Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.
Regelverk
Standard Nettleieavtale § 6-3.
Historikk
11.03.06 – Kundeforhold opprettet. Målerstand 532 736 kWh.
01.01.15 – Kundeavlesning. Målerstand 694 727 kWh.
20.04.17 – Kundeavlesning. Målerstand 714 948 kWh.
08.11.17 – Målerbytte. Avlest av e-verket. Målerstand 757 414 kWh.
Krav
Klager avviser fakturert krav pålydende kr. 35 194,50.
Partenes anførsler
Klager reagerer på fakturert forbruk for perioden 01.01.17 til 01.01.18.
Klager viser til at måleren ble avlest av andre i januar og april 2017 og rapportert til han. Klager sier at han ikke ser bort fra at innrapporteringen til nettselskapet ble justert ned, da forbruket ellers ville blitt uforståelig høyt.
Klager mener at å benytte målt forbruk fra perioder i vinterhalvåret som grunnlag for å vurdere årsforbruk er meningsløst og urealistisk på grunn av den store variasjonen i behov for oppvarming mellom sommer og vinter.
Klager viser til selskapets anførsel om at måleravlesningen i april var feil og anfører at et slikt gjennomsnittsforbruk er unormalt høyt. Klager anfører at selskapet har sett bort i fra målerstanden i januar, som er lagt til grunn for faktureringen, og som ville gitt et gjennomsnittlig årsforbruk som må være åpenbart urimelig.
Klager avviser fakturert krav.
Tinn Energi Nett AS (TEN) viser til at alle måleravlesningen i den omstridte perioden er utført av klager og fakturering/stipulering er basert på klagers avlesninger.
TEN hevder at faktureringen er korrekt. TEN anfører at klagers avlesning den 20.04.17 er feil og at dette er årsaken til det omstridte forbruket. TEN anfører at måleren ikke har vært til kontroll, da den viser akseptert forbruk før og etter omstridte periode.
TEN viser til standardavtalen og hevder at måleren er korrekt. TEN påpeker at det er kunden selv som er ansvarlig for at tilknyttet anlegg er i forskriftsmessig stand og med tilhørende energiforbruk registrert over måleren. TEN sier at de heller ikke kan se at det er begått saksbehandlingsfeil.
TEN opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.
Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan ha gitt uttrykk for korrekte verdier. Tinn Energi Nett AS tilbakeviser klagers anførsel og anførte at klagers avlesning i april 2017 var feil og at dette er årsaken til det omstridte forbruket.
Måling av strømforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Ved mistanke om feil ved måleutstyr, kan begge parter kreve måleren kontrollert. Dette ble imidlertid ikke gjort i denne saken. Bevissituasjonen i denne saken ville vært enklere å vurdere om måleren var blitt kontrollert.
Nemnda er av den oppfatning at det er lite som tyder på at det har vært en feil ved måleren.
Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket ikke i seg selv er upåregnelig.
I og med at det ikke er sannsynliggjort feil med måler eller strømnett og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at strømmen er brukt. Nemnda mener dermed at Tinn Energi Nett AS har anledning til å etterfakturere ikke fakturert forbruk.
Det fremgår ikke av dokumentasjonen i saken om nettselskapet ved etterfaktureringen har periodisert differansen mellom stipulert og målt forbruk, slik at merforbruket er fordelt over hele den perioden hvor det mangler avlesninger. Hvis slik periodisering ikke er gjort, men etterslepet i stedet legges på én kort fakturaperiode etter at avregningsfeilen ble oppdaget, kan kravet bli beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Gjør man ikke en slik periodisering, vil kundens totale regning for nettleie og kraft kunne bli lavere eller høyere enn om man hadde hatt riktige måleverdier. Prisene på nettleie varierer normalt ikke så mye, men nettselskapets måleverdier danner også grunnlag for etteroppgjør for kraftleverandør, hvor prisene generelt varierer mye og ofte har store sesongvariasjoner. Nemnda forutsetter derfor at Tinn Energi Nett AS sitt etterfaktureringskrav er beregnet slik at merforbruket er fordelt over perioden – eller at dette nå gjøres. Klager skal ikke komme dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 6. mai 2019
Ragnar Lindefjeld, leder
Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
