Sak: 22-240 Klage knyttet til avtalevilkår og fakturering – Fortum Strøm AS

Publisert

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for opphørsfaktura og vilkår for tilleggstjenesten «Lik Betaling». Klager bestred betalingsplikt for akkumulert underbalanse på «Lik Betaling»-konto. Hun viste til at selskapet hadde misligholdt sine avtaleforpliktelser ved ikke å foreta jevnlige justeringer av terminbeløpet. Klager anførte at selskapet måtte bære risikoen for tekniske feil hos dem selv. Selskapet opprettholdt kravet under henvisning til at fordringen gjaldt levert og forbrukt kraft. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    

   

Saken gjelder uenighet om sluttfakturering og vilkår for tilleggstjenesten «Lik Betaling».  

   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2, 1-3 og 2-2.  

   

Historikk:  

22.09.2019–13.10.2022 – Avtaleforhold mellom partene. 

22.09.2019–10.02.2022 – Tilleggstjenesten «Lik Betaling» løper. 

20.01.2022 – Klagers terminbeløp oppjusteres fra kr 650 til kr 2550. 

03.03.2022 – Klager mottar omtvistet opphørsfaktura.  

 

Krav: Klager bestrider opphørsfaktura på kr 7 587,78.  

   

Partenes anførsler:   

 

Klager bestrider opphørsfaktura med grunnlag i at hun aldri ble varslet om endringer i sitt strømforbruk eller om justeringer av terminbeløpet. Klager anfører at selskapet ikke har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen ved at det ikke har foretatt jevnlige justeringer av terminbeløpet for å dekke det reelle kraftforbruket. Klager forklarer at hun inngikk avtale om «Lik Betaling» for å sikre forutsigbarhet. Hun mener at selskapets manglende justering av terminbeløpet, i alle tilfeller ikke har fylt dette formålet.  

 

Klager anfører at selskapet må bære risikoen for manglende beregning av forbruk og for tekniske feil som ligger hos dem. Klager viser til lignende tilfeller og påberoper seg at hennes sak må behandles likt som de andre sakene om tilsvarende forhold. Hun viser til at også andre kunder har mottatt betydelige sluttoppgjørskrav på grunn av tekniske feil i selskapets system.  

 

Klager hevder videre at hun har blitt fakturert for tilleggstjenester som hun aldri har samtykket til og viser til tjenestene «Grønt Valg» og «Maksprisgaranti». Hun peker på at disse aldri ble fjernet, til tross for at hun ble lovet dette over telefon.  

 

Klager fremhever at hun har etterspurt kopi av kontrakten og at hun for øvrig har forsøkt å inngå minnelig ordning.  

 

Fortum Strøm AS (tidligere Hafslund Strøm AS) fastholder sluttoppgjørskravet under henvisning til avtalevilkårene, og den reduksjon som er gjort i det beløpet klager skylder. Selskapet mener at klager er forpliktet av avtalen, og at det ikke foreligger grunnlag for å frita henne fra betalingsforpliktelsen. Selskapet viser til at kravet reflekterer strøm som er levert og forbrukt. 

 

 

 

 

Nemnda ser slik på saken: 

 

Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og sluttavregning etter tilleggstjenesten «Lik Betaling». Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for opphørsfakturaen. 

 

Innklagede selskap omtales i det følgende som Fortum Strøm AS, selv om det var Hafslund Strøm AS som var klagers strømleverandør i klageperioden. 

 

Det er ubestridt at partene – i tillegg til selve kraftleveringsavtalen – inngikk avtale om  

tilleggsproduktet «Lik Betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen. Kontoen kan derfor ha negativ eller positiv saldo avhengig av om de løpende betalingene har dekket strømkostnadene på samme tidspunkt. Dersom innbetalingene over tid ikke settes i samsvar med kundens strømkostnader, opparbeides det en gjeld for kunden. Dersom strømleveransen og/eller betalingstjenesten avsluttes, faktureres kunden for den eventuelle underbalansen.  

 

Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at  

betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det  

faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre  

til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper,  

deriblant Fortum Strøm AS, å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle  

tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda viser også til Oslo tingretts dom og kjennelse (TOSL-2021-172719) der retten kom til at blant annet Fortum Strøm AS’ krav om at Energiklagenemndas vedtak skulle kjennes ugyldig, ikke ble tatt til følge.  

 

Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøm AS’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket. 

 

Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil  

ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved  

faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves  

dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for,  

og kunden var i aktsom god tro. Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil  

analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en  

betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. I tillegg har nemnda vurdert om det er grunnlag for justering av skyldig restbeløp ut fra en betraktning om at selskapet ikke har oppfylt produktet som forutsatt, det vil si at fakturabeløpet ikke ble justert på en måte som var egnet til å dekke strømkostnaden. 

 

Nemnda legger til grunn at Fortum Strøm lot klagers månedlige terminbeløp stå uendret på kr 650 i perioden mellom oktober 2019 og desember 2021. Til tross for at klager foretok alle innbetalinger i henhold til avtalen, opparbeidet klager seg en høy negativ saldo i denne perioden. Slik saken er opplyst av Fortum Strøm AS, har ikke nemnda holdepunkter for å legge til grunn at klager ble kjent med dette forholdet før hun den 20. januar 2022 fikk opplyst på telefon fra Fortum Strøm AS at underbalansen beløp seg til kr 8852. Den 21. januar 2022 skal beløpet på telefon ha blitt opplyst å ha blitt oppjustert til kr 10 628, men Fortum Strøm AS har senere godskrevet klager med et beløp på kr 2656,25.

 

At den negative saldoen har økt til tross for jevnlige innbetalinger av fastsatt månedsbeløp, indikerer med all tydelighet for nemnda at terminbeløpet var satt for lavt. Fortum Strøm AS har på denne bakgrunn hatt oppfordring til å foreta regelmessige justeringer av beløpet, slik det også er forpliktet til etter avtalen, og slik det dessuten fremgår av fakturaene at det skal. Når Fortum Strøm AS gjennom hele avtalens løpetid ikke har foretatt seg noe for å bringe terminbeløpet i henhold til de reelle kraftkostnadene over tid, enn mindre å regulere terminbeløpet i det hele tatt, har ikke selskapet oppfylt produktet som forutsatt. Nemnda finner det derfor klart at det foreligger feil som skyldes forhold hos kraftleverandøren. 

 

Nemnda legger videre til grunn at klager har vært i god tro om den negative saldoen, og vurderer videre den gode troen som aktsom. Nemnda legger her avgjørende vekt på at det – slik saken er opplyst av Fortum Strøm AS – ikke er holdepunkter for at klager har hatt oppfordring til å reagere på noen negativ saldo før hun ble opplyst om denne den 20. januar 2022. Slik saken er opplyst for nemnda, er det ingen holdepunkter for at underbalansen fremgikk av fakturaene før faktura 25.01.2022. Nemnda bemerker at klager har vært oppført på avtale om AvtaleGiro, men dette har likevel ikke hatt betydning for nemndas bedømmelse av saken. Selv om betalingstjenester som «Lik Betaling» i kombinasjon med AvtaleGiro kan medføre store underbalanser, plikter den enkelte kunde å føre tilsyn med sitt forbruk. Slik nemnda bedømmer forholdene i saken, foreligger det likevel ikke forhold som tilsier at klager på et tidligere tidspunkt enn den 20. januar 2022 ble brakt ut av sin aktsomme gode tro. 

 

Under henvisning til standard kraftleveringsavtale § 2-2 finner nemnda derfor at opphørskravet bør ettergis i sin helhet, med unntak av det som gjelder forbrukt strøm for februar 2022 frem til avtalens opphør. Etter dette er det heller ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til om kravet uansett bør nedsettes eller frafalles fordi produktet ikke har fungert som forutsatt etter avtalen. Klager har følgelig ikke betalingsplikt for det omtvistede kravet. 

 

Klager har videre bestridt at hun har samtykket til tilleggstjenestene «Grønt Valg» og «Maksprisgaranti». Fortum Strøm AS har ikke – til tross for uttrykkelig oppfordring til det – fremlagt dokumentasjon på at det er inngått bindende avtale mellom partene om disse tjenestene. Når dette er situasjonen, må bevisbyrden for at slik avtale er inngått gå utover Fortum Strøm AS. Slik nemnda ser det, bør derfor klager heller ikke ha betalingsplikt for disse tjenestene, og belastninger for disse tjenestene bør derfor godskrives klager som del i sluttavregningen. 

 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. 

 

Uttalelsen er enstemmig. 

 

 

VEDTAK 

 

Klager gis medhold. 

 

Oslo, 22. september 2023 

 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Jon Aadland, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.