Saken gjelder etterfakturering av forbruk på grunn av manglende avlesninger.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.
Historikk
22.04.10 – Kundeavlesning.Målerstand 487 043 kWh.
17.12.15 – Avlest av e-verket.Målerstand 568 446 kWh.
18.05.18 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler.Målerstand 618 265 kWh.
Krav
Klager krever at etterfakturert krav på kr. 20 213,86 reduseres med mer enn 25 %.
Partenes anførsler
Klager reagerer på at hun har blitt etterfakturert for et så høyt beløp.
Klager hevder at etterfakturert krav er urimelig. Klager viser til at Lyse har misligholdt sine plikter etter standardavtalen. Klager anfører at hun aldri har fått e-post, SMS eller telefon om å lese av måleren. Klager mener at det ville vært relativt enkelt for nettselskapet å ta kontakt og uttrykkelig gjort klager oppmerksom på at forbruket ble stipulert og at det senere ville foretas en avregning.
Klager viser til avregningsforskriften § 7-1a (3) og påpeker at det skal fremgå tydelig av fakturaen dersom stipulerte verdier benyttes som faktureringsgrunnlag. Klager sier at det fremgår av samtlige fakturaer at avlesningsmetode for måleravlesning er "avlest av nettselskapet". Klager påpeker at hun har forstått dette slik at nettselskapet har avlest målerstand.
Klager mener det er urimelig at hun skal bære hele ansvaret for etterslepet. Klager sier at begge parter er skyldig i å ha sviktet sine forpliktelser.
Klager krever at etterfakturert krav reduseres med mer enn 25 %.
Lyse Elnett AS (Lyse) viser til at det i forbindelse med montering av AMS-måler ble avdekket at stipulering av klagers strømforbruk har vært for lav. På grunn av manglende måleravlesninger har klager blitt etterfakturert for perioden 17.12.15 til 18.05.18.
Lyse anfører at de ikke har dokumentasjon på at deres rutiner har blitt fulgt. Klager har blitt registrert med en rutine som sendte ut varsel per epost fra 17.05.12 og frem til 2016, hvor Lyse begynte å sende ut SMS til deres kunder. Klager har også stått på en liste over kunder Lyse har kontakt for å gi påminnelse om måleravlesning. Lyse anfører at de ikke har dokumentasjon på at rutinene faktisk har blitt gjennomført i denne saken, og beklager at klager ikke har fått påminnelse i den aktuelle perioden.
Lyse hevder at klager ikke har oppfylt sine forpliktelser iht standardavtalen § 5-2.
Lyse har tilbudt som en minnelig løsning en reduksjon på kr. 5000. Klager har ikke tatt imot dette tilbudet. Lyse anerkjenner at nettselskapets plikt iht. standardavtalen § 5-2 ikke er etterfulgt i tilstrekkelig grad og har derfor tilbudt et forlik ved at kravet reduseres med 25 %.
Lyse viser til at merforbruket ikke er periodisert, og anfører at de vil foreta en slik periodisering av etterberegningskravet.
Lyse opprettholder sitt krav.
Grunnet inhabilitet hos en av bransjemedlemmene i nemnda ble saken behandlet med kun et medlem fra bransjen. Nemnda er likevel beslutningsdyktig, jf. nemndsavtalen pkt. 7.1 siste ledd.
Saken gjelder etterfakturering av forbruk på grunn av manglende avlesninger.
I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet i utgangspunktet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig. Det er likevel slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2.
Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering normalt aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga. manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte foretas avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom det stipulerte og faktiske forbruk. Nemnda har også i flere saker gitt uttrykk for at kravene til handling fra nettselskapets side skjerpes etter hvert som tiden går.
Nemnda legger på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at innklagede ikke sendte klager påminnelse om måleravlesning i tilstrekkelig grad. Nemnda er etter en samlet vurdering av den oppfatning at innklagedes manglende etterlevelse av plikten til å innhente/legge til rette for innhenting av måledata, bør føre til en reduksjon i etterbetalingskravet.
I dette tilfellet har innklagede erkjent at nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp, og avskrevet klager med 25 %. Nemnda anser den avkortning som innklagede har tilbudt for å være rimelig og i tråd med nemndas praksis i slike saker.
I denne saken har Lyse Elnett AS fordelt etterfakturert merforbruk over en kort periode, i stedet for å periodisere merforbruket over hele perioden hvor det mangler avlesninger. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at etterfaktureringskravet blir høyere eller lavere enn om merforbruket blir fordelt utover hele etterberegningsperioden.
Elklagenemnda har i lignende saker tidligere kommet til at merforbruket må fordeles utover feilperioden, og beregnes etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin. Klager har ikke plikt til å betale noe mer enn det en slik periodisering vil gi. Lyse Elnett AS har opplyst i tilsvaret at de vil utføre slik periodisering dersom klager ønsker dette. Når Lyse Elnett AS gir klager et valg på denne måten, oppfyller selskapet etter nemndas vurdering de krav som kan stilles.
Slik denne saken er opplyst, legger nemnda for øvrig til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
VEDTAK
Ragnar Lindefjeld, leder
Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
