Saken gjelder etterfakturering.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-2, 5-4 og 6-5.
Historikk
23.07.15 – Fjernavlest. Målerstand 82 359 kWh
01.07.17 – Stipulert. Målerstand 137 422 kWh
10.07.17 – Avlest av tilsynet. Målerbytte. Målerstand 145 940 kWh
Krav
Klager avviser etterfakturert krav på 8518 kWh.
Partenes anførsler
Klager avviser etterfakturert krav for perioden 23.07.15 til 10.07.17.
Klager viser til standard nettleieavtale § 5-2 og påberoper seg god tro. Klager sier at hun ikke har blitt informert om at forbruket ble stipulert før det hadde gått to år. Klager viser til at det har vært forskjellige fakturabeløp hver måned, noe som skulle tilsi at avlesning ble foretatt.
Klager mener at Repvåg Kraftlag ikke kan fraskrive seg alt ansvar og legge all kontrollbyrden på henne. Klager anfører at Repvåg Kraftlag burde ha sendt ut varsel om at det ikke oppnås kontakt med måleren og derfor bedt henne foreta en manuell avlesning frem til feilen ble rettet.
Klager stiller spørsmål ved at selskapet har latt det gå to år før de har byttet en måler som det er feil på.
Repvåg Kraftlag SA (RK) viser til at det i forbindelse med målerbyttet den 10.07.17 ble avdekket at forbruket var stipulert siden 23.07.15.
RK viser til at de har vært 100 % utbygd på 2-veiskommunkasjon ved avlesning av målere siden 2002. RK viser til at det fremkommer av vedlagte fakturaer og excel-eksport av forbrukshistorikken på anlegget at måleren blir maskinelt stipulert i deres system.
RK anfører at omstridt uttak er korrekt målt, og at det er etterfakturering av målt forbrukt uttak som er spørsmålet.
RK viser til standard nettleieavtale § 5-2 og § 5-4. RK viser til en kunde har plikt til å lese av/kontrollere faktisk stand på måler mot fakturert stand.
RK opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering.
I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro.
På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at måleren ikke hadde sendt forbruksdata til nettselskapet i perioden 23.07.15 til 10.07.17, slik at forbruket til klager i denne perioden er maskinelt stipulert. Etter nemndas syn kan derfor avregningsfeilen klart tilskrives nettselskapet. Videre legger nemnda til grunn at klager både før og etter denne perioden har blitt fjernavlest og maskinelt stipulert.
Spørsmålet er følgelig hvorvidt klager var i aktsom god tro, det vil si om klager burde ha forstått at hun ble fakturert for et beregnet forbruk som kunne være lavere enn det reelle forbruket.
Nemnda ser først på klagers anførsel om at det har vært forskjellige fakturabeløp hver måned og at dette skulle tilsi at avlesning ble foretatt. Nemnda bemerker at det ikke kan trekkes slutninger fra kronebeløp på fakturaene til antall kilowattimer som er forbrukt, og påpeker at kronebeløpet på fakturaene vil variere også når forbruket stipuleres/beregnes av nettselskapet.
Nemnda har ved vurderingen av saken lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon om at forbruket ble maskinelt stipulert i de løpende fakturaene. Nemnda har også lagt vekt på at klager har mottatt fakturaer tidligere over en lengre periode hvor det fremgår at forbruket var fjernavlest. Klager fikk dermed informasjon på alle fakturaene i denne perioden, som viste at forbruket ble stipulert. Fakturateksten i disse fakturaene er en annen enn fakturateksten i perioder hvor fjernavlesningen har fungert. Etter nemndas praksis i saker som denne, kan en kunde i utgangspunktet ikke anses å være i aktsom god tro, hvis han eller hun har oversett opplysninger i fakturaer hvor det fremgår på en forståelig måte at nettselskapet stipulerer (beregner) forbruket. Etter nemndas vurdering burde klager ha forstått ut fra fakturaene at forbruket ble stipulert, og hun burde tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda er etter en helhetsvurdering kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro.
Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.
Nemnda anbefaler at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager ikke gis medhold.
Oslo, 30. januar 2018
Frode Støle, leder
Line Jeanette Klefstad, Forbrukerrådet
Gyrid Giæver, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
