Saken gjelder etterfakturering på grunn av manglende avlesninger.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.
Historikk
1997 – Kundeforhold opprettet
16.05.12 – Kundeavlesning - målerstand 452 058 kWh
01.02.16 – Kundeavlesning - målerstand 903 048 kWh
I mellomliggende periode er forbruket stipulert.
Målerkontroll:
03.02.16 – 10.03.16 – Seriekontrollmåling.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 150 575,21 for perioden 16.05.12 til 01.02.16.
Partenes anførsler
Klager opplyser at ved innflytting i boligen i 1997 ble det elektriske anlegget skiftet ut.
Klager viser til at årsforbruket fra 1997 til avlesningen den 16.05.12 var ca 29 000 kWh per år. I perioden 16.05.12 til 01.02.16 ble det ikke sendt inn målerstand og forbruket ble stipulert. Ved avlesning den 01.02.16 viste måleren et forbruk på 450 990 kWh, som tilsvarer et årsforbruk på 121 395 kWh. Klager sier at dette er ca 4,19 ganger årsforbruket i perioden 1997-2012.
Klager peker på at kontrollmåleren viste et avvik på 40,6 kWh.
Klager opplyser at oppvarming av boligen skjer via elektriske panelovner og varmekabler med nattsenking, varmepumpe og vedfyring.
Klager sier at forbruket i februar og mars 2016 var på 4532 kWh og 4472 kWh. Klager mener at det ikke er mulig at de kan ha hatt et slikt forbruk og hevder måleren må ha gått feil. Klager avviser etterfakturert krav.
NTE Nett AS viser til Standard Nettleieavtale § 5-4 og påpeker at feilavlesningen ligger innenfor grensene. Energimåler viser 0,67 % større forbruk enn seriekontrollmåleren. Dette er innenfor toleransegrensen på +/- 3 %.
NTE viser til at det er utstedt brev 20.02.11, 01.06.12 og 07.04.14, samt flere sms med oppfordring om måleravlesning.
NTE har valgt å ta sin del av ansvaret og derfor delt forbruket likt mellom partene for det nest siste året og tredje siste året med manglende avlesninger.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering på grunn av manglende avlesninger.
På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det ikke var foretatt avlesninger i perioden mellom kundens avlesninger i 2012 og 2016. Forbruket ble derfor i mellomliggende periode stipulert.
I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3.
Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det ville medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt å lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering normalt aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte foretas avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom det stipulerte og faktiske forbruk.
Nemnda legger på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at innklagede ikke sendte klager påminnelse om måleravlesning i tilstrekkelig grad. Nemnda er etter en samlet vurdering av den oppfatning at innklagedes manglende etterlevelse av plikten til å innhente/legge til rette for innhenting av måledata, bør føre til en reduksjon i etterbetalingskravet.
I dette tilfellet har innklagede erkjent at nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp, og delt forbruket likt mellom partene for det nest siste året og tredje siste året med manglende avlesninger. Nemnda anser den avkortning som innklagede har tilbudt for å være rimelig.
Klager har anført at kontrollmåleren viste et avvik og hevder at det må ha vært feil med måleren. Etter nemndas syn viser seriekontrollmåleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere. Kontrollen av måleren er oppgitt å ha skjedd i samsvar med forskrift om krav til elektrisitetsmålere, og nemnda legger dette til grunn.
Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er påvist tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt.
Konsekvensen er at klager må betale for det reelle forbruket, med den begrensning til de siste tre år som følger av hovedregelen i lov om foreldelse av fordringer, jf. nettleieavtalen § 6-5.
Nemnda kan ikke anbefale at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Oslo, 29. august 2016
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Tina Jaasund Løland, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
