Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk.
Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.
Historikk:
19.10.2020 – Målerbytte.
Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 22 493,45.
Partenes anførsler:
Klager reagerer på fakturert krav.
Klager viser til at anlegget ble oppgradert og anfører at det ikke har vært en stor endring i forbruk i omtvistet periode.
Klager hevder at det er en grov feil av nettselskapet å ikke ha kontakt med måleren i en periode på over ett år, og mener at det ikke kan forventes at hun som kunde skal forstå at smartmåleren installert i utendørsskap skal avleses manuelt, til tross for månedlig varsel.
Klager avviser etterfakturert krav.
Lede AS viser til at klagers installatør meldte inn ny måler den 19.10.2020 i forbindelse med ombygging av anlegget. Fra denne datoen har det ikke vært kontakt med måleren og klager har hatt stipulert forbruk frem til 23.12.2021. Avvik i forhold til stipulert stand per 01.12.2021 var 16 360 kWh som ikke er fakturert.
Lede anfører at årsaken til at det har blitt stipulert et lavere forbruk enn det reelle forbruket er fordi forbruket har økt etter ombyggingen, og følgelig blir historisk forbruk ikke riktig i forhold til nytt forbruk.
Lede hevder at de har overholdt sin plikt til å varsle ved manglende kontakt med måleren og klager har fått varsel om å lese av måleren hver måned.
Lede opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.
Elklagenemnda viser til at klager opprinnelig fremsatte innsigelser til etterfakturering av forbruk overfor Gudbrandsdal Energi, som henviste klager til innklagede, nettleverandør Lede. Elklagenemnda viser til at det fremgår av standard kraftleveringsavtale § 2-3 at "[k]rav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av
måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen". Nemnda bemerker for ordens skyld at dette ikke nødvendigvis innebærer at kraftselskapet kan avvise å behandle realiteten i slike klager på formelt grunnlag, slik man synes å ha gjort her, samtidig som det i denne saken foreligger holdepunkter for at det er kraftselskapet som har utført faktureringen i sin helhet som følge av gjennomfakturering. Det er likevel hensiktsmessig at nettleverandør gjøres til innklaget i slike saker, ettersom avlesningene som ligger til grunn for opprinnelig fakturering og etterfakturering er foretatt av nettselskapet. Der en klage over etterfakturering tas til følge, bør virkningen imidlertid være at klager har krav på betalingsfritak både for den nettleie og den kraft som uriktig er etterfakturert, uansett hvem som har fakturert dem. Slik oppfatter også nemnda at Gudbrandsdal Energi ga uttrykk for i e-post 17.03.2022, der selskapet opplyste at de ville utsette faktura i påvente av behandlingen av klagesaken og ba om å bli holdt løpende orientert om status i klagesaken.
Slik denne saken står kommer imidlertid ikke disse problemstillingene på spissen.
I henhold til standard nettleieavtale § 5-4 (Feil ved måleutstyr) kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. På samme måte følger det av standard nettleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil) at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro. Videre følger det av standard kraftleveringsavtale § 2-2 første og tredje ledd at kraftselskapet kan kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata fra nettselskapet, med mindre feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller "noen kraftleverandøren svarer for", og kunden var i aktsom god tro. I denne sammenheng er det et spørsmål om nettselskapet være "noen kraftselskapet svarer for" overfor kunden, se merknader om dette i sak 22-160 som nemnda behandlet i samme møte som denne saken.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det ble montert en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke på noe tidspunkt har fungert. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Dette er en avlesningsfeil som skal tilskrives nettselskapet. Frem til måleravlesning ble foretatt, ble klagers forbruk stipulert. Det stipulerte forbruket lå lavere enn hennes virkelige forbruk i perioden.
Spørsmålet er om klager har vært i aktsom god tro om feilen og om at hun ble fakturert for lite, herunder om klager burde oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn det reelle forbruket. Ved denne vurderingen legger nemnda avgjørende vekt på at innklagede har godtgjort at klager siden installasjon av måleren ble innmeldt 19.10.2020, månedlig har mottatt påminnelser om måleravlesninger. Dette har klager erkjent, men hun har opplyst at hun ikke la vekt på dette, ettersom hun før installasjonen også mottok slike påminnelser og antok at det berodde på en feil at hun fortsatte å motta dem. Nemnda viser til at klager etter nettleieavtalen skal "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", jf. nettleieavtalen § 5-2. I denne saken har klager mottatt månedlige påminnelser om måleravlesning, men har sett bort fra dem, uten å avklare med nettselskapet om disse har vært sendt ved en feil eller var tilsiktet. Nemnda har derfor kommet frem til at klager ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro.
Etter dette er det ikke nødvendig for nemnda å vurdere om det fremgikk tilstrekkelig klart av fakturaene fra Gudbrandsdal Energi eller av fakturagrunnlaget at forbruket var stipulert, eller om hun ut fra endret forbruksmønster hadde grunn til å forvente en økning i utgifter til nettleie og kraft.
Det faktiske forbruket er ikke omtvistet. Nettselskapet og kraftleverandør har derfor rett til å kreve etterbetalt for avviket mellom stipulert og faktisk forbruk.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 21. november 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Gry Pedersen, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
