Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om skifte av lavspentstolper.
Regelverk: Standard Tilknytningsvilkår §§ 3-2 og 3-3 og servituttlova.
Historikk:
03.04.2019 – Elvia AS registrerer at ny stolpe er oppført på klagers eiendom.
16.09.2019 – Klager overtar eiendommen.
Krav: Klager krever de omtvistede stolpene fjernet kostnadsfritt.
Partenes anførsler:
Klager hevder at Elvia AS urettmessig har oppført stolper på eiendommen hans. Han hevder at stolpeoppføringen går ut over nettselskapets rett til fremføring av distribusjonsnett. Klager forklarer at stolpene, også de i umiddelbar nærhet til eiendommen, forringer utsikten. Han understreker de særlige forholdene ved eiendommen.
Klager bestrider ikke at selskapet har rett til vedlikehold, men hevder at oppføringen av stolpene ikke kan kvalifiseres som dette. Han mener at det i stedet er tale om etablering av ny innretning. Han viser til standardavtalen § 3-2 og viser til at forrige grunneier bestrider at han ble varslet om arbeidene.
Klager viser til sak 20-500 og hevder at denne har overføringsverdi til egen sak.
Klager hevder at selskapets manglende overholdelse av varslingsplikt må medføre at stolpene flyttes for selskapets regning.
Elvia AS bestrider klagers krav. Selskapet anfører at det har opptrådt i samsvar med standardvilkårene og øvrige rettsregler. Det hevder at stolpeplasseringen er rettmessig og kvalifiserer som nødvendig vedlikehold. Det viser til at de foregående stolpene var 50 år gamle.
Selskapet peker på at rettighetenes omfang må tolkes i lys av samfunnsutviklingen, jf. servituttlova § 2 og at de i alle tilfeller må sies å ha opptrådt innenfor denne rammen.
Selskapet peker på at det ikke ble oppført flere stolper og at de beholdt samme trasé som tidligere. Det forhold at det ble satt opp høyere stolper enn de foregående, må anses å ligge innenfor rammene av deres rettigheter.
Elvia AS hevder at daværende grunneier ble varslet per telefon om oppføringen av stolpene. Selskapet stiller seg undrende til klagers krav fordi han på tidspunktet for arbeidene ikke var eier av eiendommen. Selskapet anfører at klager burde tatt stolpene i betraktning da han ervervet eiendommen.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om skifte av lavspentstolper. Spørsmålet er om klager kan kreve stolpene fjernet for nettselskapets regning.
Utgangspunktet etter Standard Tilknytningsvilkår § 3-1 er at nettselskapet erverver rettigheter til fremføring av lavspennings distribusjonsnett. Fremføringsretten er en råderett over fremmed eiendom som faller inn under servituttlova, jf. lovens § 1.
I denne saken har partene ulike syn på rekkevidden av nettselskapets råderett, herunder adgang til å oppføre og skifte stolper på grunneiers eiendom. Dette beror i første omgang på en tolkning av stiftelsesgrunnlaget. Det fremgår av Standard Tilknytningsvilkår § 3-3 siste ledd at «[n]ettselskapet har rett til å fremføre og vedlikeholde distribusjonsnettet». Denne vedlikeholdsretten er generelt utformet, og er ikke begrenset til stikkledning til kundens egen installasjon, som andre avsnitt i samme bestemmelse gjelder. Det er likevel en forutsetning etter § 3-2 at plassering og utførelse av nettet medfører minst mulig ulempe for grunneier, jf. også utgangspunktet i servituttlova § 2 første ledd. Spørsmålet er om utskiftning av stolper i denne saken går utover det selskapet har rett til etter Standard Tilknytningsvilkår.
Ved spørsmål om innklagede har utøvd sin råderett utenfor rammene av det som må anses rimelig, skal det – så langt forholdet ikke uttrykkelig er regulert i stiftelsesgrunnlaget – etter servituttlova § 2 annet ledd legges vekt på formålet med råderetten, samfunnsutviklingen og hensynet til naturmangfoldet. Ved bedømmelsen av om oppføringen av nye stolper er i samsvar med selskapets rett, har nemnda delt seg inn i et flertall og et mindretall.
Flertallet, bestående av nemndsleder og bransjerepresentantene, mener utskiftningen av stolper ligger innenfor selskapets rett etter Standard Tilknytningsvilkår og servituttlova. Ved sin vurdering legger flertallet særlig vekt på at stolpen ble plassert innenfor eksisterende trasé og at stolpen for øvrig ivaretar forskriftskravene. Nemnda vurderer videre oppføringen til å være i samsvar med «tida og tilhøva», jf. § 2 annet ledd.
Flertallet bemerker for øvrig at det ved oppføring av stolper gjelder en plikt for nettselskapet til å varsle grunneier, jf. § 3-2. Klager har anført at denne varslingsplikten ble misligholdt ved at han ikke ble gitt mulighet til å uttale seg om plasseringen. Flertallet er ikke enig i dette. Da klager overtok eiendommen var stolpen allerede oppført. Ettersom stolpen ble oppført før klager overtok eiendommen, var ikke klager rette varslingssubjekt. Flertallet kan derfor ikke se at varslingsplikten er misligholdt overfor klager. I hvilken grad klager kan påberope seg en eventuelt unnlatt varsling overfor tidligere eier, går flertallet ikke inn på. Flertallet finner likevel grunn til å rette kritikk mot nettselskapets rutiner for varsling, og understreker at det bør sikres notoritet omkring varsling av grunneier.
Mindretallet, forbrukerrepresentanten, bemerker følgende:
Klager viser til at eiendommen ligger høyt og luftig med meget bra utsikt over Hamar. Klager anfører at utsikten er blitt forringet av det nye luftspennet, og krever at kablene legges i bakken og at stolpene fjernes for Elvias regning.
Klager har anført at de nye kablene/stolpene er høyere og betydelig mer skjemmende enn de gamle, og at det også er oppført en ekstra kabel på luftspennet sammenlignet med tidligere. Elvia har ikke bestridt klagers anførsler på dette punkt, og mindretallet legger derfor dette til grunn.
Spørsmålet er om oppføringen av de nye stolpene, og den ekstra kabelen som er oppført på luftspennet, har tilstrekkelig hjemmel og således må tåles av klager. Elvia har vist til Standard Tilknytningsvilkår § 3-2 og servituttlova § 2.
Om bakgrunnen for oppføringen av stolpene har Elvia blant annet vist til følgende:
«I 2019 ble det gjennomført et prosjekt med vedlikehold av det elektriske fordelingsnettet i området. Det aktuelle nettanlegget med tilhørende komponenter var på tidspunktet over 50 år gammelt, og var derfor modent for utskiftning.»
Som dokumentasjon for ovennevnte anførsler har Elvia fremlagt en kartskisse som viser hvilke stolper som ble byttet. Det fremgår ikke noen begrunnelse for hvorfor stolpe 3 (A-stolpen som berører klagers eiendom ved at det ene støttebenet av stolpen går inn på klagers eiendom) må byttes. Videre er det fremlagt et møtenotat fra oppstartsmøtet for prosjektet som Elvia refererer til som «prosjekt for vedlikehold». Av notatet fremgår det imidlertid at prosjektnavnet er «0403 Hamar-55723-Fellesføring FTH Vangsåsen». Heller ikke i møtenotatet fremgår det at stolpene må byttes fordi de er gamle eller at det er nødvendig med vedlikehold. Tvert imot taler prosjektnavnet for at fornyelsen av stolpene er forårsaket av et ønske om å etablere fellesføring for FTH. FTH er en forkortelse for Fibre To Home, og fellesføring er en betegnelse på lavspentkabel og ekomkabel på samme stolpe.
Dette samsvarer med klagers anførsler om at stolpene ble satt opp i forbindelse med utbygging av fiber i området. Det samsvarer også med klagers ubestridte anførsel om at det er oppført en ekstra kabel på luftspennet som forringer klagers utsikt. Saken er noe tynt opplyst fra begge parter, men opplysningene i saken peker i retning av at den ekstra kabelen antakelig er en fiberkabel.
Klager har også anført at det ikke er snakk om vedlikehold som er foretatt, men at det er satt opp større stolper pga. større belastninger på luftspennet/stolpene (som følge av den ekstra kabelen). Mindretallet mener klagers anførsler har noe for seg, da flere kabler vil gi større belastning på stolpene, samtidig som avstandskrav mellom isolert strømkabel og ekomkabel (minst 50 cm) og mellom ekomledning og bakken under (minst 4m), vil medføre at en fellesføringsstolpe er høyere og kraftigere enn en stolpe som kun bærer strømkabel, jf. «RENblad 5011 – Fellesføring av LS luftnett». Dette understøttes også av «Avtale om fellesføring», utarbeidet av bl.a. Fornybar Norge, punkt 2.2.2:
«Etablering og utvidelse av fellesføring tillates kun på master som er tilstrekkelig dimensjonert for dette.
…
Ved første gangs etablering av fellesføring i en mast, uavhengig av hvilken aktør som etablerer seg først, kan Stolpeeier kreve at slik førstegangs aktør bekoster nødvendige tiltak for å gi masten tilstrekkelig styrke og/eller høyde til å tåle første fellesføringsetablering. Dersom stolpeskift er påkrevd som følge av slik etablering av fellesføring, må stolpe oppgraderes til klasse som vil tåle normal fellesføringsbelastning (se nedenfor).»
Mindretallet kan ikke se at Standard Tilknytningsvilkår i seg selv gir hjemmel for å oppføre høyere og kraftigere stolper enn hva som er nødvendig for å bære distribusjonsnettet (strømkabel). Mindretallet kan heller ikke se at Standard Tilknytningsvilkår gir hjemmel til å ensidig fremføre fiberkabler i luftspenn sammen med distribusjonsnettet. Siste setning i avtalens § 3-2 kan ikke alene utgjøre en slik hjemmel. En fremføring av fiberkabel med de utbedringer det krever, må hjemles på annen måte, og mindretallet kan ikke se at slik hjemmel er fremlagt av Elvia. Det vises også til at Fornybar Norges standardavtale om fellesføring forutsetter avtale med grunneier når det gjelder oppføring av fiberkabler sammen med distribusjonsnettet. Ingen avtale med tidligere eller nåværende grunneier er fremlagt.
Mindretallet viser videre til prinsippet om minst mulig ulempe for grunneier/fester som gjelder ved fremføring og vedlikehold av distribusjonsnett, jf. standardavtalens §§ 3-2 til 3-5. Dokumentasjonen fremlagt av Elvia trekker i retning av at større og kraftigere master ble satt opp for å tilrettelegge for fellesføring av en ny fiberkabel i området. Slik saken er opplyst kan ikke mindretallet se at Elvia har tilstrekkelig sannsynliggjort at oppføringen av de nye mastene og den ekstra kabelen i luftspennet er tilstrekkelig hjemlet eller at den valgte løsningen for øvrig er i tråd med prinsippet om minst mulig ulempe for grunneier.
Flertallets konklusjon er at klager ikke gis medhold.
I samsvar med flertallets syn fatter nemnda slikt
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 12. juni 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
