Lnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav.
Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.
Historikk:
24.10.2019 – Nettselskapet mister kontakt med klagers strømmåler.
24.10.2019–02.05.2022 – Klager avregnes med grunnlag i stipulert forbruk.
16.03.2021 – Selskapet oppretter ordre for målerbytte. Klager blir varslet om dette to ganger.
02.2022 – Klager legger merke til at fakturaene er blitt mindre.
05.2022 – Klager mottar faktura på 0 kr og tar kontakt med innklagede.
02.05.2022 – Klagers strømmåler blir byttet ut. Måler blir avlest og målerstand registrert.
15.05.2022 – Klager mottar omtvistet etterfaktureringskrav.
Krav: Klager bestrider etterfaktureringskravet i sin helhet.
Partenes anførsler:
Klager hevder at selskapet ikke har hjemmel for å utstede etterfaktureringskravet. Hun viser til at hun ikke ble avregnet korrekt som følge av system- og kommunikasjonsfeil hos selskapet. Klager mener at selskapet må bære risikoen for feil på deres side.
Klager anfører at hun har vært i aktsom god tro. Hun hevder at betalingskravene har samsvart med det reelle forbruket og at hun ikke har hatt noen oppfordring til å reagere på fakturaenes størrelse. Klager viser til at hun tok kontakt med selskapet da hun mottok faktura på 0 kr.
Klager hevder at hun ikke har mottatt varsel eller informasjon fra selskapet om at det forelå feil ved strømmålers kommunikasjonsdel.
Lnett AS opprettholder etterbetalingskravet under henvisning til at tjenesten er levert og forbrukt. Selskapet understreker at strømmålerens ødelagte kommunikasjonsdel nødvendiggjorde stipulering av kraftforbruket, men at det ikke fritar kunden fra betalingsplikt.
Selskapet viser til standardavtalen § 5-4 og anfører at vilkårene for å rette etterbetalingskrav mot klager er oppfylt. Klager kan etter selskapets syn ikke anses å ha vært i aktsom god tro. Lnett AS underbygger påstanden med å vise til at det på fakturaene er uttrykkelig opplyst om at forbruket er stipulert. Videre peker selskapet på at klager mottok to SMS-varsel om at forbruket ble stipulert som følge av manglende kontakt med strømmåler.
Lnett AS anfører at klager kan etterfaktureres for krav som strekker seg tre år tilbake i tid, jf. foreldelseslovens alminnelige frist. Selskapet understreker at avregningsforskriftens begrensning i § 6-14 ikke kan gis tilbakevirkende kraft.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. Spørsmålet for nemnda er
om klager er forpliktet til å betale det omtvistede kravet.
Nemnda legger til grunn at nettselskapet mistet kontakt med klagers måler den 24. oktober 2019, og at forbruket ble stipulert fra dette tidspunktet. Utgangspunktet etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» er at nettselskapet kan stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.
I denne saken har fjernavlesningsmåleren i anlegget ikke fungert slik den skulle. De reelle
måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets eget kunde- og
faktureringssystem, og innmeldt til klagers kraftleverandør gjennom Elhub. I stedet har for lave stipulerte verdier blitt registrert og innmeldt. Denne feilen kan tilskrives nettselskapet.
Spørsmålet etter standard nettleieavtale § 5-4 og § 6-5 er derfor om klager har vært i aktsom
god tro, herunder om hun burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk.
Nemnda legger til grunn at klager var i god tro om at hun ble fakturert for mindre enn sitt reelle forbruk inntil hun i mai 2022 mottok faktura på 0 kr og tok kontakt med netteier. Spørsmålet som nemnda må ta stilling til er om den gode troen for denne perioden kan betegnes som aktsom.
Lnett AS har under saksforberedelsen fremholdt at det fremgikk av fakturaer utstedt i perioden mellom oktober 2020 og mai 2022 at klagers forbruk var stipulert, og at hun derfor burde vært klar over at hun ikke nødvendigvis ble fakturert etter sitt reelle forbruk. Nemnda bemerker til dette at nettleien har vært gjennomfakturert sammen med faktura for leveranse av kraft fra klagers kraftleverandør, NorgesEnergi AS. Fordi nettleien og kraftforbruket samles i én faktura ved gjennomfakturering fra kraftselskapet, opplyses kunden uttrykkelig om at nettleiefakturaen ikke skal betales, samtidig som kunden regelmessig ikke mottar kopi av nettleiefakturaen. Det reiser spørsmålet om nettkundens aktsomhetsplikt strekker seg så langt som til at kunden er forpliktet til å sette seg inn i nettleiefakturaene, selv om de ikke skal betales. Nemnda mener dette spørsmålet volder noe tvil, men har likevel konkludert med at klager også i en slik situasjon må forventes å gjøre seg kjent med det som fremgår av nettleiefakturaene. Gjennomfakturering er en praktisk enklere løsning for forbrukeren, men nemnda kan ikke se at denne ordningen kan få betydning for hva kunden må forventes å gjøre seg kjent med i tilknytning til en bedømmelse av om en uvitenhet er aktsom.
At forbruket er stipulert, innebærer imidlertid ikke i seg selv av stipuleringen nødvendigvis er for lav. Tvert imot skal stipuleringen legges så nært forventet forbruk som mulig, I denne saken bemerker nemnda at klager i starten av stipuleringsperioden – rundt årsskiftet 2019/2020 – hadde et stipulert forbruk på ca. 600 kWh, mens faktisk forbruk ifølge Lnett AS lå temmelig jevnt på rundt 1100 kWh. Klager overtok boligen med den aktuelle måleren fra og med 1. november 2019 og har dermed kun fått sitt forbruk stipulert, uten selv å ha noe faktisk forbrukstall å sammenlikne med. Det faktiske forbruket i perioden kjente klager ikke til, samtidig som det stipulerte forbruket altså utgjør noe over 50 % av det faktiske forbruket. Ut fra en konkret vurdering finner nemnda det usikkert om det at forbruket ble stipulert derfor i seg selv tilsier at klager ikke var i aktsom god tro. Det at de stipulerte verdiene ikke endret seg nevneverdig gjennom året 2020 og 2021 innebar likevel at klager etter nemndas syn på et tidspunkt fikk oppfordring til å undersøke om de stipulerte verdiene var for lave.
Selskapet har videre fremholdt at klager ved to anledninger mottok SMS-varsel om at forbruket hennes ble stipulert. Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at dette er nærmere underbygd, og bevisusikkerheten på dette punktet må derfor gå utover selskapet.
Etter en konkret vurdering finner nemnda at klager i alle fall for en del av stipuleringsperioden må anses å ha vært i aktsom god tro om at hun ble fakturert for mindre enn sitt reelle forbruk. Nemnda har ikke grunnlag for å konstatere nøyaktig når klager kan sies å ha blitt brakt ut av sin aktsomme gode tro. Som en skjønnsmessig og rimelig løsning i dette tilfellet mener nemnda derfor at halvparten av det samlede kravet bør frafalles.
Lnett AS har vist til at selskapet har rett til å korrigere forbruket for store deler av stipuleringsperioden, ettersom avregningsforskriften § 6-14 først trådte i kraft 01.07.2021 og ikke fikk tilbakevirkende kraft. Bestemmelsen hadde slik ordlyd da den ble innført:
§ 6-14. Asymmetrisk oppgjør for nettselskap
Nettselskapet har ikke rett til oppgjør fra sluttbruker eller kraftleverandør dersom korreksjon av måleverdier for målepunkter med intervallavregning foretas senere enn seks måneder etter driftsdøgnet
Lnett har med bakgrunn i bestemmelsen korrigert klagers forbruk fra og med 1. november 2019 til 30. juni 2021, og fra og med 25. oktober 2021 som var seks måneder før kravet ble fremsatt. Forbruket fra 1. juli 2021 til og med 24. oktober 2021 er derimot ikke korrigert under henvisning til bestemmelsen.
Nemnda er ikke enig i Lnett AS’ syn. Nemnda kan ikke se at det er gitt noen overgangsbestemmelser for § 6-14 som belyser spørsmålet. Nemnda bemerker at avregningsforskriften § 6-14 tar utgangspunkt i tidspunktet for korreksjonen. Dette tilsier at tilbakevirkningsspørsmålet må vurderes ut fra tidspunktet for denne handlingen, ikke ut fra hvilke terminer som handlingen kunne omfatte og som begrenses ved innføringen av § 6-14. Da korreksjonen ble foretatt i denne saken, hadde forskriften tredd i kraft. Dette tilsier at Lnett på dette tidspunktet ikke hadde adgang til å treffe korreksjonsbeslutning for mer enn seks måneder tilbake i tid, uten hensyn til om stipuleringsperioden var lengre enn dette.
Dermed er Lnetts adgang til å kreve betaling for merforbruk etter korrigeringen begrenset til merforbruket fra 25. oktober 2021, jf. selskapets oppsett. Lnett har ikke adgang til å kreve betaling for merforbruk frem til og med 24. oktober 2021.
Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 22. september 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
