Partenes anførsler:
Klager reagerer på faktureringen av inngått avtale med Bærum Energiomsetning AS. Klager anfører at selskapet ga lovnader om rimelig strøm ved salgssamtalen og at klager derfor valgte å inngå avtale med selskapet.
Klager anfører at hun bor i Trondheim, hvor prisene ligger på 20 til 40 øre/kWh. Klager påpeker at hun ble fakturert dobbelt av det andre ble fakturert for i samme område.
Klager anfører at hun har prøvd å få en forklaring på faktureringen, men uten hell.
Klager viser til fakturert bruddgebyr, og mener at dette kravet er urimelig da selskapet har brutt lovnaden om rimelig strøm. Klager avviser krav om bruddgebyr. Hun krever også kompensasjon for merkostnadene, jf. e-post av 16.03.2023.
Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 15.09.21. Strømleveransen opphørte den 02.02.22.
Bærum Energiomsetning viser til at avtale er inngått per SMS som inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.
Bærum Energiomsetning anfører at det er 12 måneders bindingstid i avtalen som klager har inngått.
Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav. I e-post til nemnda 15.03.23 har selskapet opplyst at bruddgebyret likevel krediteres.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår knyttet til uanmodet telefonsalg.
Nemnda bemerker innledningsvis at Bærum Energiomsetning har opplyst at bruddgebyret frafalles. Siden saken etter nemndas syn også reiser spørsmål om kundens øvrige betalingsforpliktelser, tas saken likevel til realitetsbehandling.
Det fremgår av standard kraftleveringsavtale § 1-3 at kraftleverandøren før avtalen inngås, i tråd med kravene som følger av "Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv.", plikter å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at den inngåtte strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen i det norske kraftmarkedet i faktureringen. Det kan være til dels betydelige prisforskjeller mellom de ulike sonene/prisområdene i Norge. Nemnda viser til sin begrunnelse i 22-014 og 22-037, og legger til grunn at der et produkt avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Det må derfor forventes at Bærum Energiomsetning gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort.
Som i sak 22-014 og sak 22-037 er det avgjørende ved nemndas løsning av denne saken likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke er fulgt.
Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås.
Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum.
Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.
Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen.
I denne saken er det uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding der det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr. 99 per måler/måned, at avtalen har 12 måneder bindingstid og at det tilkommer et bruddgebyr på kr 2500 hvis avtalen brytes i bindingstiden. For øvrig er det i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.
Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan for øvrig heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt.
Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at kunden i ethvert tilfelle har sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble inngått den 15.09.21 og ble av kunden brakt til opphør i februar 2022. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da hun sa opp avtaleforholdet, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at hun vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten.
Når det gjelder rettsvirkningen av utøvelsen av angreretten, mener nemnda at dette innebærer at kundens ansvar for å stå i avtalen ut bindingstiden og for å betale bruddgebyr bortfaller. Selskapet har imidlertid overfor nemnda opplyst at bruddgebyret uansett frafalles.
Uten hensyn til klagers krav om kompensasjon, reiser saken videre spørsmål om kundens betalingsplikt for kraft som var levert og forbrukt på tidspunktet da avtalen opphørte. Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som blant annet fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.
Nemndas flertall, lederen med dobbeltstemme og forbrukernes representant, mener at klager er fritatt fra sin plikt til å betale for strøm som er forbrukt, men ikke betalt da avtalen opphørte, både per kWh og månedsavgifter og andre kostnader. Flertallet mener videre at klager har krav på tilbakebetaling av alle betalinger klager har foretatt for leverte tjenester, herunder for strøm, i avtaleforholdet. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet. Flertallet viser til flertallets votum i sak 22-054 og sak 22-200.
Nemndas mindretall, bransjerepresentantene, kan ikke se at det er grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til mindretallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Dette innebærer at kunden skal betale for strøm som er forbrukt, samt at kunden ikke har krav på tilbakeføring av betalinger som er foretatt i avtaleforholdet knyttet til strøm som er levert og forbrukt.
I samsvar med bemerkningene foran og flertallets syn, har nemnda derfor kommet til at klagen tas til følge. Klager har ikke betalingsplikt for bruddgebyr og for strøm som Bærum Energiomsetning AS har levert, men kunden ikke har betalt, og videre at klager har krav på å få alle beløp som er betalt i avtaleforholdet tilbakeført med tillegg av forsinkelsesrenter.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 20. mars 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
