Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-2.
Historikk:
01.11.2021 – Kundeforholdet opphører etter kundeendring på klagers måler 24.11.2021.
08.03.2022 – Klager blir kjent med at kundeforholdet ikke lenger eksisterer.
31.03.2022 – Klagers strøm stenges i en periode på ett døgn.
08.04.2022 – Opphøret blir reversert med tilbakevirkende kraft til 01.11.2021.
25.04.2022 – Klager faktureres for perioden 01.11.2021–08.04.2022.
Krav: Klager krever seg fristilt fra betalingskravet.
Partenes anførsler:
Klager hevder seg fristilt fra faktureringskravet med grunnlag i flere feil fra selskapets side. Han bestrider både grunnlaget for og utmålingen av kravet.
Klager viser til at han aldri sa opp avtalen med innklagede selv, og at det dermed ble gjort uten hans samtykke. Han peker videre på at det er klanderverdig at han aldri fikk vite hvem som var kraftleverandør. Han viser til at strømmen i boligen hans ble urettmessig avstengt uten forvarsel, hvilket medførte økonomisk tap som følge av ødelagte frysevarer mv.
Klager bestrider i alle tilfeller størrelsen på faktureringskravet. Han mener at det ikke er grunnlag for å kreve et beløp som går ut over fastprisavtalen. Han viser videre til at han opprettet AvtaleGiro for å unngå betalingskrav av et slikt omfang.
Fjordkraft AS opprettholder betalingskravet under henvisning til avregningsforskriften § 6-19. Selskapet hevder at klager ikke har vært i aktsom god tro all den tid han ikke mottok strømregninger. Det mener at han hadde oppfordring til å undersøke dette nærmere.
Selskapet mener at klager i alle tilfeller må oppfylle sin del av kontrakten. Selskapet peker på at faktureringskravet samsvarer med reelt forbruk og at klager ikke har påberopt seg beføyelser som fritar ham for betalingsforpliktelsen.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. Spørsmålet er om klager er forpliktet til å betale omtvistet krav.
Nemnda legger til grunn at klager hadde vært kunde hos Fjordkraft AS fra 25. januar 2021. Fjordkraft AS mottok den 24. november 2021 melding fra Elhub om at ny kunde hadde overtatt klagers strømmåler med virkning fra 1. november 2021. Konsekvensen ble at klagers kraftleveranse ble ansett avsluttet ved flytting. Nemnda legger til grunn at den nye kunden uriktig ble registrert på klagers målernummer. Klager var i kontakt med netteier Elvia den 1. april 2022 og ble på nytt aktiv som kunde på målepunktet. Fjordkraft AS mottok 8. april 2022 melding fra Elhub om at utflyttingen per 1. november 2021 var reversert, slik at klager forble registrert på måleren.
Nemnda bemerker at klagers strøm trolig ble avstengt som følge av at personen som meldte seg inn på klagers måler oppdaget og korrigerte denne feilen. I en slik situasjon ville klagers målernummer manglet eier, og strømmen blitt avstengt av netteier. Nemnda legger til grunn at denne stengingen ble utført på initiativ av netteier Elvia, og ikke på initiativ av Fjordkraft.
Med grunnlag i reverseringen av utflyttingen per 1. november 2021 som Fjordkraft AS fikk opplysning om 8. april 2022, har Fjordkraft AS fakturert klager for reelt forbruk i perioden 01.11.2021 til 08.04.2022 ved fakturaen som ble utstedt den 25. april 2022. Klager har bestridt denne fakturaen.
Nemnda bemerker at den mener at Fjordkraft AS med rette har ansett at kraftleveranseavtalen ble videreført uavbrutt i forbindelse med at klager på nytt ble registrert som innehaver av måleren med virkning fra 1. november 2021. Forutsetningen for avbruddet i kraftleveransen per 1. november 2021 var da ikke lenger til stede, og avtalen var heller ikke sagt opp av klager. Nemnda er derfor enig i at avtaleforholdet ble videreført som om avbruddet ikke hadde skjedd.
Standard kraftleveringsavtale § 2-2 oppstiller en rett for partene til å kreve henholdsvis tilleggs- eller tilbakebetaling ved tilfellet av faktureringsfeil. Bestemmelsen åpner for etterfølgende korrigering for å bringe fakturert beløp og reelt forbruk i henhold til hverandre. Utgangspunktet er at kraftleverandøren kan kreve tilleggsbetaling for korrigert forbruk som ikke tidligere er fakturert. Tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro, jf. § 2-2 annet ledd.
Nemnda tar først stilling til om det foreligger faktureringsfeil som skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for. I den situasjonen som forelå, kan ikke nemnda se at det foreligger en feil som kan tilskrives Fjordkraft AS. Basert på den meldingen Fjordkraft AS mottok 24. november 2021 gjennom Elhub, måtte Fjordkraft AS legge til grunn at klager ikke lengre disponerte den måleren som kraftleveransen knyttet seg til. Forutsetningen for kraftleveransen var dermed ikke lengre til stede, samtidig som det fra 1. november 2021 dermed ikke lenger forelå målinger av forbruk gjennom Elhub som kunne tilregnes kraftleveranseavtalen mellom partene. Fra dette tidspunktet hadde Fjordkraft AS derfor ikke grunnlag for å fakturere for levert kraft til klager. Det var først fra Fjordkraft AS mottok meldingen i Elhub den 8. april 2022 om at klager skulle forbli registrert på måleren fra 1. november 2021, slik at forbruk på måleren skulle tilregnes ham, at Fjordkraft AS hadde grunnlag for å fakturere.
Ut fra sitt syn på klagers aktsomme gode tro, tar nemnda ikke stilling til om feilen kan tilregnes Elvia AS, og om Elvia AS i denne situasjonen kan anses som noen som Fjordkraft AS «svarer for». Nemnda bemerker likevel at det er uklart om feilregistreringen av den nye kunden på klagers måler skyldes at den nye kunden oppga feil målernummer, eller en feil ved Elvias registrering av kundeforholdet. Det er heller ikke klart om Elvia i denne konkrete situasjonen skal anses som noen som Fjordkraft AS «svarer for».
For at klager skal kunne motsette seg etterfaktureringskravet, må klager i ethvert tilfelle ha vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen, altså at han ikke ble avregnet for sitt forbruk i den perioden kravet gjelder. Slik saken er opplyst ble ikke klager fakturert for levert kraft fra november 2021. Nemnda bemerker at dette var i en periode der strømprisene steg til høye nivåer, og der strømpriser fikk stort fokus i dagspressen. Klager har videre opplyst til nemnda at han i løpet av vinteren, trolig i januar, oppfattet at det var lenge siden han hadde blitt trukket for levert kraft fra Fjordkraft AS, og logget seg derfor inn på «Mine Sider» på Fjordkrafts nettsider, der det fremgikk at han ikke lengre hadde noe kundeforhold til dem lenger. I påfølgende telefonsamtale med Fjordkraft AS skal han ha fått opplyst at han hadde sagt opp kundeforholdet i november, noe klager benektet å ha gjort. Samlet sett kan nemnda ikke se at klager har vært i aktsom god tro om at han ikke ble avregnet for sitt forbruk.
Etter dette har nemnda kommet til at klager plikter å betale det etterfakturerte kravet, som nemnda legger til grunn gjenspeiler klagers reelle forbruk i perioden.
Nemnda legger likevel til at så langt kravet ikke er betalt av klager, finner nemnda det rimelig at partene inngår avtale om en nedbetalingsplan der kravet fordeles uten rentepåslag utover en rimelig periode. Kravet må deles opp slik at klager settes i stand til å betjene det.
Hva gjelder klagers krav om erstatning for ødelagte frysevarer mv. i forbindelse med avstenging av strømmen, er dette et tap som må fremmes overfor klagers netteier, Elvia AS.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 28. august 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
