Saken gjelder beregning av anleggsbidrag og overskridelser samt at opplysninger og årsak til overskridelser ikke er formidlet til klager.
Regelverk
Standard Tilknytningsvilkår § 5, forskrift 302 § 17-5, § 2 første ledd bokstav a, lov om håndverkertjenester §§ 1 og 32, 2. ledd samt alminnelig avtale- og kontraktstolking. Avtaleloven § 36.
Historikk
25.01.13 – Agder Energi Nett AS ga tilbud om nettilknytning via sjøkabel til hytte i størrelsesorden kr 250 000
06.03.13 – Klager mottok e-post om at nettilknytningen ble på kr 396 453
Krav
Klager avviser primært vederlag utover kr 250 000, subsidiært at prisen maksimalt kan være kr 287.500. Klager krever også utgifter til juridisk bistand dekket.
Partenes anførsler
Klager aksepterte tilbud som innebar et forventet anleggsbidrag i størrelsesorden kr 250 000.
Klager legger vekt på at han ikke ble informert om at det ville bli dyrere og at AEN ikke oppfylte sitt varslingsansvar ved kostnadsoverskridelser. En vesentlig del av overskridelsen forklares av AEN med kostnader til underentreprenør.
Klager tilbakeviser påstand om at selskapet ikke er bundet av prisen og kan kreve dekket sine faktiske kostnader uavhengig av kvaliteten på det arbeid som ligger til grunn for den anslåtte prisen og uavhengig av om prisoverskridelser er varslet kunden og godkjent underveis. Klager merker seg at selskapet har innrømmet at de har informert for dårlig i forkant og underveis i prosessen.
Klager legger til grunn at etter håndverktjenestelovens § 32, 2. ledd kan den endelige prisen ikke overstige 15%.
Dersom håndverktjenesteloven ikke får anvendelse må prisen fastsettes etter en konkret fortolkning av avtalen. Utgangspunktet er det aksepterte tilbudet på kr 250 000.
For at AEN skal kunne kreve mer enn dette, må AEN dokumentere at tilbudet er basert på en faglig og forsvarlig vurdering. Klager hevder AEN har bevisbyrden for å dokumentere årsaken til overskridelsene og at dette ikke er noe AEN burde ha tatt hensyn til ved utarbeidelsen av tilbudet. Videre må AEN varsle og få godkjent eventuelle kostnadsoverskridelser så tidlig som mulig og kunden må selvsagt få anledning til å stoppe prosessen mot å betale det som til da er påløpt av kostnader.
Klager hevder at det ikke er dokumentert at anslaget på kr 250 000 bygger på et forsvarlig skjønn og viser til de beskrevne overskridelsene.
Klager legger vekt på at han ikke ble informert om at det ville bli dyrere og at AEN ikke oppfylte sitt varslingsansvar ved kostnadsoverskridelser. Det som er avdekket er at kabelen måtte forlenges og legges i en annen trasé fordi den var så stiv. Klager hevder at ekstrakostnadene er det åpenbart ikke grunnlag for å skyve over på klager.
Klager hevder at AEN ikke kan kreve vederlag utover kr 250 000 for nettilknytning, subsidiært at prisen maksimalt kan være kr 287.500 som er 15% tillegg etter håndverktjenesteloven.
Klager mener AEN må dekke klagers utgifter til juridisk bistand. Klager legger vekt på at AEN har gitt uriktige og uklare opplysninger samt hindret sakens opplysning.
Agder Energi Nett AS hevder at selv om sluttavregningen er blitt betydelig høyere enn pristilbud, må de kunne kreve betalt for faktiske kostnader. AEN hevder de ikke er forpliktet til å følge tidligere angitte estimater, som det også eksplisitt fremgår av signert tilbudsbrev, men at det er den endelige kostnad som skal faktureres. AEN presiserer at de har tatt alle nødvendige og uttrykkelige forbehold om mulige endringer i tilbudsbrevet som klager har signert og akseptert.
AEN hevder at kostnadsoverskridelsene er utfyllende redegjort for i brev av 28.05.14 til klagers advokat. I dette tilfellet gjaldt de største ekstrakostnadene timeføring hos underleverandør som AEN ikke sto i kontraktsforhold til. Endringer fra underleverandøren ble ikke meldt eller godkjent av AEN. AEN har imidlertid kontrollert kostnadene fra underleverandøren og funnet dem korrekte. Forlengelse av kabelen er ikke hovedårsaken til ekstrakostnadene.
AEN finner det beklagelig at områdeleverandøren som bestilte oppdraget fra underleverandøren, ikke meldte fra til AEN om ekstratimer hos underleverandør etc.
AEN hevder ekstrakostnadene var ikke noe de på tidspunktet for tilbudet var kjent med.
AEN finner at lov om håndverkertjenester og lov om forbrukerkjøp ikke kommer til anvendelse her.
AEN opprettholder sitt krav om å få dekket de reelle kostnader. AEN avviser å dekke klagers utgifter til juridisk bistand.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder beregning av anleggsbidrag og overskridelser samt at opplysninger og årsak til overskridelser ikke er formidlet til klager.
Nemnda er av den mening at vesentlige endringer i formidlet kostnadsoverslag, skal meldes til kunden slik at han, hvor det er mulig, får anledning til å stanse arbeidet på grunn av kostnadsøkningen.
Nemnda mener også at om nettselskapet bruker en entreprenør til å utføre anleggsarbeidet, gjør ikke det noen forskjell overfor kunden. Kunden forholder seg til nettselskapet som sin avtalepart.
Nemnda mener også at kunden har krav på å få kontrollere det han skal betale for. Nettselskapet må fremlegge dokumentasjon som underbygger mengde og pris for kravet.
Nettselskapet plikter å ivareta kundens interesser i forhold til utførende entreprenør engasjert av nettselskapet slik at arbeidet uføres mest mulig kostnadseffektivt.
En samlet nemnd legger til grunn at klager i denne saken burde blitt orientert om overskridelsene slik at kunden kunne valgt å avbestille mot å betale det som til da hadde påløpt av kostnader.
En samlet nemnd finner ikke å kunne anbefale at advokatkostnader dekkes.
Når det gjelder konsekvensene av brudd på det nemnda mener er en informasjonsplikt, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representanter, mener nettselskapet mister retten til å kreve fullt vederlag fordi dette vil være i strid med avtaleloven § 36.
Selv om anleggsbidrag reguleres av en forskrift, mener flertallet at i det minste avtaleloven
§ 36 kommer til anvendelse på avtalen mellom kunden og nettselskapet. Utvekslingen av prisoverslag med kundens aksept innebærer at det inngås en avtale mellom partene. Ved avtalen påtar kunden seg å dekke de faktiske kostnader for anleggsarbeidet. Etter flertallets vurdering kan en slik avtale settes helt eller delvis til side dersom den er urimelig, jf. avtaleloven § 36. Vurderingen av om avtalen skal settes til side som urimelig, må på vanlig måte skje etter en samlet vurdering hvor det legges vekt på om nettselskapet er å bebreide for ikke å ha informert kunden, størrelsen på overskridelsen i forhold til opprinnelig estimat mv.
I saken her mener flertallet at nettselskapet kan bebreides for ikke tilstrekkelig å ha fulgt opp utførende entreprenør underveis. Arbeidet hadde et ikke ubetydelig omfang og utførelsen må ha gått over flere dager. Flertallet bemerker at nettselskapet på vegne av kunden ovenfor utførende entreprenør må forutsettes å følge opp kontraktsarbeiderne på en aktsom måte, herunder plikter selskapet å påse at entreprenøren umiddelbart melder ifra og begrunner forhold som vil kunne få kostnadseffekt. Kostnadsoverskridelsen utgjør i dette tilfelle hele
58 % fra det gitte pristilbudet. Overskridelsen er på nesten 150 000 kroner noe som er et betydelig nominelt beløp for en privatperson. Etter en samlet vurdering finner flertallet at det vil være urimelig å kreve at kunden dekker hele kravet på 393 453, jf. avtaleloven § 36.
Flertallet anbefaler at klager dekker kr 50 000 av overskridelsen, som vil si en økning i estimatet på 20 %, og at AEN dekker resten.
Nemndas mindretall, bransjens representanter, mener klager må betale det den angjeldende utbyggingen faktisk koster, da dette fremkommer uttrykkelig i kontrollforskriften § 17-5 om anleggsbidrag
Da beregning av anleggsbidrag er fastsatt i preseptorisk (ufravikelig) lov skal betalingen av anleggsbidrag utføres i samsvar med lovens bestemmelser. Når de faktiske kostnadene overstiger det som er grovestimert i forkant fremkommer det klart i loven at det er de faktiske kostnader som skal betales. Loven hjemler ikke noen anledning for nettselskapet til å la kunden betale et lavere beløp enn de faktiske kostnadene. Dersom det er lovgivers intensjon at det skal betales et lavere beløp enn de faktiske kostnadene i saker som den foreliggende, ville det være naturlig at loven hadde bestemmelser vedrørende dette. Mindretallet mener det ikke er anledning til å foreta en skjønnsmessig reduksjon av betalingen av anleggsbidrag med grunnlag i Avtalelovens § 36.
Videre oppfatter mindretallet det slik at Avtalelovens § 36 uansett ikke vil komme til anvendelse da vilkårene for å anvende § 36 ikke er oppfylt. Det ble uttrykkelig i skriv opplyst overfor kunden i forkant av byggingen at beløpet var å betrakte som et grovestimat, og det ble tatt forbehold vedrørende endringsordre, alminnelig prisregulering og andre forhold som kan påvirke kostnadene, herunder tekniske forutsetninger for den praktiske gjennomføring av anleggsarbeidet. Videre fremkommer det uttrykkelig at det er viktig at kunden merker seg at det er de endelige og faktiske kostnader som til slutt skal betales, og ikke det grovestimatet på kr 250.000,-.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager dekker kr 50 000 av overskridelsen, som vil si en økning i estimatet på 20 %, og at AEN dekker resten. Nemnda finner ikke å kunne anbefale at advokatkostnader dekkes.
Oslo, 8. desember 2014
Espen Lindbøl, leder Martin Tonning, Forbrukerrådet Anne Kittilsen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
