Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.
Historikk
01.10.14 – Kundeforhold opprettet. Målerstand 0 kWh.
24.10.14 - Kommunikasjonsenheten til terminalen ble deaktivert.
27.10.17 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler. Målerstand 59 184 kWh.
Krav
Klager avviser etterfakturerte krav, faktura på kr. 6 693 og faktura på kr. 7 800,74.
Partenes anførsler
Klager reagerer på etterfakturert krav for perioden 24.10.14 til 27.10.17.
Klager påberoper seg god tro. Klager viser til at hun har hatt fjernavlesningsmåler fra oppstart av kundeforholdet og i 3 år. Klager anfører at hun har hatt et jevnt forbruk og var i god tro om at hun ble fjernavlest.
Klager mener at Agder Energi Nett AS burde ha oppdaget tidligere at hun ikke ble fjernavlest og dermed ha varslet henne. Klager påpeker at det tok 3 år før feilen ble oppdaget.
Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager sier at det ikke er første gang hun har hatt en dårlig opplevelse med selskapet.
Klager avviser etterfakturerte krav.
Agder Energi Nett AS (AEN) viser til at når området rundt klager skulle bygges ut, ble det installert standmålte strømmålere og fjernavlest terminal. Hensikten var at AEN skulle ha anledning til å stenge strømmen ved stor pågang i strømnettet. Disse målerne ble derfor avregnet med egne strømtariffer, som var noe lavere enn ordinær strømtariff. AEN mottok timesmålinger fra den fjernavleste terminalen, som var grunnlag for klagers avregninger. AEN viser til at klager opplevde problemer med anlegget, og kommunikasjonen med terminalen ble derfor deaktivert den 24.10.14. Fra og med denne dato har anlegget vært standmålt, og AEN har ikke mottatt avlesninger fra fjernavlesningsterminalen eller kunden.
AEN viser til at de ikke har endret type avleser fra fjernavlest til selvavlest i avregningssystemet, og har derfor ikke purret på manglende avlesninger fra klager.
AEN viser til standardavtalen og hevder at etterfakturert forbruk er rettmessig og opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering av ikke-målt forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av nettleieavtalen § 6-5 Avregningsfeil, at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre feilen kan tilskrives nettselskapet og nettkunden var i aktsom god tro.
Saken reiser for det første spørsmål om avregningsfeilen – avviket mellom stipulert og faktisk forbruk – kan tilskrives nettselskapet, og for det andre om kunden var i aktsom god tro om at hun løpende betalte for det reelle forbruket.
Nettselskapet installerte standmålt strømmåler og fjernavlesningsterminal i anlegget. Etter at klager opplevde problemer med anlegget, ble fjernavlesningsmåleren deaktivert. I nettselskapets avregningssystem ble det ikke endret type avleser fra fjernavlest til selvavlest, og derfor ble det aldri sendt påminnelse om måleravlesning til klager. Dette er en viktig medvirkende årsak til avregningsfeilen, og denne feilen kan klart tilskrives nettselskapet.
En annen medvirkende årsak til avregningsfeilen, er at nettselskapet fra og med oktober 2016 halverte de stipulerte forbruksverdiene. I tilsvaret heter det at «Fakturaer fra og med oktober 2016 ble halvert som følge av et fall i stipulerte verdier». Hvorfor selskapet halverte stipulert forbruk fra denne datoen er ikke forklart. Dersom dette ikke hadde skjedd, ville differansen mellom stipulert og faktisk forbruk vært vesentlig mindre. Dette er etter nemndas syn også en feil som kan tilskrives selskapet.
Nemnda konkluderer på det første spørsmålet med at det her er tale om en avregningsfeil som kan tilskrives nettselskapet. Spørsmålet er da om klager har vært i aktsom god tro, med andre ord om hun burde forstått at de fakturaene hun betalte ikke dekket det faktiske forbruket.
Ved vurderingen av dette spørsmålet har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, nemndsleder og forbrukerrepresentantene, er av den oppfatning at klager har vært i aktsom god tro. Flertallet legger vekt på at det var registrert i avregningssystemet at klager ble fjernavlest. Dette førte til at klager ikke fikk påminnelser om måleravlesning eller brev/varsler om at forbruket ble stipulert. I tillegg er det etter flertallets vurdering sannsynlig at det ikke fremgikk av fakturaene til klager at forbruket ble stipulert. AEN har ikke fremlagt fakturaer som avklarer dette, men det er fremlagt en utskrift av målerserie med stipulerte og avleste verdier for hele perioden, hvor det står «Fjernavlest» på alle de verdiene som faktisk er stipulert. Disse momentene taler for at klagers gode tro har vært aktsom. I motsatt retning trekker det faktum at de løpende fakturaene må ha vist et likt antall kilowatttimer fra måned til måned. Flertallet mener imidlertid etter en helhetsvurdering at det ikke var uaktsomt å unnlate å feste seg ved dette. Kronebeløpet på strømregningene – som er det kunder naturlig fester seg ved – har likevel variert. Klager har felles faktura for strøm og nettleie. Flertallet har etter en skjønnsmessig helhetsvurdering kommet frem til at klager har vært i aktsom god tro, og at AEN derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.
Mindretallet, bransjens representanter, er av den oppfatning at klagers gode tro ikke kan sies å ha vært aktsom. Mindretallet legger særlig vekt på at fjernavlesningsterminalen ble deaktivert etter at klager opplevde problemer med anlegget. Mindretallet legger også vekt på at fakturaene viser identisk antall kilowatt som er forbrukt og at det fra oktober 2016 skjedde en halvering av forbruket. Etter mindretallets syn indikerer dette at klager burde ha sjekket fakturaspesifikasjonene, og dermed tatt kontakt med selskapet om dette.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager gis medhold.
Oslo, 18. juni 2018
Frode Støle, leder
Paal Bjønness, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Thomas Åtland Ellefsen, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
