BKK AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktureringskrav.
Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 5-2, 5-4 og 6-5.
Historikk:
01.06.2020–01.09.2022 – Klager anfører at hun er overfakturert for nettleie i hele denne perioden.
29.03.2021 – Siste reelle avlesning på klagers strømmåler. Anlegget var før dette tidspunktet timesmålt. Nettselskapet mister kontakt med strømmåler.
29.03.2021 – Klager avregnes med grunnlag i stipulert forbruk.
05.09.2022 – Klager mottar faktura for perioden 01.06.2020 til 01.09.2022 som er basert på klagers egne avlesninger. Faktura bestrides av klager.
Krav: Klager bestrider faktureringskrav for nettleie for perioden 01.06.2020–01.09.2022 og krever tilbakebetalt det beløpet hun mener er overfakturert gjennom hele avtaleperioden.
Partenes anførsler:
Klager hevder at BKK AS har drevet bevisst overfakturering og at hun har krav på å få tilbakebetalt det beløpet som overstiger hennes reelle forbruk. Hun viser til at selskapet har lagt til grunn et forbruk som ligger langt høyere enn det egne målinger gir anvisning på og peker på egen dokumentasjon av forbruket. Helt konkret anfører klager at det er overfakturert 6000 kWh fordi det er benyttet feil konstant.
Klager stiller seg uforstående til selskapets påstand om manglende kontakt med strømmåler. Hun viser til at selskapet har foretatt målinger av høyeste forbrukstime og mener at dette er uforenlig med manglende kontakt.
Klager bestrider faktura av 05.09.2022 under henvisning til at hun allerede har betalt nettleie for den aktuelle perioden. Hun krever at det utstedes kreditnota.
Klager mener at også Kraftriket AS er innklaget i klagesaken.
BKK AS viser til at klager har vært avregnet med grunnlag i stipulert kraftforbruk. Selskapet peker på at det mistet kommunikasjonen med klagers måler etter 29.03.2021 og at feilen ikke ble utbedret i påvente av installasjon av AMS-måler. Selskapet viser til at måler måtte byttes for å besørge korrekt avregning.
BKK AS peker videre på at klager har motsatt seg installasjon av AMS-måler, og at hun derfor er pliktig å betale gebyr for manuell avlesning. Selskapet viser til at klager ikke har fremlagt opplysninger som gir henne grunn til å motsette seg AMS-installasjon. Videre oppfordrer selskapet klager til å sende inn månedlige avlesninger for å sikre korrekt avregning.
BKK AS fastholder faktureringskravet og viser til at den reviderte avregningen som den omtvistede fakturaen bygger på, er basert på klagers egne avlesninger. Selskapet peker på at klagers forbruk skal beregnes ved bruk av en konstant på 80 sammen med avlesningsverdiene, og at klager utregner eget forbruk feil.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktureringskrav. Spørsmålet er om klager er forpliktet til å betale omtvistede fordringer.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klagers forbruk opprinnelig ble stipulert etter at netteier mistet kontakt med strømmåleren den 29. mars 2021.
Etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet imidlertid ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av standard nettleieavtale § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.
Nemnda legger til grunn at BKK AS mistet kontakt med klagers måler 29. mars 2021 og at måleverdier derfor ikke har blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem fra dette tidspunktet av. Det forhold at BKK AS ikke fikk opprettholdt kommunikasjon med måleren, er som utgangspunkt en feil ved måleren som tilskrives nettselskapet etter standard kraftleveringsavtale § 5-4.
Spørsmålet er derfor om klager har vært i aktsom god tro om målerfeilen. BKK AS har fremlagt fakturaer for perioden før og etter at BKK AS mistet kontakt med måleren. Av faktura 04.04.2020 fremgår det at avlesningsmåte er «BKK», det vil si at selskapet har avlest forbruket. Av faktura 09.10.22 fremgår det at avlesningsmåte er «stipulert». Selv om denne fakturaen er etter at uenigheten med klager startet, legger nemnda basert på disse eksemplene til grunn at spesifikasjonen av avlesningsmåte ble endret til «stipulert» etter at man mistet kontakt med måleren. Nemnda kan derfor ikke se at klager var i aktsom god tro om at det var inntruffet en målerfeil i form av tapt kontakt med måleren. Nemnda har sett hen til at klager i hele eller deler av perioden fikk nettleien gjennomfakturert gjennom kraftleverandør, men kan ikke se at dette får betydning for vurderingen av klagers aktsomme gode tro.
Klager har bestridt forbrukstallet som ligger til grunn for etterfaktureringen fra BKK AS.
Nemnda påpeker at for kunder med høyt kraftforbruk blir det installert måler med transformator, for å gjøre om høye strømmer til et nivå som måleren er i stand til å måle. Klager har over tid hatt et årsforbruk på 70 000–80 000 kWh, og hos denne kunden har det derfor vært installert måler med transformator. I en slik situasjon må de avleste verdiene deretter ganges opp med en fastsatt faktor for å vise det reelle forbruket. I dette tilfellet er denne faktoren 80 (betegnet som «konstant»), som følge av at måleren har 400/5A strømtrafoer. Slik selskapet har opplyst innebærer dette at hvis det for eksempel går 400A gjennom anlegget, går det strøm på 5A gjennom måleren. Forholdstallet mellom målt forbruk og faktisk forbruk er da 1:80, og målt forbruk må ganges med 80 for å reflektere faktisk forbruk.
Klager har i denne saken anført at BKK AS har lagt til grunn uriktig faktor ved avregningen, og dermed har beregnet et for høyt forbruk. Nemnda kan ikke se at denne påstanden er nærmere underbygd. Slik nemnda ser på saken, legger den til grunn at selskapets utregning er riktig, og at klager bruker feil metode ved utregningen av eget forbruk.
Nemnda peker videre på at klagers forbruk i perioden mellom 1. juni 2020 og 1. september 2022 er blitt korrigert i henhold til de avlesningene BKK AS har mottatt av klager, og at det dermed er klagers egne avlesninger – justert for riktig bruk av konstant – som har dannet grunnlag for etterfaktureringen for nettleie som den omtvistede fakturaen gjelder.
Etter nemndas syn er det derfor ikke godtgjort at det foreligger noen feil ved den beregningen av forbruk som ligger til grunn for BKK AS’ etterfakturering av klager, slik dette forbruket har kommet til uttrykk i selskapets faktura 052394736. Klager har etter dette betalingsplikt med grunnlag i det forbruket som fakturaen gir uttrykk for.
Når det gjelder hvilket beløp klager skal betale, viser nemnda til at det av fremlagt korrespondanse mellom klager og BKK AS fremgår enkelte ytterligere poster som mellomværendet skal justeres for. Nemnda har ikke grunnlag for å ta stilling til disse, og tar derfor ikke stilling til klagers skyldige beløp.
Klager har gjort gjeldende at klagen også retter seg mot Kraftriket AS, og mellomværendet med dem. Med grunnlag i vurderingen knyttet til beregningen av klagers forbruk over, kan ikke nemnda se at det er godtgjort at faktureringen fra Kraftriket AS bygger på noen feil når det gjelder forbruket, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2. I samsvar med standard kraftleveringsavtale § 2-3 og nemndas praksis er det uansett netteier som gjøres til innklaget i saker som reiser slike spørsmål. Når det gjelder innvendingene til de nærmere mellomværender mellom klager og Kraftriket AS, finner nemnda i likhet med hva som gjelder mellomværendet med BKK AS at saken ikke er tilstrekkelig opplyst til å ta stilling til dette.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 22. september 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
