Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.
Regelverk:
Standard Nettleieavtale § 5-4.
Historikk:
11.06.15 – Målerbytte.
20.08.18 – Kommunikasjonsmodulen ble defekt.
07.05.19 – Service på måleren.
Krav:
Klager avviser etterfakturert krav på kr. 14 634,17.
Partenes anførsler:
Klager reagerer på etterfakturert krav for perioden fra 20.08.18 til 07.05.19.
Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager sier at hun nettopp hadde fått inn en ny måler og hevder at hun var helt uvitende om at det var noe som ikke fungerte. Klager viser til at nettselskapet har tatt kontakt og påpeker at de ikke har nevnt at det var noe galt ved måleutstyret.
Klager hevder at det er nettselskapets ansvar at det ikke ble gitt informasjon om at måleren ikke var i orden. Klager hevder derfor at kravet er urimelig.
Klager anfører at hun er alenemor med tre barn og at hun ikke har mulighet til å betale fakturert krav. Klager sier at hun ikke er gitt mulighet til å sette inn nødvendige sparetiltak som kunne redusert strømforbruket da hun ikke visste at hun ble fakturert for stipulert forbruk. Klager avviser etterfakturert krav.
Lyse Elnett AS (Lyse) viser til at klager ble stipulert i perioden fra 20.08.18 til 07.05.19 på grunn av at kommunikasjonsmodulen ble defekt.
Lyse anfører at de har prosesser som skal fange opp hendelser ved målerne når det skjer over lengre perioder. Lyse registrerte at kommunikasjonsmodulen til klagers måler sluttet å sende informasjon i korte perioder som varte mellom 14 og 18 dager. Dette skjedde ca fem ganger før den sluttet å fungere den 20.08.18. Lyse kontaktet derfor klager den 23.11.18 for å avtale tid for service på måleren. Lyse fikk beskjed om å forsøke igjen en annen dag. Klager ble deretter kontaktet den 27.11.18 og 30.11.18 uten at de lyktes å avtale tid for målerbytte. Det ble opprettet en serviceordre februar 2019 og det ble avtalt service den 07.05.19. Lyse har ikke skriftlig dokumentasjon på at de har tatt kontakt med klager da kontakten ble foretatt gjennom telefon. Lyse mener at det ikke er rimelig at klager forventet at alt var i orden etter telefonsamtalene.
Lyse viser til klagers anførsel om at fakturaene var basert på stipulert forbruk og erkjenner at denne informasjonen ikke går direkte frem av fakturaen. Lyse mener likevel at det for en aktsom kunde vil være vanskelig å unngå å legge merke til de store forskjellene i de grafiske oversiktene på fakturaen som viser inneværende års strømforbruk versus fjorårets strømforbruk.
Lyse mener at endringene/avvikene i grafene sammenlagt med at nettselskapet tok kontakt med klager, taler i retning for at klager ikke var i aktsom god tro. Lyse mener at klager har vært i aktsom god tro i perioden 20.08.18 til 01.11.18, og anfører at de er villig til å ettergi etterfaktureringen for disse månedene. Lyse mener at klager ikke var i aktsom god tro i perioden fra november 2018 og til mai 2019, og opprettholder derfor sitt krav for denne perioden. Lyse har tilbudt klager å få fakturaen delt opp i flere avdrag.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.
I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte etter hensikten. Måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Etter nemndas syn kan avregningsfeilen klart tilskrives nettselskapet.
Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert.
Det er ubestridt at Lyse Elnett AS har tatt kontakt med klager per telefon gjentatte ganger og at Lyse Elnett AS har opplyst at det skal foretas en service på måleren. Det er omtvistet mellom partene om Lyse Elnett AS i telefonsamtalene har informert klager om feil ved måleren.
Ved vurderingen av om klager var i aktsom god tro har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, nemndleder og forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager har vært i aktsom god tro. Flertallet legger vekt på at klager fikk informasjon om at avlesningsmåten er markert som fjernavlest i de løpende fakturaene. Det står ikke noe i fakturaene om at forbruket er stipulert. At søylene viser mindre forbruk er på denne bakgrunn ikke tilstrekkelig til å si at klagers gode tro ikke er aktsom. Når det gjelder uenigheten om hva som ble sagt i telefonsamtalene er det påstand mot påstand. Flertallet finner at Lyse Elnett som profesjonell aktør enkelt kunne ha notert i sine systemer hva klager ble informert om, og med det ville en senere uenighet vært avverget. Når de ikke har gjort dette finner flertallet at den tvil som da oppstår ikke skal gå ut over forbrukeren. Flertallet mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at Lyse Elnett AS derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.
Nemndas mindretall, bransjerepresentantene, finner det sannsynlig at klagers gode tro ikke kan sies å ha vært aktsom. Mindretallet viser til søylediagrammene i fakturaene som indikerer at klager burde ha undersøkt nærmere og tatt kontakt med selskapet om dette. Videre legger mindretallet vekt på at Lyse Elnett AS har tatt kontakt med klager for å avtale service på måleren. Mindretallet mener at Lyse Elnett AS har anledning til å kreve etterbetaling.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 28. september 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
