BKK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.
Regelverk
Standard Nettleieavtale § 6-5.
Historikk
10.10.18 – Målerbytte. Målerstand 687 989 kWh.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav på kr. 68 490, 60.
Partenes anførsler
Klager reagerer på etterfakturert krav.
Klager hevder at hun snakket med BKK og fikk beskjed om å følge med når hun leste av måleren. Klager hevder at BKK også ga beskjed om at hun skulle legge på 3000 timer for hver gang målerstand ble rapportert.
Klager stiller spørsmål ved registrert forbruk. Klager viser til kraftleverandørens nettsider og påpeker at det gjennomsnittlige strømforbruket i et rekkehus/tomannsbolig er på 15 000 kWh per år. Klager påpeker at oppvarming stort sett skjer stort sett skjer ved vedfyring.
Klager viser til selskapets anførsel om at det er rapportert inn likt forbruk over en lang periode, og stiller spørsmål ved at nettselskapet ikke har undersøkt dette på et tidligere tidspunkt.
Klager viser til selskapets anførsel om at det er levert inn fiktive måleravlesninger, og stiller spørsmål ved at BKK kan komme med en slik anklage. Klager hevder at det er meldt inn på et tidligere tidspunkt at de trodde det var feil ved måleren, og fikk da beskjed om at det ikke var noen feil.
Klager avviser etterfakturert krav.
BKK Nett AS (BKK) viser til at det ble avdekket et etterslep ved målerbytte den 10.10.18.
BKK viser til at klager har fått varsel om avlesning per e-post og SMS, og har jevnlig levert avlesninger via SMS og internett.
BKK viser til forbrukshistorikken og anfører at årsaken til det høye etterslep i forbruk er at det var levert inn fiktive måleravlesninger over en lang periode. Det er levert inn måleravlesninger som har resultert at samtlige periodeforbruk var avrundet til "hele tall" i kolonnen "Forbruk". BKK påpeker at det er helt umulig for en husholdning å bruke nøyaktig likt forbruk over så lange perioder og det er lite sannsynlig at disse innleveringene representerer reelle målerstander på de datoer de er levert inn.
BKK viser til standardavtalen og anfører at kunden plikter å foreta korrekte måleravlesninger og underrette nettselskapet.
BKK viser til at klagers måler ikke er kontrollert.
BKK opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakurering av ikke fakturert forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro.
Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at avregningsfeilen skyldes feil innrapportering av målerstand. En vurdering av klagers aktsomhet er ikke nødvendig da avregningsfeilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.
Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene. Fristen avbrytes ved innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. lov om foreldelse av fordringer § 16 nr. 2 bokstav a. Foreldelse ble avbrutt da nemnda mottok saken 11.01.19. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 11.01.16, er i utgangspunktet foreldet.
Det fremgår ikke av dokumentasjonen i saken om BKK Nett AS har fordelt etterfakturert merforbruk over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn må etterbetalingskravet periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 20.april 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
