Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om varigheten av fastprisavtale.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.
Historikk:
30.11.2021 – Partene inngår fastprisavtale.
14.12.2021 – Oppstart av kraftleveranse.
18.11.2022 – Klager tar kontakt med selskap om uenighet om når fastprisavtalen utløper.
01.12.2022 – Fastprisavtalen utløp.
16.01.2023 – Klager mottar faktura etter spotpris for 01.12.2022–01.01.2023.
Krav: Klager krever å bli stilt som om fastprisavtalen utløp 14. desember 2022.
Klager bestrider at han har betalingsplikt for faktura for desember beregnet fullt ut etter spotpris, fordi fastprisavtalen fremdeles gjaldt for deler av måneden. Han krever ny avregning etter fastpris frem til og med den 14. desember 2022 under henvisning til avtalen. Han anfører at det på avtaletidspunktet ble avtalt en fastprisperiode på 12 måneder. Han hevder at utgangspunktet for fastprisperioden i alle tilfeller måtte beregnes fra leveringsoppstart den 14. desember 2021, og at han dermed har hatt krav på fastpris til og med 14. desember 2022.
Klager viser til at fastprisperioden i realiteten har blitt begrenset til elleve og en halv måned – to uker mindre enn det som var avtalt. Han mener at det ikke kan være avgjørende at selskapet sendte ut en e-post om at fastprisavtalen utløp den 1. desember 2022 når det ved avtaleinngåelsen ble avtalt en fastprisperiode på 12 måneder.
Gudbrandsdal Energi AS anfører at fastprisavtalen utløp den 1. desember 2022 og at klager ikke har hatt krav på fastpris etter denne datoen. Selskapet viser til at avtaletiden omfatter angrefristen som følge av at klager ikke ba om førtidig oppstart etter angrerettloven § 19. Selskapet anfører at 1. desember 2022 var uttrykkelig angitt som utløpstidspunkt.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om varigheten av fastprisavtale. Spørsmålet er om klager har plikter å betale den omstridte fakturaen så langt den er beregnet som spotpris for perioden fra 1. desember til 14. desember 2022. Det beror på hva som var avtalt om fastprisavtalens varighet, og på om klager var bundet av overgangen til spotpris.
Nemnda legger til grunn at partene inngikk fastprisavtale den 30. november 2021 som skulle gjelde i 12 måneder. Partene har ulike syn på hvordan «12 måneder» skal forstås. Klager mener avtaleforholdet var ment å gjelde i 12 måneder fra oppstart, det vil si frem til 14. desember 2022, og at produktoverføringen 1. desember 2022 var urettmessig. Gudbrandsdal Energi AS hevder at fastprisavtalen skulle vare i 12 måneder fra avtaleinngåelsen, og derfor utløp 1. desember 2022.
Slik saken står, er det ikke nødvendig for nemnda å ta endelig stilling til om det er avtaleinngåelsen eller leveranseoppstarten som utgjør fristutgangspunktet. Samme dag som klager bestilte fastprisavtalen, mottok han en bestillingsbekreftelse der det fremgår at avtalens utløpsdato var satt til 1. desember 2022:
«Prisen gjelder fra oppstart og 12 måneder frem i tid, dvs til 01.12.2022.»
Nemnda finner grunn til å kritisere at klager først ble gjort kjent med den konkrete utløpsdatoen etter at bestillingen var foretatt, samtidig som nemnda har en viss forståelse for at kunden har oppfattet avtaletiden med utgangspunkt i leveranseperioden. Slik bestillingsbekreftelsen er formulert, mottok ikke klager 12 måneders prisbinding når «oppstart» var 14. desember 2021 og opphøret var 1. desember 2022. Når sluttdato var uttrykkelig angitt som det var gjort i selskapets bestillingsbekreftelse der selskapet aksepterte klagers bestilling, mener nemnda likevel at det er denne opphørsdatoen som må anses som den som er avtalt. Nemnda kan ikke se at det endrer vurderingen at oppstartsdato ikke er angitt i bekreftelsen, og at oppstartsdato rent faktisk ikke skjedde før 14 dager senere. Nemnda viser til at det av den samme bekreftelsen fremgår at «[a]vtalen kan senest tre i kraft 1 måned etter bestilling», uten at dette får betydning for den angitte utløpsdatoen.
Nemnda tilføyer at dersom klager ved mottak av bestillingsbekreftelsen var uenig i angivelsen av opphørsdatoen, burde han uansett ha sagt ifra om dette innen rimelig tid overfor selskapet, og i alle fall når han ble kjent med den faktiske oppstartsdatoen. Når han likevel ikke gjorde dette før i november 2022, underbygger dette at utløpstidspunktet var akseptert, til tross for hvordan bestillingsbekreftelsen var formulert.
Nemnda presiserer at den mener at det i denne saken har vært uklarheter i hvordan begrepet «12 måneder» skal forstås, og at begrepet slik det er brukt fremstår som villedende. Slik saken ligger an, anser nemnda likevel opphørsdato 1. desember 2022 som avtalt.
Klager hadde etter dette bare krav på fastpris frem til 1. desember 2022.
Nemnda bemerker for øvrig at det fremgår av klagers e-post til selskapet 18. november 2022 at klager mottok varsel om opphør av fastprisavtalen etter standard kraftleveringsavtale § 5-3.
Nemnda har på denne bakgrunn ikke innvendinger til at klager 1. desember 2022 ble overført til en spotprisavtale. Klager har derfor plikt til å betale den omstridte fakturaen.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
