Saken gjelder etterfakturering av ikke-målt forbruk.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-4 og 6-3. Forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg av 1999 § 36.
Historikk
29.12.04 – Renovering av boligen. Nytt elektrisk anlegg.
17.12.15 – DLE gjennomførte tilsyn av anlegget. Avdekket at sikringsskapet har enfase-måler montert på trefase-anlegg.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 9 857,73.
Partenes anførsler
Klager hadde i 2004 en totalrenovering av boligen. Renoveringen omfattet oppgradering av det elektriske anlegget, herunder etterisolering, montering av varmepumpe, fjerning av gamle panelovner, nye energivinduer og nye AAA hvitevarer og vaskemaskin. Den 17.12.15 ble det ved kontroll av DLE oppdaget at anlegget hadde enfase-måler som skulle vært byttet med trefase-måler.
Klager påberoper seg god tro. Klager sier at på grunn av investeringene som ble foretatt ifm. renoveringen hadde han en forventning om at strømforbruket skulle reduseres signifikant.
Klager viser til Skagerak sin anførsel om el-entreprenørens ferdigmelding, og hevder derfor at feilen skal tilskrives nettselskapet. Klager uttrykker misnøye i forbindelse med Skagerak sin behandling av saken. Klager mener det er kritikkverdig at Skagerak kom med feil informasjon vedrørende el-entreprenøren.
Klager avviser etterfakturert krav.
Skagerak Nett AS (Skagerak) avdekket ved tilsynskontroll at anlegget er bygget om og at to faser er umålt. Skagerak hevder at kun ca 50 % av det reelle forbruket er blitt registrert og fakturert i perioden 29.12.04 til 17.12.15.
Skagerak viser til at det foreligger en ferdigmelding fra el-entreprenør om arbeid i målepunkt, hvor det er meldt endringer fra enfase til trefase-anlegg på grunn av ombygging. Skagerak beklager at det ikke har blitt søkt grundig nok for å bekrefte mottak av korrekt utfylt ferdigmelding fra el-entreprenøren. Skagerak sier at på den tiden oppgraderingen ble foretatt, foregikk meldingsutvekslingene per telefon eller telefaks. Dersom en installatør var ferdig med en jobb og ikke hadde mottatt ny måler så var avtalen, for å ikke skape problemer for kunden, at de kunne koble den ene fasen utenom måleren, dermed ble kunden uberørt. Skagerak sier at det er sannsynlig at el-entreprenørens melding har blitt oversett, da det ikke er tilkommet ny måler.
Skagerak tilbakeviser klagers påstand om god tro. Skagerak viser i denne henseende til behovet for å forsterke den elektriske installasjonen i forbindelse med oppgradering av enebolig, og i ettertid motta fakturaer som er basert på et lavere forbruk enn før oppgraderingen. Skagerak mener at klager burde reagert på at det ikke var en liten økning i forbruket og beløpet på fakturaene.
Skagerak har avskrevet 81 464 kWh som foreldet. Skagerak har også tilbudt klager en halvering av det fakturerte kravet. Skagerak opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering av ikke-målt forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet kreve etterbetaling for den tid målerfeilen kan ettervises. Etterberegningen skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregelen ikke utover tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.
I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at da klager oppgraderte det elektriske anlegget, ble det sendt en ferdigmelding fra el-entreprenøren hvor det var meldt endringer fra enfase til trefase-anlegg. Nemnda legger videre til grunn at innklagede har oversett meldingen fra el-entreprenøren da det ikke er tilkommet klager ny måler. Målerfeilen kan klart tilskrives nettselskapet.
Spørsmålet er følgelig hvorvidt klager var i aktsom god tro, herunder om klager burde ha forstått at han ble fakturert for mindre enn det reelle forbruket. Nemnda har vurdert dette som noe tvilsomt på bakgrunn av momentene klager har anført. Nemnda legger imidlertid vekt på at strømuttaket kan øke etter en oppgradering av det elektriske anlegget. Videre legger nemnda vekt på at det er en vesentlig forskjell mellom det som er fakturert og det reelle forbruket. Nemnda er etter en skjønnsmessig helhetsvurdering kommet frem til at klager burde ha forstått at han har brukt mer strøm enn det han har betalt for.
Nettselskapet har avskrevet det som er foreldet og kommet klager i møte ved å halvere det fakturerte kravet. Nemnda anbefaler at klager aksepterer dette tilbudet.
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Oslo, 19. september 2016
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Tina Jaasund Løland, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
