Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfakturert krav.
Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5.
Historikk:
01.10.2021–01.01.2022 – Klagers forbruk stipuleres.
10.12.2021 – Klager fraflytter boligen.
06.01.2022 – Klagers måler byttes.
08.03.2022 og 25.03.22 – Klager mottar etterbetalingskrav på henholdsvis kr 24 503,82 (kraft) og 3.822,33 kr fra kraftleverandør, periodisert til perioden 01.12.21 – 10.12.21.
Krav: Klager bestrider etterfaktureringskravet og krever det korrigert.
Partenes anførsler:
Klager hevder at han er feilaktig fakturert og at beløpet må korrigeres. Han viser til at det registrerte forbruket ligger altfor høyt sett i lys av at boligen ikke var i bruk i den angitte perioden. Han peker på at det bare var det nødvendigste som var slått på av strøm.
Klager hevder videre at han er fakturert dobbelt for nettleie.
Lede AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av den fremlagte dokumentasjonen fremkommer at selskapet opprettholder betalingskravet og at det hevder at klager er korrekt avregnet. Selskapet mener at tidligere avlesninger er feil og peker på at deres beregninger stemmer overens med faktisk registrert forbruk.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfakturert krav. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for korrigert forbruk som ikke tidligere er fakturert. For nemnda er netteier gjort til klagemotpart som ansvarlig for måling av forbruk, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-1 og § 2-3. Dette gjelder selv om kraftleverandør har gjennomfakturert nettleien.
Det er i denne saken ikke holdepunkter for at det har vært feil i målerutstyr. Etter det nemnda kan se hadde kunden ikke AMS-måler, men skulle avlese forbruk manuelt, jf. standard nettleieavtale § 5-2 andre ledd. Disse avlesningene har ikke blitt gjort, eller har i alle fall ikke blitt registrert korrekt, se under. Slik saken er opplyst for nemnda har klagers forbruk blitt stipulert, jf. standard nettleieavtale § 5-2 tredje ledd. Korrigerte målerverdier ble avdekket etter at klager fraflyttet boligen 10. desember 2021, jf. standard nettleieavtale § 5-2 siste ledd.
Etter standard nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil for inntil de tre siste år. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling likevel ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. Disse måleverdiene danner samtidig grunnlag for kraftleverandørens fakturering for levert kraft, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-1. Ved feil i måledata mottatt fra nettselskapet, kan kraftleverandør blant annet kreve tilleggsbetaling ved avregningsfeil ved feil stipulert forbruk som følge av feil måleravlesning. Slik tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves dersom feilen skyldes forhold som kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.
Nemnda tar først stilling til om det foreligger feil som kan tilskrives nettselskapet.
Slik saken er opplyst for nemnda var situasjonen at klagers forbruk i en lengre periode var stipulert som følge av manglende måleravlesning og periodevise feilavlesninger fra kundens side. Nemnda legger til grunn at forbruket ble stipulert i perioden mellom 1. oktober 2021 og 1. januar 2022. I tilfeller av manglende måleravlesning sto innklagede som nettselskap fritt til å fastsette klagers uttak skjønnsmessig, jf. standard nettleieavtale § 5-2 tredje ledd. Senest ved målerskiftet 6. januar 2022 ble det avdekket at de stipulerte verdiene har vist seg å ligge for lavt. Nemnda har ingen holdepunkter for å trekke i tvil målerstanden som ble registrert 6. januar 2022, eller forbruket som er tilordnet klager frem til huset ble overtatt av ny eier per 10. desember 2021. Nemnda legger derfor til grunn at de korrigerte forbrukstallene som ligger til grunn for etterfaktureringen fra innklagede som netteier, og fra kraftleverandøren, er korrekte.
Etter dette finner nemnda det ikke sannsynliggjort at det har skjedd en avregningsfeil som kan tilregnes nettselskapet. Både nettselskapet og kraftleverandør kan derfor etterfakturere for lite fakturert forbruk. Nemnda bemerker at det i lengre perioder med manglende avlesning fra kunden, oppstår en aktivitetsplikt for netteier til å sende ut påminnelse og oppfordring om å lese av målerstand. Slik saken står kan nemnda likevel ikke se at innklagede har misligholdt denne aktivitetsplikten. Det er derfor ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til om klager har vært i aktsom god tro.
Etter dette har både innklagede og kraftleverandøren adgang til å etterfakturere med grunnlag i de forbrukstall som etter kontroll av måleren er tilordnet klager frem til 10. desember 2021.
Nemnda finner likevel grunn til å bemerke at merforbruket som ble avdekket ved kontroll av måleren i sin helhet er periodisert til desember 2021 frem til klager fraflyttet boligen. Nemnda legger til grunn at merforbruket reelt sett knytter seg til en lengre periode enn dette, og som utgangspunkt må periodiseres. Nemnda bemerker samtidig at midlertidig ordning med strømstønad ble innført fra og med desember 2021, og at klager i fakturaen fra innklagede 25. mars 2022 er innrømmet maksimal strømstønad for desember for 5000 kWt. Hva som er det økonomisk gunstigste for klager når fakturering av nettleie og leveranse av kraft ses i sammenheng, er ikke kjent for nemnda. Innklagede har heller ikke inngitt tilsvar i saken som kan belyse selskapets valg på dette punkt. På denne bakgrunn må innklagede behandle saken på nytt med henblikk på hva som medfører det gunstigste resultatet for klager på dette punkt, og eventuelt beregne en ny forbruksfordeling til bruk for egen fakturering og for kraftleverandøren.
Videre har klager gjort gjeldende at han er uriktig belastet to ganger for nettleie. Nemnda legger til grunn at påstanden fra klager gjelder for perioden 01.12.2021–10.12.2021. Nemnda kan med grunnlag i de fremlagte fakturaene ikke se at dette medfører riktighet, men ber innklagede kontrollere dette ved den fornyede behandlingen av saken.
Nemnda finner etter dette at klager har betalingsplikt for ikke-fakturert forbruk, men at innklagede må se på periodiseringen av forbruket på nytt med sikte på å finne det økonomisk gunstigste resultatet for klager i lys av ordningen med midlertidig strømstøtte.
Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 28. august 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
