Glitre Energi Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om målerverdiene som ligger til grunn for etterfakturert krav fra kraftleverandør.
Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.
Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 17 394,91 fra kraftleverandør.
Partenes anførsler:
Klager reagerer på etterfakturert krav fra kraftleverandør, og avviser kravet.
Klager sier at hun var i kontakt med Glitre Energi Nett AS for å få en forklaring på forbruket som lå til grunn for etterfaktureringen, og ble da informert om at det var sendt varsel om manglende kontakt med AMS-måler via e-post. Klager påpeker at denne e-posten har havnet i søppelpost, og at hun derfor aldri har mottatt varselet. Klager mener at et slikt varsel skulle vært sendt på annen måte, eksempelvis per post, telefon eller SMS.
Klager stiller spørsmål ved om fakturert forbruk er korrekt.
Klager finner ikke kundebehandlingen hos Glitre Energi Nett AS og Skandia Energi AS tilfredsstillende. Klager påpeker at selskapene skylder på hverandre og ikke ønsker å påta seg ansvar for feilen. Klager mener at det ikke skal gå utover henne.
Glitre Energi Nett AS viser til at det oppsto en feilsituasjon i forbindelse med en programvareoppdatering, der antenneinnstillingen på måleren ble endret fra "intern" til "ekstern". Dette førte til at signalstyrken på måleren ble så dårlig at selskapet ikke fikk innhentet måleverdier. I perioder var det nok signalstyrke til at selskapet mottok målestander som ble sendt Elhub. Den 26.12.21 ble det opprettet kontakt med måleren lenge nok til at selskapet fikk innstilt antenneinnstillingene riktig og dermed innhente måleverdiene igjen.
Innklagede viser til at de har tilgodesett klager med to måneders kompensasjon av nettleien, både for desember 2021 og januar 2022. I korrespondansen har selskapet henvist klager til strømleverandøren når det gjelder innsigelser mot fakturaen på kr 17 394,91.
Glitre Energi Nett AS har ikke sett behovet for å få kontrollert måleren da det ikke har vært indikasjoner på at det har vært noe galt med måleren.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder etterfakturering av forbruk fra kraftleverandør som følge av for lavt rapporterte, stipulerte måletall fra nettselskap til kraftleverandør. I denne saken er det ikke foretatt gjennomfakturering, slik at den omtvistede fakturaen alene gjelder levert strøm.
Standard kraftleveringsavtale § 2 gjelder "Måling og avregning" og har følgende ordlyd:
- 2-1 Måling av kraftforbruk
Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved avregning av kunder.
- 2-2 Feil ved måling eller avregning
Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan kraftleverandør eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Som feil ved avregning regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende eller feil måleravlesing.
Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan dokumenteres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.
- 2-3 Fremgangsmåte ved krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling
Krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. Det vises til nettleieavtalens § 5 for regler for kontroll av måleutstyr.
Det følger av § 2-1 at det er nettselskapet som måler kraftforbruket, og at kraftleverandør bygger på dette ved avregningen av kunden. Videre følger det av § 2-2 første avsnitt at kraftleverandøren ved for lavt innmeldte målerverdier i forhold til faktisk forbruk, kan etterfakturere for avviket mellom innmeldt forbruk og faktisk forbruk. Dette omfatter blant annet situasjonen i forliggende sak, der det foreligger feil stipulert forbruk som følge av manglende avlesning. Etter § 2-2 andre avsnitt er det imidlertid visse vilkår for slik etterfakturering. Kraftselskapet kan blant annet ikke kreve tilleggsbetaling hvis feilen som begrunnet den uriktige faktureringen skyldes kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, slik som nettselskapet som er den ansvarlige for målingen av kraftforbruket.
Standard kraftleveringsavtale § 2-3 synes å forutsette at klager som gjelder måledata som ligger til grunn for faktureringen av levert kraft, skal rettes til nettselskapet. Etter nemndas syn er nettselskapet den nærmeste til å belyse klager som gjelder slike forhold selv om det er kraftleverandørens faktura som bestrides, slik at nettselskapet bør gjøres til innklaget i saken. I denne saken er ikke kraftleverandøren i tillegg gjort til innklaget. Etter nemndas syn har ikke dette fått betydning for avgjørelsen av klagesaken.
Ansvaret for kraftleverandøren etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 samsvarer innholdsmessig med nettselskapets ansvar for målerfeil i standard nettleieavtale § 5-4:
Dersom et måleapparat ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleapparatet ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Dette gjelder ikke dersom nettkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjeldende periode har vært lavere, eller dersom nettselskapet kan sannsynliggjøre et større forbruk.
Nettkunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målerfeilen kan ettervises. Resultatet av målekontrollen skal gjøres tilgjengelig for begge parter.
Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over 3 år jf lov om foreldelse av fordringer.
Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.
Tilsvarende kan nettselskapet etter standard nettleieavtale § 6-5 kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro.
Basert på innklagedes redegjørelser overfor klager og i tilsvaret til nemnda, legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler installert i anlegget hos klager, men at kommunikasjonsmodulen i måleren ikke fungerte etter en programvareoppdatering. Dette fikk til følge at målerverdiene ikke har blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem, og at klagers forbruk har blitt stipulert. Da man fikk kontakt med måleren igjen 26.12.21, ble feilen i kommunikasjonsmodulen fjernrettet og måleren avlest. Avlesningen viste at det stipulerte forbruket i perioden var for lavt. De nye verdiene ble deretter meldt videre til kraftselskapet, som la disse til grunn i den omtvistede fakturaen.
Både feilen ved måleren og feilen som består i at det stipulerte beløpet var for lavt, kan tilskrives Glitre Energi Nett AS. Dermed skyldes feilen "noen kraftleverandøren svarer for" i standard kraftleveringsavtale § 2-2 siste setning.
Spørsmålet er videre om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nettselskapet har opplyst at klager har blitt varslet om den manglende kontakten med måleren ved e-post. Klager har ikke bestridt dette, men gjør gjeldende at e-posten må ha blitt fanget opp i søppelpost-filteret og etter hvert blitt slettet automatisk, og at den dermed ikke kom til hennes kunnskap. Dette skal ifølge nettselskapet ha vært situasjonen for flere andre kunder. Selv om det finnes mer pålitelige måter å kontakte kunden på enn å sende e-poster som kan fanges opp av søppelpost-filter, er det likevel klagers egen risiko at en melding som er sendt ut og mottatt av klager likevel ikke kommer til hennes kunnskap som følge av et søppelpost-filter. Dette taler derfor som utgangspunkt mot at det foreligger aktsom god tro. Samtidig er det ikke dokumentert at selskapet fulgte saken ytterligere opp, for eksempel ved å sende ut månedlig varsel på SMS om måleravlesning så lenge de ikke hadde kontakt med måleren, eller ved å følge opp feilen ved måleren med en service. Videre er det heller ikke ført bevis fra innklagede i form av fakturaer for nettleie fra klager som kunne gi klager grunn til å tro at det stipulerte forbrukstallet var for lavt og dermed uriktig. Nemnda bemerker likevel at ut fra den omtvistede fakturaen fra Skandia Energi AS, kan det virke som om det stipulerte forbruket for deler av september samt hele oktober og november 2021 har ligget vesentlig under det faktiske forbruket til klager i perioden. I hvilken grad klager burde ha forstått dette på basis av fakturaene hun mottok for henholdsvis september, oktober og november fra nettselskapet eller kraftselskapet, er imidlertid ikke nærmere opplyst.
Under en del tvil konkluderer nemnda derfor med at klager har vært i aktsom god tro om feilen med måleren og at stipulerte målerverdier lå lavere enn faktisk forbruk.
Etter nemndas syn bør klager derfor ikke holdes ansvarlig for avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk på fakturaene fra Skandia Energi AS i den perioden feilen varte frem til kommunikasjonsmodulen i måleren igjen ble virksom, som etter det nemnda forstår var på eller rundt 26.12.21. Glitre Energi bør derfor etter nemndas syn sørge for at klager derfor kompenseres for dette avviket. Hvordan dette gjennomføres, blir opp til Glitre Energi, og kan for eksempel skje ved at klager krediteres et tilsvarende engangsbeløp fra Glitre eller at Glitre sørger for at Skandia Energi AS foretar en slik kreditering.
Glitre Energi Nett AS har selv godskrevet klager for nettleie for perioden desember og januar som en følge av feilen. Det er uklart for nemnda om disse beløpene både omfattet fastledd og forbruksledd, og om det var faktisk eller stipulert forbruk som lå til grunn for krediteringen. I den grad innklagede mener det er rimelig å hensynta dette i oppgjøret, må dette hensyntas på egnet måte. Når det gjelder strømstønad ble denne ordningen innført med virkning fra desember 2021, og faller utenfor periodene i saken der forbruket ble stipulert.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 12. desember 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
