Sak: 22-627 Klage knyttet til fakturering og merverdiavgift – NorgesEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for merverdiavgift. Klager hevdet at han måtte fritas for merverdiavgiften og krevde tilbakebetalt merverdiavgiftspåslaget for den perioden han ble belastet for dette. Han viste til at han var omfattet av det regionale fritaket i merverdiavgiftsloven § 6-6 i kraft av å være forbruker. NorgesEnergi AS bestred at klager var omfattet av fritaket under henvisning til at det var inngått bedriftsavtale. Klager ble enstemmig gitt medhold.

NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om fakturering og merverdiavgift.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3 og merverdiavgiftsloven § 6-6.  

Historikk:   

2013 – Partene inngår avtale.  

11.09.2019 – Klager inngår ny avtale tilpasset kunder med enkeltpersonforetak.  

11.09.2019–01.04.2021 – Klager blir ikke fakturert for merverdiavgift.  

01.04.2021–01.02.2022 – Klager blir fakturert for merverdiavgift.  

01.02.2022 – Klager endrer avtalen tilbake til et avtaleprodukt for private. Klager henvender seg til innklagede og bestrider merverdiavgiften. 

Krav: Klager hevder seg fritatt fra å betale merverdiavgift.  

Partenes anførsler:   

Klager viser til at han er bosatt i Troms og hevder at han er omfattet av det regionale fritaket fra merverdiavgift. Han er derfor fritatt fra å betale merverdiavgift på kraftleveranse til sin bolig. Han viser til forholdene omkring avtaleinngåelsen og at han gjentatte ganger ble forsikret om at han ikke var pliktig å betale merverdiavgift.  

Klager gjør gjeldende at han er forbruker og viser til at næringsvirksomheten begrenser seg til et lite rom i boligen til bruk for hjemmekontor. Han anfører at det avgjørende må være den geografiske plasseringen og hvilket formål kraftleveransen har. Han mener at det ikke kan være utslagsgivende at en liten del av forbruket går til enkeltpersonforetaket.  

Klager peker på at kraftleveransen i all sin hovedsak gjelder husholdningsbruk og viser til forarbeidsuttalelsene til merverdiavgiftsloven § 6-6. Han fremhever at fritaket også gjelder den del av kraften som brukes i næringsvirksomhet når kraften omsettes dels til husholdningsbruk og dels til bruk i næringsvirksomhet.

NorgesEnergi AS opprettholder kravet sitt og viser til at avtalen som ble inngått 11.09.2019 var en bedriftsavtale. Selskapet hevder at klager burde vært innforstått med at han måtte betale merverdiavgift. De peker på klagers manglende undersøkelse og oppfølging av faktureringen.   

Selskapet mener at de har fakturert klager riktig da de inkluderte merverdiavgift. Av hensyn til kundeforholdet understreker selskapet at de imidlertid ikke vil etterfakturere klager for merverdiavgift for den perioden han ikke ble belastet for avgiften.  

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for merverdiavgift på kraftleveranse. Spørsmålet er om klager har krav på å få tilbakebetalt merverdiavgift for perioden dette ble innfordret. 

Som utgangspunkt skal næringsdrivende beregne og betale merverdiavgift ved omsetning av alle varer og tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1. Det skal derfor som utgangspunkt beregnes merverdiavgift ved omsetning av elektrisk kraft. Dette utgangspunktet gjelder likevel bare så langt det ikke foreligger særskilte merverdiavgiftsfritak etter loven. 

Etter merverdiavgiftsloven § 6-6 første ledd er omsetning av elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Troms og Finnmark og Nordland fritatt for merverdiavgift. Bestemmelsens andre ledd fastsetter videre at der elektrisk kraft omsettes dels til husholdningsbruk og dels til bruk i næringsvirksomhet som helt ut er omfattet av loven, omfatter fritaket også den del av kraften som brukes i næringsvirksomheten, forutsatt av at leveringen til begge formål skjer etter samme tariff og på samme måler. Bakgrunnen for fritaket for de nordligste landsdeler har sin bakgrunn i det store forbruket av elektrisk kraft i disse områdene i mørketiden, og har eksistert siden merverdiavgiftsloven ble innført i 1970, jf. Merverdiavgiftshåndboken 2021 på side 586. Slik nemnda forstår det, følger det av dette støtteformålet at også levering av strøm til næringsvirksomhet som ikke er omfattet av loven, er omfattet av fritaket, forutsatt av leveransen skjer til samme måler og etter samme tariff.  

Det fremgår videre av Merverdiavgiftshåndboken 2021 samme sted at fritaket omfatter ikke bare strømleveransene, men også nettleien, samt også fakturagebyr så langt de tilkommer.  

Hva som menes med omsetning til husholdningsbruk, er definert i merverdiavgiftsforskriften § 6-6-1 som bruk for blant annet eneboliger, leiligheter, hybler og fritidsboliger. 

Nemnda legger til grunn at partene inngikk ny avtale den 11. september 2019 som var ment for bedriftskunder. Avtalen gjaldt både klagers bolig og fritidsbolig. Bakgrunnen for at klager ble tilbudt bedriftsavtale var at han hadde et enkelpersonsforetak registrert på bostedsadressen som han drev fra et hjemmekontor. NorgesEnergi AS fakturerte for egen kraftleveranse samt for nettleie på vegne av netteier, Arva AS. Fra avtaleinngåelsen og frem til 1. april 2021 ble klager fakturert uten merverdiavgift. I perioden mellom 1. april 2021 og 1. februar 2022 ble klager fakturert med merverdiavgift.

Innklagede, NorgesEnergi AS, har gjort gjeldende at spørsmålet om merverdiavgift på strømleveranse blir overstyrt av om det er tale om en privatkunde eller en næringskunde med organisasjonsnummer, selv i prisområder der merverdiavgift er fritatt for privatkunder.

Etter nemndas syn bygger dette på en uriktig forståelse av merverdiavgiftsfritaket. Det avgjørende er etter nemndas syn hvilket formål strøm- og nettjenestene er levert til, ikke hva slags avtale som er inngått med kunden. I dette tilfellet er leveransene skjedd dels til en hytte med egen strømmåler, dels til en enebolig med egen strømmåler. At dette er situasjonen fremgår av fakturaene fra Arva, som knytter de to målernumrene som både kraftleveransen og nettleveransen gjelder til henholdsvis «Bolig» og «Fritidsbolig». I begge tilfellene får merverdiavgiftsfritaket i § 6-6 anvendelse. At klager i eneboligen har drevet næringsvirksomhet gjennom et enkeltmannsforetak, endrer ikke dette. Klager har bestridt at noen del av leveringen har gått til denne virksomheten. Nemnda bemerker at det uansett ikke er holdepunkter i saken for at leveranse av strøm til denne virksomheten har skjedd på egen måler, slik at fritaket også vil gjelde for den del av leveringen som er skjedd til dette formålet, uavhengig av om næringsvirksomheten er omfattet av merverdiavgiftsloven eller ikke. 

Både NorgesEnergi AS sin leveranse av kraft og Arva AS sin yting av nettjenester må etter dette anses fritatt for merverdiavgift i sin helhet. Klager har følgelig krav på å få tilbakebetalt betalt merverdiavgift på disse tjenestene for perioden fra 1. april 2021. NorgesEnergi AS har innfordret uriktig beløp på egne vegne og på vegne av Arva AS, og må etter nemndas syn tilbakebetale uriktig innfordret merverdiavgift til klager på vegne av begge selskapene. Hvordan dette i ettertid gjøres opp mellom selskapene, og overfor Skatteetaten gjennom endringsoppgaver, er det ikke nødvendig for nemnda å gå inn på. 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

 

Oslo, 28. august 2023  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Jon Aadland, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge    

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.