Fitjar Kraftlag SA og Fagne AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om etterfakturert krav.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-2.
Krav: Klager bestrider etterfakturering av fakturert krav på kr 23 545,01.
Partenes anførsler:
Klager reagerer på fakturert krav etter avlesning i desember 2021. Klager kan ikke forstå årsaken til den høye fakturaen.
Klager erkjenner at han ikke har avlest måleren, men påpeker at fakturaene har blitt betalt fortløpende. Klager sier at han trodde at det skjedde automatisk avlesning og opplever etterfaktureringen som en urimelig straff for at han ikke har avlest måleren. Klager stiller spørsmål ved at det er stipulert altfor lavt over lang tid og at det deretter er fakturert for dagens pris per kWh.
Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager har prøvd å få en forklaring på etterfakturert krav uten hell.
Klager mener for øvrig at nettleverandør Fagne betaler for medgått tid til utskiftning av måler. Klager påpeker at han har gitt tilgang til selskapet flere ganger de siste årene og mener derfor at en kompensasjon for dette ikke er urimelig.
Fitjar Kraftlag gjør gjeldende at de som kraftleverandør må forholde seg til de målerstander som kommer fra nettselskapet. Det er ikke strømselskapet (kraftleverandøren) som estimerer forbruket, men nettselskapet. Det er viktig for at kunden skal få rett pris hver måned at måleravlesninger skjer månedlig.
Etter det Fitjar Kraftlag er kjent med, skulle måleren til kunden vært byttet ut for lenge siden, men ettersom dette ikke har skjedd må kunden lese av måleren hver måned og innlevere målerstand til kraftleverandør eller nettselskap. Nettselskapet har etter det Fitjar Kraftlag er kjent med sendt ut SMS til kunde om måleravlesning månedlig.
Fitjar Kraftlag opprettholder opphørsfaktura med etterfakturert forbruk fordelt utover etterfaktureringsperioden for perioden 28.07.2020 til 01.03.2022.
Fagne AS har opplyst at klagers anlegg er profilmålt og dermed avhengig av at klager manuelt leser av måler og videreformidler målerstand. Fagne bekrefter at det er sendt ut SMS-påminnelse til klager hver måned fra 28.07.2020. Første avlesning fra klager ble registrert den 01.03.2022. Fagne hevder at de har gjort det de kan for å få inn avlesninger fra klager.
Fagne viser til at ikke-fakturert forbruk først ikke ble fordelt utover den aktuelle perioden fra 28.07.2020 til 01.03.2022. Dette ble imidlertid korrigert og fordelt den 08.03.2022.
Fagne opplyser i forbindelse med utrulling av AMS-målere i deres nett kontaktet installatør klager for å booke befaring av sikringsskapet som skulle bygges om fra direktemålt til indirekte måling. Klager skal da ha forlangt betalt for tiden elektriker var på stedet, noe Fagne ikke kunne godta. Fagne opplyser at måler blir byttet så snart Fagne får tilgang til anlegget. Fagne vil ikke kompensere klager for å gi Fagne tilgang.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.
Standard kraftleveringsavtale § 2 fastsetter følgende:
- 2-1 Måling av kraftforbruk
Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved avregning av kunder.
- 2-2 Feil ved måling eller avregning
Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan kraftleverandør eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Som feil ved avregning regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende eller feil måleravlesing.
Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan dokumenteres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.
- 2-3 Fremgangsmåte ved krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling
Krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. Det vises til nettleieavtalens § 5 for regler for kontroll av måleutstyr.
Etter både standard kraftleveringsavtale § 2-1 og standard nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og for energiforbruk (strømforbruk) i målepunktet. Etter standard nettleieavtale § 5-2 skal måleravlesning skje i henhold til nettselskapets rutiner og de gjeldende forskrifter. Ved selvavlesning skal nettkunden avlese måleren og melde den inn i samsvar med nettselskapets frister. Dersom måleravlesning mangler, har nettselskapet rett til å fastsette forbruket skjønnsmessig (stipulering av kraftforbruk).
Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende måleravlesning som en avregningsfeil. Kraftleverandøren har i slike tilfeller rett til tilleggsbetaling for den tiden feilen kan dokumenteres. Tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves hvis feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro. Typiske eksterne som kraftleverandøren svarer for, er for eksempel eksterne faktureringspartnere eller andre medhjelpere. Et mer åpent spørsmål er om denne bestemmelsen også kan tilsi at kraftleverandøren overfor kunden har risikoen for feil som begås av nettselskapet. Sett fra klagers perspektiv er det åpenbart naturlig å identifisere kraftleverandøren med nettselskapet. Nettselskapet leverer de målerverdier som kraftselskapet fakturerer på basis av. At de to funksjonene nettleverandør og kraftleverandører er skilt som følge av de skiller som energiloven med tilhørende forskrifter legger opp til, gjør det ikke nødvendigvis unaturlig for kunden å se det slik at nettleverandøren er en som må identifiseres med kraftleverandøren.
I motsatt retning taler standard kraftleveringsavtale § 2-3, som – med en litt uklar ordlyd – synes å etablere som prinsipp at saker som gjelder feil måledata skal rettes mot nettselskapet som er den som er ansvarlig for målingen. Dette kan tilsi at det også er nettselskapet som er ansvarlig for de økonomiske følger av slike feil, herunder kraftleverandørens fakturering på basis av måledata som er meldt inn av nettselskapet til Elhub. Bestemmelsen tilsier for øvrig også at det er nettselskapet og ikke kraftselskapet som skal være klagemotpart i disse sakene. Det er ikke situasjonen i denne saken, men nettselskapet har likevel inngitt merknader og er kjent med saken. Så lenge en berørt aktør som ikke er part har gjort dette, sikrer dette at saken er tilstrekkelig belyst av parten, samtidig som parten er gjort tilstrekkelig kjent med saken og er gitt mulighet til gjennom kontradiksjon å få frem sitt syn i saken.
Slik denne saken står er det ikke nødvendig å ta endelig stilling til spørsmålet om nettselskapet må identifiseres med kraftselskapet. Bestemmelsen i standard kraftleveringsavtale § 2-2 må uansett ses i sammenheng med standard nettleieavtale § 6-5, som gir nettselskapet rett til å kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. Kravet om aktsom god tro hos kunden er det samme som etter Standard Kraftleveringsavtale § 2-2, selv om temaet for vurderingen kan være ulikt.
Slik nemnda ser på saken har klager unnlatt å overholde sin forpliktelse etter nettleieavtalen til å "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", jf. standard nettleieavtale § 5-2. Fagne har sendt klager påminnelse om måleravlesning per SMS, men klager har erkjent at han ikke gjorde dette. Klager har opplyst at en el-installatør som kom til ham våren 2020 skal ha sagt "du treng ikkje lesa av målaren då eg kjem snart igjen", men opplyser samtidig at måleren ikke senere er skiftet. Nemnda legger videre til grunn at han jevnlig etter dette har fått SMS-er om måleravlesning.
Etter nemndas syn foreligger det i dette tilfellet ikke noen avregningsfeil etter noen av standardavtalene som kan anses å skyldes enten nettselskapet Fagne eller Fitjar Kraftlag. Avregningsfeilen skyldes klagers manglende avlesninger over en lengre periode. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Fitjar Kraftlag har etter dette rett til å etterfakturere med grunnlag i avviket mellom stipulert og faktisk forbruk for levert kraft, samt å gjennomfakturere nettleie fra Favne, uavhengig av hva klager har forstått.
Nemnda tilføyer at Fagne i sine merknader til Elklagenemnda har opplyst at de "den 08.03.22 fordelte forbruket tilbake i tid, slik at han får mer rett kraftpris i perioden". Hvorvidt dette er fulgt opp i sluttfaktureringen overfor klager, er ikke klart for Elklagenemnda. Slik sluttfakturaen av 11.03.2022 fremstår for nemnda er dette fulgt opp ved avregningen av nettleien. Slik nemnda oppfatter det er også spesifikasjonen av kraftforbruket fra Fitjar Kraftlag for perioden 01.03.2021 til 13.12.2021 også jevnt fordelt utover perioden. Klagers anførsel i klagen om at det er stipulert altfor lavt over lang tid og deretter er fakturert for dagens pris per kWh, tas derfor ikke til følge med grunnlag i sluttfakturaen.
Hva gjelder klagers krav om kompensasjon for tilgang til måleren, ble dette stilt overfor Fagne og ikke Fitjar Kraftlag. Nemnda bemerker likevel at den ikke kan se noe grunnlag for klager for å kreve slike kostnader fra Fagne.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Gry Pedersen, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
