Mørenett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder etterfakturering etter feilavlesning.
Regelverk
Standard kraftleveringsavtale § 5-4.
Historikk
10.06.08 – Kundeforhold opprettet.
10.08.18 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 143 962,98.
Partenes anførsler
Klager reagerer på etterfakturert krav.
Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager viser til ved overtakelse av huset 10.06.08 ble det oppgitt hvilken strømmåler som skulle avleses og rapporteres til nettselskapet. Klager anfører at målerstand har vært jevnlig avlest og tilhørende målernummer har vært oppgitt ved avlesning over hele perioden.
Klager anfører at samme måler har vært avlest siden huset var nytt i 1995 og det har aldri vært bemerket at det er noe feil ved måleravlesningene som har vært innmeldt. Klager mener at det er en svikt i rutinene til nettselskapet da målernummer alltid har vært oppgitt. Klager påpeker at han ikke kan belastes for feil i rutiner og systemer hos nettselskapet da de har fulgt anvisning og handlet i beste hensende.
Klager mener det er urimelig å bli krevd for merforbruk for 9 år tilbake i tid da det er rapportert inn målerstand regelmessig og ved flere anledninger oppgitt målernummer ved avlesning. Klager påpeker at fakturaene har vært av en slik størrelse at de ikke har ansett forbruket som unormalt lavt og derfor ikke hatt grunn til å reagere.
Klager mener at etterfakturert krav er urettmessig og avviser kravet.
Mørenett AS (Mørenett) viser til at det ble avdekket et etterslep ved målerbytte den 10.08.18.
Mørenett viser til at det er 2 målere i boligen, og at klager har lest av feil måler i hele perioden. Målerstanden som var avlest, var fra en privat minusmåler til det som tidligere var utleid sokkelleilighet, men nå er ombygd og tatt inn i boligen.
Mørenett viser til at rett målernummer er benyttet i all kommunikasjon med klager. Målernummer er opplyst i utstedte SMS-varsler og fakturaer.
Mørenett viser til standardavtalen § 5-2 og påpeker at en kunde har etter gjeldende rutiner en avlesningsplikt. Mørenett viser til at klager har meldt inn forbruket 2-3 ganger i året og at det derfor ikke har vært grunnlag for nettselskapet å følge opp forbruket hos klager.
Mørenett viser til foreldelsesloven § 3 punkt 2 og har på denne bakgrunn krevd klager for hele det ikke fakturerte forbruket fra 10.06.08.
Mørenett anfører at feilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Mørenett anfører at det er en bevisst handling fra klager å sende målerstand fra feil måler. Mørenett opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering etter feilavlesning.
I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.
I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Det er uomtvistet at feilen har oppstått ved at klager har avlest målerstand fra en undermåler inne i huset, og ikke hovedmåleren. Dette har ført til at Mørenett AS ikke fikk de data de trengte for å fakturere reelt forbruk. Klager har anført at målerstand med tilhørende målernummer har vært oppgitt ved avlesning av måleren. En vurdering av klagers aktsomhet er ikke nødvendig da avregningsfeilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.
Hvorvidt Mørenett AS kan kreve tilbakebetaling utover tre år, beror på om Mørenett AS fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at klager har innrapportert målerstand fra en undermåler og ikke hovedmåleren, jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. Nemnda er av den oppfatning at Mørenett AS ikke burde ha forstått at klager har innrapportert feil målerstand. Nemnda legger særlig vekt på at klager konstant har innrapportert feil målerstand. Etter nemndas syn er vilkårene for tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 oppfylt.
Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt, og i henhold til avtalebestemmelsene skal kunden betale for forbruket.
Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at etterfaktureringskravet blir høyere eller lavere enn om merforbruket blir fordelt utover hele etterberegningsperioden. Elklagenemnda har i lignende saker tidligere kommet til at merforbruket må fordeles utover feilperioden, og beregnes etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin. Klager har ikke plikt til å betale noe mer enn det en slik periodisering vil gi.
Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 25. mai 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
