Fagne AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for kraftforbruk og nettleie.
Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 4-1, 5-4 og 6-5.
Historikk:
10.04.2024 – Klager mottar omtvistet faktura for mars 2024.
08.05.2024 – Klager mottar omtvistet faktura for april 2024.
09.06.2024 – Klager mottar omtvistet faktura for mai 2024.
11.07.2024 – Klager mottar omtvistet faktura for juni 2024.
08.08.2024 – Klager mottar omtvistet faktura for juli 2024.
16.09.2024 – Klager mottar omtvistet faktura for august 2024.
Krav: Klager krever omtvistede fakturaer korrigert.
Partenes anførsler:
Klager bestrider at hun plikter å betale de omtvistede fakturaer i perioden mars til august 2024. Hun hevder at hun ikke er pliktig å betale merverdiavgift og krever avgiftene ettergitt. Klager viser til sin økonomi og sitt lave forbruk. Klager reagerer på at netteier har monopol i hennes region og ønsker å bytte netteier.
Klager hevder at det er lagt til grunn uriktige verdier ved avregningen. Hun viser til egne avlesninger sammenholdt med forbruket som hun er fakturert for. Klager bestrider betalingsplikt inntil verdiene er korrigert.
Fagne AS opprettholder omtvistede krav. Selskapet viser til at klager er forpliktet til å betale merverdiavgift som følge av at hun ikke er bosatt i et område med merverdiavgiftsfritak. Selskapet anfører videre at fakturaene er korrekte og at klager er forpliktet til å betale dem i sin helhet.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for kraftforbruk og nettleie.
Slik saken er opplyst bestrider klager betalingsplikt for både kraftforbruk og nettleie som er fakturert i perioden mellom mars og august 2024 på ulike grunnlag. Klager rettet opprinnelig klage til egen kraftleverandør, Haugaland Kraft Energi AS, samt Fagne AS som netteier. For nemnda er netteier gjort til klagemotpart som ansvarlig for måling av forbruk, jf. standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-3. Dette gjelder selv om kraftleverandøren i denne saken har gjennomfakturert nettleien sammen med faktura for kraftleveransen.
Klager har fremholdt flere grunnlag for at hun må fritas fra betalingsplikten for de omtvistede fakturaene. Nemnda tar først stilling til anførselen om at hun må fritas for plikten til å betale merverdiavgift.
Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd at næringsdrivende skal beregne merverdiavgift ved sin omsetning av varer og tjenester med mindre loven fastsetter unntak. De næringsdrivende er i sin tur ansvarlige for å innbetale innkrevd merverdiavgift til staten. Elektrisk kraft er etter § 1-3 bokstav b uttrykkelig angitt som en vare som er omfattet av loven. Kraftleverandører og netteiere har derfor plikt til å beregne og fakturere merverdiavgift fra sine kunder ved omsetningen av elektrisk kraft. For omsetning av elektrisk kraft og nettjenester til husholdningsbruk i Finnmark, Troms og Nordland, er det gitt fritak for merverdiavgift (såkalt «0-sats») etter merverdiavgiftsloven § 6-6. Klager er imidlertid bosatt i Rogaland fylke og er følgelig ikke omfattet av bestemmelsen. Nemnda kan heller ikke se at andre bestemmelser som gir kunden fritak for å betale merverdiavgift får anvendelse i saken.
Klagers kraftleverandør og nettselskap er derfor forpliktet til å beregne og innkreve merverdiavgift overfor klager, og faktureringen av merverdiavgift overfor klager er korrekt.
Klager har videre anført at det er lagt til grunn uriktige verdier ved faktureringen av kraftforbruket og nettleien. Spørsmålet er derfor om det er sannsynliggjort måler- eller avregningsfeil som har betydning for klagers betalingsplikt.
Etter standard nettleieavtale § 6-3 danner de målerverdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Disse måleverdiene danner samtidig grunnlag for kraftleverandørens fakturering for levert kraft, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-1. Dersom det kan påvises feil ved måleutstyret som har medført at målerverdiene avviker fra det reelle forbruket, skal kunden godskrives eller belastes for det beløp som svarer til differansen mellom de målte og de reelle verdiene, jf. standard nettleieavtale § 5-4. Det gjelder likevel bare der feilen kan tilskrives nettselskapet og kunden var i aktsom god tro om feilen. Tilsvarende vilkår følger av standard nettleieavtale § 6-5 i situasjoner der det foreligger feil ved avregningen av kunden.
Nemnda tar først stilling til om det foreligger noen feil ved målingene av klagers forbruk.
Slik saken er opplyst har klager hatt installert fjernavlesningsmåler (AMS-måler) i hele perioden som saken gjelder. AMS-målere registrerer kundens løpende forbruk og innrapporterer verdiene på fast angitte tidspunkt gjennom hele døgnet. Det er de innrapporterte verdiene innenfor den angitte tidsperioden som ligger til grunn for kraftleverandørens fakturering av forbruket og for netteiers beregning av den forbruksavhengige nettleien.
Klager har i saken gjort gjeldende at de innrapporterte verdiene ikke samsvarer med klagers egne avlesninger, og hun krever at egenavleste verdier skal legges til grunn i faktureringen.
Slik saken er opplyst, kan ikke nemnda se noen holdepunkter for at de innrapporterte forbruksverdiene er uriktige. Nemnda viser til at klager har foretatt sine egne avlesninger på ulike tidspunkter, og at disse tidspunktene ikke samsvarer med de periodene som er innrapportert i Elhub. Nemnda kan heller ikke se at klager har godtgjort at det foreligger feil ved målerverdiene som ligger til grunn for faktureringen. Det er heller ikke sannsynliggjort at det foreligger andre feil ved målingen eller avregningen. Nemnda legger derfor til grunn at de rapporterte verdiene er korrekte og at de gjenspeiler kundens reelle forbruk.
Det foreligger etter dette ikke feil ved målingene som kan tilskrives nettselskapet, og klager har følgelig betalingsplikt for de omtvistede fakturaene i sin helhet.
Klager krever videre å bli overført til et annet nettselskap enn Fagne AS. Dette kravet kan heller ikke føre frem. Nemnda påpeker at energiloven § 3-2 etablerer et system med områdekonsesjon for leverandør av nettjenester, som innebærer et monopol for nettselskapet i det området konsesjonen gjelder, men som samtidig innebærer en leveringsplikt for konsesjonæren, se energiloven § 3-3 og forskrift om nettregulering og energimarked § 3-1. Klager kan derfor ikke kreve å bli tilsluttet et annet nettselskap med konsesjon for et annet område, uten at klager flytter til en bostedsadresse i området til et annet nettselskap.
Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 21. oktober 2024
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Benedicte Follestad Ingebrigtsen, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
