Sak: 07-120 Klage vedrørende trasevalg for kraftlinje

Klager krevde at innklagede fjerner eksisterende 22 kV høyspennings luftstrekk over eiendommen. Luftstrekket ble etablert ca 1975 og klager kjøpte eiendommen i 2005. Klager pekte på at det ikke forelå tinglyst rettighet til luftstrekket. Klager hevdet videre at tidligere eier av eiendommen ble lovet at ledningen skulle være midlertidig i forbindelse med anlegg av kommunal kai og at tidligere eier flere ganger hadde krevd ledningen fjernet.Innklagedehevdet at linja var anlagt som permanent luftstrekk med kunder tilknyttet. Etableringen av linja kom som en naturlig følge av den generelle belastningsutviklingen i området og ble bygget som følge av etablering av kaianlegget i 1975. Innklagede tilbakeviste påstand om at linja var ment å være midlertidig. Det fantes ikke skriftlige dokumenter vedr dette høyspenningsanlegget, men det var med stor grad av sikkerhet inngått muntlige avtaler med den daværende hjemmelshaver. Det var ikke allmenn praksis å inngå skriftlige avtaledokumenter på slike anlegg. Fra slutten av 70-tallet ble anlegg med en viss størrelse mer rutinemessig tinglyst.

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall i synet på om det forelå en avtale som regulerte om luftstrekket skulle være midlertidig eller permanent.

Nemndas flertall, bransjens og Forbrukerrådets representanter, la til grunn at det forelå en avtale mellom grunneier og nettselskapet om rett til etablering av luftstrekket. Flertallet la avgjørende vekt på at det ikke var tilstrekkelig godtgjort at grunneier hadde protestert på etableringen og heller ikke godtgjort at grunneier senere hadde forfulgt kravet om fjerning av ledningsstrekket etter at kaia var ferdig bygget. Det etableres da en hevdet rett når bruken viser seg som en fast installasjon som her. Etter flertallets mening måtte klager selv betale for fjerning/flytting av høyspennings luftnett i henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 3-10.

Nemndas mindretall, formannen, var av den mening at det ikke var sannsynliggjort at innklagede hadde en permanent avtale om at ledningsstrekket skulle bli stående. Mindretallet la avgjørende vekt på at det forelå brev fra etterfølgerne av tidligere eier om at det forelå en muntlig avtale om at ledningen skulle fjernes og at tidligere eier krevde ledningen fjernet. Mindretallet la også vekt på opplysning om at lokalbefolkningen var av den oppfatning at ledningen skulle fjernes etter at kaia var ferdig bygget.

På bakgrunn av flertallets vurdering, fant nemnda ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.

Dissens.

Oslo, 20. desember 2007