Linea AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om fakturering.
Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 6-1 og 6-3.
Historikk:
03.01.2022 – Partene inngår avtale om redusert forbruksavgift per SMS, fra 15,41 øre/kWh til 8,91 øre/kWh.
09.02.2022 – Klager bestrider samtlige faktureringskrav overfor selskapet.
Krav: Klager krever tilbakebetalt det beløpet som hun hevder hun er overfakturert.
Partenes anførsler:
Klager hevder at hun har blitt overfakturert over en lengre periode og at hun har krav på tilbakebetaling av innbetalte beløp. Hun viser til avtalen med innklagede om nedsatt forbruksavgift og hevder at selskapet har basert seg på uriktige tall ved faktureringen. Klager hevder at det ved faktureringen ikke er tatt i betraktning at det er inngått særskilt avtale mellom partene.
Linea AS bestrider at det foreligger grunnlag for klager til å kreve tilbakebetaling og fastholder at det har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen. Selskapet anfører at kunden har fått redusert forbruksavgift og viser til fakturert beløp for perioden 01.01.22–31.03.22 som dokumentasjon på dette.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kraftforbruk og nettleie som følge av uenighet om faktureringsgrunnlaget. Spørsmålet for nemnda er om klager i tvisteperioden har blitt fakturert for mye i forhold til reelt forbruk.
Klagesaken ble opprinnelig rettet mot klagers kraftleverandør, Helgeland Kraft AS. Gjennom saksforberedelsen ble det klart at klager har betalt alle fakturaer fra dette selskapet. Sekretariatet har innhentet uttalelser fra både kraftselskapet Helgeland Kraft AS og netteier Linea AS, og har blant annet påberopt avtale med Linea AS om nedsatt forbruksavgift. Slik saken står, og med grunnlag i den veiledningen som er gitt til klager under saksforberedelsen, har nemnda behandlet saken som en klagesak mot Linea AS. Nemnda har vurdert om det foreligger feil ved det forbruk som er fastsatt av Linea AS som ligger til grunn for faktureringen fra Linea AS og Helgeland Kraft AS, eller om faktureringen fra Linea AS ikke har vært i samsvar med det som er avtalt.
Utgangspunktet etter både standard kraftleveringsavtale § 2-1 og standard nettleieavtale § 6-3 er at de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr danner grunnlaget for beregningen av nettleie og for energiforbruk (strømforbruk) i målepunktet. Videre har kunden betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter, jf. standard nettleieavtale § 6-1. Kunden avregnes og faktureres etter gjeldende tariffer på bakgrunn av forbruksverdiene.
Dersom det for en periode kan påvises at det har skjedd feil ved avregningen av kunden, skal nettselskapet godskrive kunden for det beløpet som er fakturert for mye – forutsatt at kunden har vært i aktsom god tro om feilen i den aktuelle perioden, jf. standard nettleieavtale § 6-5.
Slik saken er opplyst for nemnda, hevder klager at hun over en lengre periode har blitt fakturert for mye, både fra Linea AS og fra sin kraftleverandør. Nemnda kan imidlertid ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at det foreligger avvik mellom klagers reelle forbruk og de forbruk som er lagt til grunn for Linea AS sine faktureringer – eller fra kraftleverandøren. Nemnda har heller ingen andre holdepunkter for å legge til grunn at målerverdiene er uriktige.
Når det gjelder avregningene fra Linea AS, har klager ut fra sakens opplysninger fått redusert forbruksavgift i henhold til avtalen som ble inngått mellom partene. Det er heller ikke påvist andre feil ved Linea AS’ fakturering av klager. Nemnda kan etter dette ikke se at det foreligger feil ved avregningen av klager fra Linea AS. Nemnda tilføyer for ordens skyld at den heller ikke har holdepunkter for at avregningene fra kraftleverandøren bygger på uriktig grunnlag.
Når det ikke er feil ved avregningene fra Linea AS eller grunnlaget for dem, er det ikke nødvendig å vurdere om klager har vært i aktsom god tro.
Nemnda bemerker at markedsprisen for strøm i den aktuelle perioden i 2022 varierte betydelig, noe som periodevis har medført vesentlig økte strømutgifter for kundene og gjort det vanskeligere for kundene å ha oversikt over prisbildet, herunder den reduserte forbruksavgiften. Det endrer likevel ikke det forhold at klager har fått det hun har hatt krav på etter avtalen.
Klager har etter dette betalingsplikt for de bestridte fakturaene, og hun kan derfor ikke kreve gjennomførte innbetalinger tilbakebetalt.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 22. september 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
