Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.
Historikk:
2002 – Partene inngår avtale.
Krav: Klager krever korrigering av omtvistede fakturaer.
Partenes anførsler:
Klager viser til at det ble inngått variabelavtale i 2002 med vilkår om pris tilsvarende markedsprisen. Han hevder at avtalen har stått uendret inntil prisene økte markant i 2022. Klager viser til at han i snitt har betalt mellom 20 og 40 % mer enn spotprisen. Han anfører at påslaget i alle tilfeller må anses urimelig, særlig sett i lys av prisøkningen ellers i samfunnet.
Klager hevder at den variable kraftprisen for 2022 er feil og ikke i henhold til avtalen. Klager krever en gjennomgang og korreksjon av fakturaene for denne perioden.
Klager anfører at selskapet ikke har gitt ham tilstrekkelige opplysninger om avtalens vilkår og karakteristikker ved avtaleinngåelsen.
Gudbrandsdal Energi AS bestrider klagers krav under henvisning til at avtalen er en forvaltningsavtale, og at klager er bundet av denne. Selskapet påpeker at det ikke er noen bindingstid for avtalen og at kunden har stått fritt til å bytte produkt.
Selskapet hevder at klager er avregnet korrekt.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Spørsmålet er om det foreligger feil ved faktureringen av klager.
Nemnda bemerker innledningsvis at innklagede, Gudbrandsdal Energi AS, har reist spørsmål ved om klager har klagerett, siden han ikke står registrert som kunde i selskapet. Nemnda viser til at selv om kundeforholdet står registrert på hans ektefelle, har ektefellen under saksforberedelsen i ethvert tilfelle gitt klager fullmakt til å representere seg.
Nemnda legger til grunn at det ble inngått forvaltningsavtale mellom partene i 2002 som senere ble kalt «Variabel kraftpris». Avtalen er et standard variabelprodukt. Dette produktet har den egenskap at det, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i samme grad som spotpris-produkter. Det bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. På det tidspunktet klagen gjelder, måtte prisendringer varsles med 14 dagers varsel, men denne varslingsfristen er senere utvidet til 30 dager, jf. prisopplysningsforskriften § 22.
Standard variabel-produktet har en iboende risiko for at prognosene – og dermed prisen –
kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen over tid. Prisstrukturen i standard variabel-produktet samsvarer heller ikke med den innførte stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser, og innebærer at strømstønadsordningen blir mindre treffsikker enn for spotpris-produkter.
Selv om standard variabel-produktet var vanlig før overgangen til spotpriser, er det nemndas erfaring at produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med. Disse forholdene tilsier at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris og fastprisavtaler. Nemnda registrerer en økende forekomst av klager over standard variabel-produkter, som tyder på at kunder ikke fullt ut forstår produktets egenskaper og ikke er klar over forskjellene fra spotpris-produkter, som i dag er den vanligste avtaleformen.
Klager har gjort gjeldende at den variable kraftprisen som klager har blitt belastet for i 2022 er uriktig, og bygger dette på en sammenlikning med spotpris-utviklingen i samme prisperiode. Slik nemnda ser det vil en sammenlikning med spotprisen, som er den faktiske markedsprisen, ikke tilsi at prisnivået i et standard variabelt-produkt er uriktig, ettersom dette bygger på markedets forventninger til kraftprisen i kommende periode. Forventningene til fremtidig kraftpris, også i et kortere perspektiv, kan avvike til dels sterkt fra faktiske priser.
Med dette som premiss, er det ingen holdepunkter i saken for at Gudbrandsdal Energi AS har bygget på uriktige forutsetninger ved prisfastsettelsen i avtalen. Avtalens prisstruktur skiller seg fra spotprisproduktet, noe som altså medfører at produkttypene ikke kan sammenlignes. At produktet fra januar 2022 ble dyrere enn et spotprisprodukt på samme kraftforbruk, er altså ikke nødvendigvis et utslag av feilfakturering, men et utslag av at produktene er ulike. Nemnda har heller ingen holdepunkter for at verdiene som er lagt til grunn ved avregningen er uriktige, og kan på denne bakgrunn heller ikke se at det er påvist feil ved faktureringen.
Klagen over det prisnivået som klager er fakturert etter, kan derfor ikke tas til følge.
Gudbrandsdal Energi AS har videre gjort gjeldende at alle prisendringer er varslet i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6, og klager har ikke bestridt å ha mottatt disse varslene.
Klager har videre gjort gjeldende at klager ikke ble varslet om at Gudbrandsdal Energi AS våren 2022 sluttet å tilby standard variabel-produkter til sine kunder som del av sitt sortiment. Gudbrandsdal Energi AS har opplyst at de fortsatte å levere produktet til de kundene som hadde avtale om det. Nemnda kan ikke se at dette forholdet stiller klagen i noe annet lys, og bemerker at den vanskelig kan se at selskapet har varslingsplikt til kunder om produkt- eller sortimentsendringer som ikke får betydning for eksisterende kunder.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 28. august 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
