendt ut tre påminnelser om å sende inn målerstand. Nemnda vil likevel bemerke at nettselskapets brev kunne vært enda tydeligere på konsekvenser av å ikke sende inn målerstand.
Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren – både hos AEN og hos tredjepart – at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere. Kontrollen av måleren er oppgitt å ha skjedd i samsvar med forskrift om krav til elektrisitetsmålere, og dette har nemnda ikke grunnlag for å betvile.
Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er påvist tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt.
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Oslo, 29. januar 2016
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet
Thomas Åtland Ellefsen, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
