Saken gjelder etterfakturering av ikke-målt forbruk.
Regelverk
Standard Nettleieavtale § 5-4.
Historikk
01.04.13 – Kundeforhold opprettet.
17.02.15 – Det Lokale Eltilsyn (DLE) gjennomførte tilsyn av den elektriske installasjonen.
16.03.16 – Målerbytte. Kontroll av måler.
Måleravlesninger:
01.04.13 – Kundeavlesning. Målerstand 46 469 kWh
01.01.15 – Kundeavlesning. Målerstand 50 547 kWh
29.10.15 – Kundeavlesning. Målerstand 52 140 kWh
29.02.16 – Kundeavlesning. Målerstand 52 382 kWh.
03.03.16 – Kundeavlesning. Målerstand 52 382 kWh.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav på kr. 20 595,39.
Partenes anførsler
Klager anfører at hun har bodd i boligen i relativt kort tid og at hun tidligere var bosatt i en bolig med større forbruk av strøm. Klager sier at hun har et lite forbruk med bare to panelovner til oppvarming og ellers ingen installasjoner som gir et særlig stort forbruk. Klager har derfor ikke ansett de strømregningene hun har mottatt for uvanlig lave eller særlig unormale.
Klager hevder at hun ikke har fått noen indikasjoner på at det var noe galt med måleren. Klager viser til tilsynskontrollen som ble gjennomført av DLE den 17.02.15, der det ikke ble oppdaget noen feil på anlegget. Klager viser også til at måleren var feilkoblet før kundeforholdet ble opprettet.
Klager påberoper seg god tro. Klager hevder at feilen skyldes nettselskapet. Klager sier at nettselskapet har hatt tilsyn uten at feilen ble oppdaget. Klager sier at det ikke er mulig for henne å forutse hva regningen skulle være.
Klager hevder etterfaktureringen er urimelig og avviser etterfakturert krav.
Skagerak Nett AS (Skagerak)viser til at ved målerbytte og kontroll den 16.03.16 ble det konstatert at måleren hadde stoppet. I tillegg ble det avdekket feil i koblinger inn på måleren. Ledninger på 3-fase var byttet om.
Skagerak viser til klagers anførsel om tilsynskontrollen, og sier at tilsynets primære oppgave er å kontrollere at den elektriske installasjonen har den standard som tilfredsstiller forskriftene til DSB. Det inngår ikke i inspektørens instrukser å kontrollere målere og dets tilkoblinger.
Skagerak sier at de ikke kan være sikre på når måleren stoppet, men ut ifra avlesningene som er registrert, antas det å ha skjedd en gang etter 02.01.16. Videre sier Skagerak at feilkoblingen ser ut til å ha vært på måleren før kundeforholdet ble opprettet 01.04.13.
Skagerak viser til at korrigering av forbruk gjelder fra 01.04.13 og frem til måleren ble byttet 16.03.16. Grunnlag for beregning av forbruk er nye avlesninger etter målerbytte, med et gjennomsnittsforbruk på 36 kWh, tilsvarende et årsforbruk på 12 992 kWh. Skagerak viser til standardavtalens § 5-4. Skagerak opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering av ikke-målt forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet kreve etterbetaling for den tid målerfeilen kan ettervises. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.
I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at måleren hadde stoppet i begynnelsen av 2016 samt at det var feil fasetilknytning til måleren som forårsaket at Skagerak Nett AS ikke fikk de data de trengte for å fakturere reelt forbruk. Det er uklart når feilkoblingen ble gjort på anlegget. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at måleren var feilkoblet før kundeforholdet med klager ble opprettet.
Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemndas vurdering er at klager ikke har vært i aktsom god tro, og at nettselskapet derfor har anledning til å etterfakturere beregnet forbruk for den perioden måleren ikke har virket. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på forbrukshistorikken. Klager burde etter nemndas syn forstått at de måleverdier hun leste av og meldte inn ikke kunne stemme. I en periode på 612 dager – fra april 2013 til januar 2015 – har hun meldt inn et samlet forbruk på 3 935 kWh, noe som tilsvarer et årsforbruk på 2 347 kWh.
Nemnda har ikke noe å utsette på størrelsesordenen til estimatet fra Skagerak Nett AS. Etter nemndas syn er det en tydelig sammenheng mellom målt forbruk etter målerbyttet og profilen for det faktiske målte forbruket for vår- og sommerperioden. Skagerak Nett AS har lagt til grunn et årsforbruk i underkant av 13 000 kWh. Nemnda mener at dette er et sannsynlig årsforbruk.
Nemndas er også enig med Skagerak Nett AS når det gjelder betydningen av at klagers anlegg har vært gjenstand for en tilsynskontroll. Denne kontrollen har ikke betydning for saken. Tilsynsvirksomheten er regulert i eltilsynsloven av 1929 og i forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn, FOR-2007-06-29-830. Tilsynets oppgave er kun å kontrollere at kundens elektriske anlegg tilfredsstiller de krav til funksjon og sikkerhet som følger av forskriftene om elektriske anlegg, og kontroll av målere inngår ikke i en ordinær tilsynskontroll fra det lokale elektrisitetstilsynet.
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Oslo 21. november 2016
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Tina Jaasund Løland, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
