Sak: 22-234 Klage på fakturering– Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at de har betalt de løpende strømfakturaene etter avtalens ordlyd. Klager hevdet at selskapet har drevet villedende markedsføring. Klager påpekte at en forbruker må kunne forvente at stipuleringen skal være noenlunde korrekt.  Fortum Strøm AS anførte at det ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk grunnet feil i selskapets system. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum Strøm har kompensert 50 % av det totale restbeløpet og opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   

 

Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.

 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-2.  

 

Krav: Klager avviser fakturert krav.   

 

Partenes anførsler:  

 

Klager viser til at det ble inngått en strømavtale på vegne av kollektivet i 2019.  

 

Klager hevder at selskapet har drevet villedende markedsføring. Klager mener at for en forbruker er den naturlige ordlyden i avtalen at tjenesten resulterer i en faktura på lik sum hver måned. Klager påpeker at en forbruker må kunne forvente at stipuleringen skal være noenlunde korrekt. Klager mener at det er urimelig at en forbruker skal kunne forutse og innrette seg etter å motta en etterberegning.   

 

Klager anfører at det følger av uklarhetsregelen at det er den næringsdrivende som er nærmest for å bebreide for at betalingstjenesten har et uklart innhold. Klager hevder at avtalen er inngått på feil premisser, der det i praksis stiftes en "gjeld" for kunden. Klager mener at dette er illojalt.   

 

Klager viser til selskapets markedsføring om betalingstjenesten og påpeker at det er åpenbart at forbrukeren ved det skjulte restbeløpet ikke unngår uforutsette strømutgifter.

 

Klager hevder at fakturert krav er i strid med avtalens ordlyd, alminnelige kontraktsrettslige prinsipper om god forretningsskikk samt reguleringsmyndighetenes påbud om avvikling.   

 

Klager anfører at de har betalt de løpende strømfakturaene etter avtalens ordlyd og vedkjenner derfor ikke opphørsfaktura. Klager avviser fakturert krav.   

 

Fortum Strøm AS viser til at klager har hatt strømleveranse i perioden fra 15.08.2019 til 15.07.2021. Klager har hatt tilleggstjenesten "Lik Betaling" i hele perioden.  

 

Fortum Strøm AS viser til at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av anbefalt månedsbeløp. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget da hun var i kontakt med Hafslund om betalingstjenesten i slutten av mars 2022. Klagers saldo har vært tilgjengelig på "Min Side" siden 15.11.2019. Fra juni 2021 var saldoen synlig også på faktura. 

 

Innklagede sier at selv om situasjonen som har oppstått er beklagelig, må det etter deres syn være klart at klager ikke er fritatt fra sin plikt til å betale for sitt strømforbruk fordi hun har benyttet seg av betalingstjenesten.  

 

Fortum Strøm AS hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum har kompensert 50 % av det totale restbeløpet og opprettholder sitt krav.   

 

 

Nemnda ser slik på saken: 

 

Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       

      

I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.

 

Nemnda viser i denne saken til sin tidligere sak 22-090. I tillegg til selve kraftavtalen har kunden i dette tilfellet tegnet betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot "Lik betaling"-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  

 

Foranlediget av klagers argumentasjon gjentar nemnda at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm og nettleie. Nemnda viser videre til at Reguleringsmyndigheten for energi i Norges vassdrags- og energidirektorat høsten 2020 påla en rekke selskaper – deriblant Fortum Strøm AS – å avvikle denne tjenesten som følge av at reguleringsmyndigheten mener at tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Frist for avvikling ble av reguleringsmyndigheten satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøm AS' ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket. 

 

Nemnda legger til grunn at reglene om faktureringsfeil får anvendelse analogisk der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som "Lik Betaling»", og der forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. 

 

 

 

I denne saken har innklagede erkjent at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Dette har fått til følge at klager opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget da klager var i kontakt med selskapet om betalingstjenesten i slutten av mars 2022. Fortum har likevel påpekt at klagers saldo har vært tilgjengelig på "Min Side" siden 15.11.2019, og at saldoen fra juni 2021 var synlig også på fakturaene. 

 

Nemnda finner enstemmig at klager i dette tilfellet har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen. For perioden fra november 2019 til juni 2021 har opplysningen om restansen som var under oppbygging kun vært tilgjengelig via "Min Side"-tjenesten, og nemnda finner det klart at vilkåret om aktsom god tro var oppfylt i denne perioden. Fra juni 2021 har opplysningene om restansen vært tilgjengelig på fakturaene. Nemnda har vært noe mer i tvil om vilkåret om aktsom god tro er oppfylt for denne perioden, men ser i denne sammenheng hen til at selskapet ikke på noe tidspunkt i perioden har endret minimumsbeløpet for faktureringen. Selskapets konsekvente unnlatelse av å gjøre dette underbygger etter nemndas syn at klager ikke kan sies å ha vært brakt ut av den aktsomme gode troen. 

 

Innklagede har ettergitt deler av den omtvistede sluttfakturaen. Etter nemndas syn bør hele sluttfakturaen ettergis. 

 

Nemndas konklusjon er at klager i gis medhold. 

 

Uttalelsen er enstemmig. 

 

 

VEDTAK 

 

Klager gis medhold. 

 

Oslo, 24. oktober 2022 

 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Jon Aadland, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge   

 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.