Sak: 18-103 Klage vedrørende etterfakturering - Norgesnett AS

Saken gjaldt etterfakturering av ikke-fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Subsidiært krevde klager at etterfakturert krav ble redusert til vanlig prisnivå for strømlevering med hjemmel i culpa. Klager påberopte foreldelsesreglene og en analogisk anvendelse av condictio indebeti. Norgesnett AS opprettholdt sitt krav. Norgesnett AS anførte at de har levert en vare som er blitt brukt. Under dissens ble klager gitt delvis medhold, ved at det må foretas en ny beregning av etterberegningskravet og at det kun etterberegnes for tre år.

Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.

Regelverk

Standard Nettleieavtale § 6-5. Foreldelsesloven §§ 3 og 10.

Historikk

01.07.05 – Klager overtar eiendommen.

17.11.17 – Bestilling av strøm på ny eier på eiendommen.

Krav

Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 114 687. Subsidiært krever klager at etterfakturert krav reduseres til vanlig prisnivå for strømlevering med hjemmel i culpa.

Partenes anførsler

Klager avviser etterfakturert krav for perioden 11.05.09 til 25.05.17. Subsidiært krever klager at etterfakturert krav reduseres til vanlig prisnivå for strømlevering med hjemmel i culpa.

Klager påberoper foreldelsesreglene. Klager hevder at foreldelsesloven § 10 kun kan brukes når man uforskyldt ikke har fått vite om sitt eget krav. Klager peker på at systemet stod som stengt selv om det ble levert strøm og hevder at det er Norgesnetts ansvar.

Klager påberoper en analogisk anvendelse av condictio indebiti. Klager anfører at hun trodde at strømmen var inkludert i husleien og påberoper seg god tro. Klager hevder at dersom alt hadde vært i orden fra Norgesnett sin side, ville strømleveringen til klager blitt oppdaget raskt. Klager viser til at Norgesnett er den profesjonelle part. Klager viser til at det gikk mange år før feilleveringen ble oppdaget. Klager mener at Norgesnett bør ha hatt kontrollrutiner som burde fanget opp slike feil. Klager peker på at det må legges vekt på oppgjørshensynet og berikelseshensynet.

Klager anfører at kravet er fremsatt til feil kunde. Klager viser til standardavtalen § 11-1 og peker på at Norgesnett hadde notert feil i sitt system i forbindelse med oppsigelsen, og mener at dette må få betydning både for foreldelsesvurderingen og for condictio indebiti-vurderingen.

Klager anfører at Norgesnett har brutt sin lojalitetsplikt da de pga feil i deres kundesystemer ikke har fakturert på årevis. Klager mener at slike feil bør oppdages lenge før, og ikke ved en tilfeldighet pga brukerbytte. 

Klager hevder at personen som eide boligen før klager ikke ble sluttavregnet og at anlegget ikke ble fysisk stengt.

Norgesnett AS (Norgesnett)viser til at de mottok bestilling av strøm på ny eier den 17.11.17, med tilbakevirkende kraft fra 25.05.17. Anlegget stod som sluttavregnet og stengt. I ettertid har det vist seg at anlegget var påsatt, slik at klager har hatt strøm i hele perioden hvor hun eide boligen fra 11.05.09. Klager ble derfor etterfakturert for forbruket fra 11.05.09 til 25.05.17.

Norgesnett anfører at klager har erkjent å ha brukt strøm hele perioden. Norgesnett viser til at fakturaen er blitt redusert med ca kr. 10 000 da klager ikke har blitt fakturert med fastleddet på nettleien.

Norgesnett påberoper seg 10 års foreldelsesfrist, jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. Norgesnett viser til klagers anførsel om at strømmen var inkludert i husleien og anfører at det er kunden sitt ansvar å tegne nettleieavtale. Norgesnett påpeker at klager ikke har kontaktet Norgesnett i den aktuelle perioden.

Norgesnett viser til klagers anførsel om personen som eide boligen før klager, og påpeker at dette ikke kan fremlegges på grunn av personvern.

Norgesnett anfører at de har levert en vare, som er blitt brukt. Norgesnett opprettholder sitt krav.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.

I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Etterberegningen skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke utover tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer § 2.

I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at Norgesnett hadde registrert klagers anlegg som stengt og sluttavregnet i hele perioden klager eide boligen. I forbindelse med salg av bolig ble det oppdaget at klager har fått levert strøm av Norgesnett i hele perioden uten at det har blitt tegnet nettleieavtale. Klager har derfor ikke blitt fakturert for kraft eller nettleie i den perioden hun eide boligen. 

Etter nemndas syn er det klart at feilen i dette tilfellet har oppstått fordi klager ikke har tegnet en nettleieavtale. Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Avregningsfeilen kan ikke tilskrives nettselskapet, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.

Hvorvidt Norgesnett kan kreve tilbakebetaling utover tre år, beror på om Norgesnett fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at det ble levert strøm til kunden, jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. I denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representanter, er av den oppfatning at Norgesnett ikke kan kreve tilbakebetaling utover tre år. Foreldelsesloven § 10 nr. 1 gjør et unntak fra den alminnelige foreldelsesfrist på 3 år, og regelen er at foreldelse tidligst inntrer ett år etter dagen da Norgesnett i dette tilfellet fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om fordringen. Norgesnett hadde ikke kunnskap om at kunden mottok strøm i perioden, og spørsmålet blir da om Norgesnett burde ha skaffet seg slik kunnskap. Flertallet mener at Norgesnett i egenskap av å være den profesjonelle part har anledning og oppfordring til med jevne mellomrom å ha oversikt over kunder som mottar strøm. Dersom de ikke har eller skaffer seg slik kunnskap finner flertallet det ikke naturlig at en slik passivitet skal medføre at foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år.

Nemndas mindretall, bransjens representant, finner at nettselskapet ikke burde ha forstått at det ble levert strøm til et anlegg som var registrert som stengt. Mindretallet mener at så lenge klager ikke har tatt noe initiativ til kommunikasjon mot nettselskapet for å sjekke om det er etablert nettleieavtale, vil ikke nettselskapet ha kunnskap om at det blir tatt ut strøm fra anlegget. Mindretallet mener at flertallet bygger på en aktsomhetsnorm som er for streng.

På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt

VEDTAK

Klager gis delvis medhold, ved at det må foretas en ny beregning av etterbetalingskravet og at det kun etterberegnes for tre år. 

Oslo 21.januar 2019

Ragnar Lindefjeld, leder

Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet

Cecilie Asak Oftedahl, Forbrukerrådet

Lars Lima, Energi Norge