NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for underbalanse på strømkonto.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-2
Historikk:
31.01.2014 – Klager inngår avtale om tilleggstjenesten «Strømkonto» i tilknytning til sin kraftleveringsavtale med NorgesEnergi AS.
Oktober 2018–desember 2021 – Klagers strømforbruk stipuleres grunnet manglende avlesning.
20.12.2021 – Klagers strømmåler blir avlest.
21.02.2022 – NorgesEnergi AS fakturerer klager basert på korrigerte verdier og belaster «Strømkonto».
22.02.2022 – Klager blir opplyst av NorgesEnergi AS om overforbruk og beløp på strømkonto.
Krav: Klager krever tilbakebetalt beløpet som hun hevder hun har til gode og bestrider grunnlaget for beregningen av energiselskapets betalingskrav.
Partenes anførsler:
Klager bestrider beregningen av etterfaktureringskravet. Hun mener at det ikke er grunnlag for å basere seg på pris av februar 2022, men at det korrigerte forbruket må periodiseres.
NorgesEnergi AS fastholder betalingskravet. Selskapet viser til at kravet er et resultat av klagers manglende måleravlesning og at beregningen dessuten er korrekt. Selskapet peker på at det har basert seg på nettselskapets korrigerte verdier og periodefordeling.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfakturering, som i sin tur har ført til en underbalanse på tilleggsproduktet «strømkonto». Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for etterfakturert forbruk.
Det er ubestridt at partene – i tillegg til selve kraftleveringsavtalen – har inngått avtale om tilleggsproduktet «Strømkonto» den 31. januar 2014. Nemnda har behandlet dette produktet i sitt vedtak i sak 22-427. Slik nemnda uttalte der, er dette produktet en betalingstjeneste som innebærer at kunden forskuddsvis kan innbetale et fast beløp til sin strømkonto, der selskapet angir et minstebeløp og et anbefalt beløp, basert på kundens antatte totale strømforbruk. Ved fakturering av kraftforbruk og eventuelt nettleie der gjennomfakturering finner sted, trekker leverandøren skyldig beløp fra denne strømkontoen. Dersom innestående på strømkontoen er lavere enn kostnadene til faktisk forbruk mv, opparbeides det en gjeld for kunden. Dersom strømleveransen og/eller tilleggsproduktet avsluttes, blir beløpet krevd fra kunden ved sluttoppgjøret. Tilleggsproduktet «Strømkonto» har likhetstrekk med andre tilsvarende produkter som «Lik Betaling», som nemnda har behandlet en rekke ganger tidligere.
Nemnda har i tidligere praksis bemerket at betalingstjenester som dette kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper å avvikle tilsvarende tjenester, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Et av selskapene påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling.
Som påpekt i sak 22-427 skiller produktet «Strømkonto» seg noe fra disse tilfellene, ved at det som nevnt er angitt et minimumsbeløp og et anbefalt beløp som skal betales, ikke et fast beløp. Nemnda er kritisk til produktet så langt det ikke gir tilstrekkelig opplysning om at betaling av minimumsbeløpet over tid ikke er tilstrekkelig til å betjene strømkostnadene.
Slik nemnda ser det, knytter imidlertid ikke hovedspørsmålet i denne saken seg til betalingstjenesten «Strømkonto», men til de belastninger for forbrukt strøm mv som NorgesEnergi AS har foretatt på «Strømkonto».
Det er ikke bestridt i saken at klager – som ikke har AMS-måler – ikke foretok måleravlesninger i perioden mellom oktober 2018 og desember 2021. I denne perioden ble derfor forbruket stipulert av nettselskapet, noe nettselskapet har anledning til etter standard nettleieavtale § 5-2 tredje ledd. Måleren ble avlest i desember 2021. Måleravlesningen viste at stipulert forbruk av strøm hadde vært lavere enn faktisk forbruk. Konsekvensen av dette er at NorgesEnergi AS som kraftleverandør har belastet «Strømkonto» for fakturaer med etterfakturering av strøm for perioden forbruket ble uriktig avlest. En videre konsekvens er at det anbefalte minimumsbeløpet etter «Strømkonto»-avtalen dermed også har blitt satt for lavt. Kravet bygger altså på et etterslep som har oppstått i betalingen for forbrukt strøm, som følge av at minimumsbeløpet som er betalt ikke har dekket kostnaden ved forbrukt strøm.
Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 2-1 er at måling av kundens kraftforbruk foretas av nettselskapet. Ved avregning av kunden benytter kraftleverandøren verdiene som er registrert av nettselskapet. Dette gjelder også i situasjoner der kunden ikke faktureres direkte, men via en betalingstjeneste som «Strømkonto». Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 første ledd kan kraftleverandøren eller kunden kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling ved blant annet feil ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet. Det fremgår av bestemmelsen at dette omfatter blant annet situasjoner der det foreligger feil stipulert forbruk som følge av manglende eller feil måleravlesing.
Standard kraftleveringsavtale § 2-2 andre ledd fastsetter videre følgende:
Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan dokumenteres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.
I foreliggende sak står partene i en situasjon der klagers forbruk er blitt korrigert etter en lengre periode med stipulasjon som følge av manglende måleravlesning fra kundens side. I tilfeller av manglende måleravlesning står nettselskapet fritt til å fastsette kundens uttak skjønnsmessig, jf. standard nettleieavtale § 5-2 tredje ledd. De stipulerte verdiene har imidlertid ved etterfølgende korrigering vist seg å ligge for lavt, og det anbefalte minimumsbeløpet etter «Strømkonto»-avtalen har dermed også blitt satt for lavt. Kravet bygger altså på et etterslep som har oppstått i betalingen for forbrukt strøm, som følge av at minimumsbeløpet som er betalt ikke har dekket kostnaden ved forbrukt strøm.
I en sak som dette finner nemnda det nødvendig først å ta stilling til om klager har betalingsplikt for de belastningene som er ført på «Strømkonto», og deretter om klager har betalingsplikt for den underdekningen som etter dette er oppstått på betalingstjenesten.
Ved bedømmelsen av om klager har betalingsplikt for de etterfaktureringene som er belastet «Strømkonto», legger nemnda til grunn at de korrigerte målerverdiene og tilhørende etterfaktureringene som er belastet «Strømkonto» samsvarer med klagers reelle forbruk. Utgangspunktet er derfor at klager har betalingsplikt for disse belastningene, ettersom fakturaene som er belastet «Strømkonto» gjelder kraft som er levert og forbrukt av klager.
En grunnforutsetning for at klager skal være fritatt for ansvar for etterfaktureringen etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 andre ledd, er at målefeilen som korrigeringen gjelder, skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for. Nemnda kan ikke se at det foreligger slike feil. At beregnet forbruk er blitt uriktig i den opprinnelige faktureringen, skyldes at klager ikke har inngitt måleravlesning slik hun plikter etter standard nettleieavtale § 5-2. Det er fremlagt eksempel på påminnelse om måleravlesning som er sendt ut, og nemnda legger til grunn at nettselskapet har gått frem på ordinær måte for å skaffe til veie måleravlesninger. På denne bakgrunn kan feilen ved opprinnelig forbruksfastsettelse verken tilskrives kraftleverandør eller nettselskap, men må tilskrives klager selv.
Når det ikke foreligger feil som kan tilskrives NorgesEnergi AS eller noen selskapet svarer for knyttet til de faktureringene som etterfaktureringene gjelder og som er belastet «Strømkonto», er det ikke nødvendig å vurdere om også det andre vilkåret for at klager skal fritas for betalingsplikt er oppfylt – om klager var i aktsom god tro om feilen. Nemnda bemerker likevel at klager har erkjent å ha vært klar over at hun lot være å lese av målerverdiene i perioden mellom oktober 2018 og desember 2021. Klager kan da ikke ha vært i aktsom god tro om at forbruket som «Strømkonto» ble belastet for, kan ha vært uriktig.
Nemnda kommer tilbake til spørsmålet om periodiseringen av forbruket avslutningsvis.
Neste spørsmål blir om klager har betalingsplikt for underdekningen som har oppstått på «Strømkonto» som følge av etterfaktureringene. Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil i standard kraftleveringsavtale § 2-2 analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Strømkonto» og «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. I tillegg har nemnda vurdert om det er grunnlag for justering av skyldig restbeløp ut fra en betraktning om at selskapet ikke har oppfylt produktet som forutsatt, det vil si at fakturabeløpet ikke ble justert på en måte som var egnet til å dekke strømkostnaden.
Basert på denne tilnærmingen kan ikke nemnda se at det foreligger noen feil ved NorgesEnergi AS sin administrering av «Strømkonto» i denne saken. Siste faktura før «Strømkonto» ble belastet for etterfaktureringen av strøm, viser at det ved fakturaen med forfall 25.01.22 var en underbalanse på «Strømkonto» på kr 1568,85, at minimumsbeløp å betale var kr 500 og at anbefalt beløp å betale var kr 1250. Dette tilsier at belastningene på produktet samsvarte med klagers antatte forbruk. Når det likevel oppsto en betydelig underdekning på «Strømkonto», skyldtes dette korrigeringen av målerstander fra netteier. Med bakgrunn i dette sendte NorgesEnergi AS slik e-post til klager den 22. februar 2022:
«Hei NN. Vi har mottatt korrigering av målerstander tilbake i tid fra din netteier som igjen har resultert i en høy faktura inn på din Strømkonto. Korrigeringen er på: 21 634, 11 kroner. Dette vil føre til negativ saldo på din Strømkonto. Vi anbefaler deg derfor å betale mer en anbefalt beløp. Saldo per i dag er -26 678,34. Ta kontakt med din netteier om du har spørsmål om korrigeringen. Hilsen oss i NorgesEnergi»
Nemnda kan etter dette ikke se at det er godtgjort at det foreligger feil ved administrasjonen av «Strømkonto» som skulle tilsi at klager ikke kan holdes ansvarlig for underdekningen.
Klager plikter etter dette som utgangspunkt å betale den negative saldoen på «Strømkonto». I lys av den kritikken som mer generelt kan rettes mot produktet, finner nemnda likevel at NorgesEnergi bør kreditere klager for produktkostnader og akkumulerte renter knyttet til betalingstjenesten, se om dette nemndas bemerkninger i vedtak i sak 22-427.
Klager har gjort gjeldende at NorgesEnergi AS har lagt uriktig prisgrunnlag til grunn ved beregningen av utestående beløp. Slik nemnda forstår anførselen, bygger den på at det etterfakturerte forbruket er periodisert til uriktige terminer, og at de kraftkostnader som da er lagt til grunn ikke er de reelle for merforbruket basert på når det faktisk fant sted. Nemnda bemerker at første faktura som ble belastet «Strømkonto» etter at nye forbruksverdier ble meddelt NorgesEnergi AS, viser at merforbruket ble periodisert til november 2021–januar 2022. Nemnda legger til grunn at denne periodiseringen ble foretatt av nettselskapet, BKK AS, og NorgesEnergi AS har i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 2-1 basert seg på dette. Strømprisen var imidlertid i denne perioden høyere enn i tidligere perioder. Senere har BKK AS korrigert periodiseringen på en måte som ifølge NorgesEnergi AS er til fordel for klager, ved at merforbruket er fordelt mellom 1. januar 2020 og 1. mars 2022. Dette har medført en lavere kostnad for klager, fordi forbruket da er periodisert også til perioder med lavere kraftpriser.
Nemnda bemerker til dette at det er uklart om det merforbruket som er fordelt, er hele det faktiske merforbruket for perioden som opprinnelig forbruket er stipulert for – fra oktober 2018, eller om det er den forholdsmessige andelen av det totale merforbruket for årene 2020, 2021 og 2022, som etterfaktureringen bygger på. Når det ikke foreligger holdepunkter for at det er en forholdsmessig andel av totalt merforbruk som er etterfakturert, og det samme merforbruket først ble fordelt over noen få måneder, legger nemnda til grunn at det er det totale merforbruket tilbake til 2018 som er fordelt over perioden 2020–2022.
Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 andre ledd kan etterberegning av kraftforbruk som hovedregel ikke skje mer enn tre år tilbake i tid beregnet fra betalingsfristen etter at feilen er oppdaget, og det er vist til foreldelseslovens regler. Den naturlige forståelsen av dette er at det som hovedregel er betaling for forbruk som har funnet sted inntil tre år tilbake i tid som kan etterfaktureres. Også nettselskapet er underlagt en tilsvarende begrensning ved avregningsfeil, jf. standard nettleieavtale § 6-5 første ledd.
Når det gjelder henvisningen til foreldelsesloven, bemerker nemnda at lovens §§ 2 og 3 må ses i sammenheng med at NorgesEnergi ikke hadde mulighet til å fakturere for merforbruket før de mottok oppdaterte forbruksverdier fra BKK AS i februar 2022. Dette er dermed tidspunktet da NorgesEnergi AS «tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse». Foreldelseslovens system taler dermed isolert for at etterberegning av forbruk helt tilbake til 2018 ikke er foreldet, så sant slikt forbruk innmeldes av nettselskapet til Elhub, slik at kraftselskapet må bygge på det.
I en situasjon som denne anser nemnda derfor at det er et klart behov for at hovedregelen om at etterberegning kun kan skje for inntil tre år tilbake i tid gis anvendelse, i alle fall så langt dette medfører en gunstigere løsning enn den som er fulgt i denne saken. Hvis ikke vil kunden være fullt ut prisgitt nettselskapets innmelding av forbruk uten begrensninger. De innrettelseshensyn som ligger bak foreldelseslovens normalfrist på tre år, underbygger dette.
Etter dette kan klager maksimalt bare etterfaktureres for et beløp som tilsvarer den del av det totale merforbruket som kan periodiseres til de siste tre årene før merforbruket ble fakturert av NorgesEnergi AS, det vil si fra 15. mars 2022 og tre år tilbake i tid. Så langt denne forutsetningen ikke er fulgt i denne saken, og den vil føre til en gunstigere løsning for klager enn den fremgangsmåten som er fulgt, innebærer dette at merforbruket må beregnes på nytt, slik at merforbruk før 15. mars 2019 ikke faktureres, eventuelt at dette gjøres av BKK AS ved ny innmelding til Elhub. Videre må gjeldende faktura for etterfakturering fra NorgesEnergi AS krediteres og ny faktura må faktureres «Strømkonto», og skyldig beløp på «Strømkonto» må beregnes på nytt.
Selv om BKK AS ikke er part i saken, antar nemnda at også BKK AS har rett til å beregne forbruksdelen av nettleie på nytt. Faktureringen fra BKK AS bør uansett foretas i samsvar med treårsbegrensningen i standard nettleieavtale og en selvstendig anvendelse av foreldelsesreglene for dette selskapet.
Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 12. juni 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
