Saken gjelder beregning av anleggsbidrag og overskridelser samt at opplysninger og årsak til overskridelser ikke er formidlet til klager.
Regelverk
Standard Tilknytningsvilkår § 5, forskrift 302 § 17-5, forbrukerkjøpsloven § 2 første ledd bokstav a, lov om håndverkertjenester §§ 1 og 32, 2. ledd samt alminnelig avtale- og kontraktstolking. Avtaleloven § 36.
Historikk
15.02.13 – Agder Energi Nett AS ga tilbud om nettilknytning via sjøkabel til hytte i størrelsesorden kr 200 000
15.03.13 – Klager mottok faktura på kr 275 498
Krav
Klager avviser primært vederlag utover kr 200 000, subsidiært at prisen maksimalt kan være kr 230.000. Klager krever også utgifter til juridisk bistand dekket.
Partenes anførsler
Klager aksepterte tilbud som innebar et forventet anleggsbidrag i størrelsesorden kr 200 000. Klager fikk på spørsmål opplyst av saksbehandler i AEN at den endelige prisen kunne avvike kr 15 – 30 000 begge veier. På bakgrunn av dette aksepterte klager tilbudet.
I februar 2014 opplyste AEN klager om at regningen ville bli en god del høyere enn kr 200 000. Klager sendte mail om at han ikke godtok dette. Han fikk ikke svar, men senere en regning på kr 275 498.
Fra arbeidet var ferdigstilt, hadde klager aldri fått noen informasjon eller signaler om at nettilknytningen måtte gjøres på en annen måte enn forutsett/planlagt, ei heller noen opplysninger eller signaler om at regningen ville bli høyere.
Klager tilbakeviser påstand om at selskapet ikke er bundet av prisen og kan kreve dekket sine faktiske kostnader uavhengig av kvaliteten på det arbeid som ligger til grunn for den anslåtte prisen og uavhengig av om prisoverskridelser er varslet kunden og godkjent underveis. Klager merker seg at selskapet har innrømmet at de har informert for dårlig i forkant og underveis i prosessen.
Klager legger til grunn at etter håndverktjenestelovens § 32, 2. ledd kan den endelige prisen ikke overstige 15%.
Dersom håndverktjenesteloven ikke får anvendelse må prisen fastsettes etter en konkret fortolkning av avtalen. Utgangspunktet er det aksepterte tilbudet på kr 200 000.
For at AEN skal kunne kreve mer enn dette, må AEN dokumentere at tilbudet er basert på en faglig og forsvarlig vurdering. Klager hevder AEN har bevisbyrden for å dokumentere årsaken til overskridelsene og at dette ikke er noe AEN burde ha tatt hensyn til ved utarbeidelsen av tilbudet. Videre må AEN varsle og få godkjent eventuelle kostnadsoverskridelser så tidlig som mulig og kunden må selvsagt få anledning til å stoppe prosessen mot å betale det som til da er påløpt av kostnader.
Klager hevder at det ikke er dokumentert at anslaget på kr 200 000 bygger på et forsvarlig skjønn og viser til de beskrevne overskridelsene.
Klager legger vekt på at han ikke ble informert om at det ville bli dyrere og at AEN ikke oppfylte sitt varslingsansvar ved kostnadsoverskridelser. Det som er avdekket er at kabelen måtte skjøtes fordi det var gått med mer kabel enn forutsatt på forrige kunde. Klager hevder at ekstrakostnaden ved å skjøte kabelen er det åpenbart ikke grunnlag for å skyve over på klager.
Klager hevder at AEN ikke kan kreve vederlag utover kr 200 000 for nettilknytning, subsidiært at prisen maksimalt kan være kr 230.000 som er 15% tillegg etter håndverktjenesteloven.
Klager mener AEN må dekke klagers utgifter til juridisk bistand. Klager legger vekt på at AEN har gitt uriktige og uklare opplysninger samt hindret sakens opplysning.
Agder Energi Nett AS hevder at selv om sluttavregningen er blitt betydelig høyere enn pristilbud, må de kunne kreve betalt for faktiske kostnader. AEN hevder de ikke er forpliktet til å følge tidligere angitte estimater, som det også eksplisitt fremgår av signert tilbudsbrev, men at det er den endelige kostnad som skal faktureres. AEN presiserer at de har tatt alle nødvendige og uttrykkelige forbehold om mulige endringer i tilbudsbrevet som klager har signert og akseptert.
AEN hevder at kostnadsoverskridelsene er utfyllende redegjort for i brev av 28.05.14 til klagers advokat. I dette tilfellet gjaldt de største ekstrakostnadene timeføring hos underleverandør som AEN ikke sto i kontraktsforhold til. Endringer fra underleverandøren ble ikke meldt eller godkjent av AEN. AEN har imidlertid kontrollert kostnadene fra underleverandøren og funnet dem korrekte. Skjøting av kabelen er ikke hovedårsaken til ekstrakostnadene.
AEN finner det beklagelig at områdeleverandøren som bestilte oppdraget fra underleverandøren, ikke meldte fra til AEN om ekstratimer hos underleverandør etc.
AEN hevder ekstrakostnadene var ikke noe de på tidspunktet for tilbudet var kjent med.
AEN finner at lov om håndverkertjenester og lov om forbrukerkjøp ikke kommer til anvendelse her.
AEN opprettholder sitt krav om å få dekket de reelle kostnader. AEN avviser å dekke klagers utgifter til juridisk bistand.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder beregning av anleggsbidrag og overskridelser samt at opplysninger og årsak til overskridelser ikke er formidlet til klager.
Nemnda er av den mening at vesentlige endringer i formidlet kostnadsoverslag, skal meldes til kunden slik at han, hvor det er mulig, får anledning til å stanse arbeidet på grunn av kostnadsøkningen.
Nemnda mener også at om nettselskapet bruker en entreprenør til å utføre anleggsarbeidet, gjør ikke det noen forskjell overfor kunden. Kunden forholder seg til nettselskapet som sin avtalepart.
Nemnda mener også at kunden har krav på å få kontrollere det han skal betale for. Nettselskapet må fremlegge dokumentasjon som underbygger mengde og pris for kravet.
Nettselskapet plikter å ivareta kundens interesser i forhold til utførende entreprenør engasjert av nettselskapet slik at arbeidet utføres mest mulig kostnadseffektivt.
En samlet nemnd legger til grunn at klager i denne saken burde blitt orientert om overskridelsene slik at kunden kunne valgt å avbestille mot å betale det som til da hadde påløpt av kostnader.
En samlet nemnd finner ikke å kunne anbefale at advokatkostnader dekkes.
Når det gjelder konsekvensene av brudd på det nemnda mener er en informasjonsplikt, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representanter, er av den mening at forskrift om anleggsbidrag kan suppleres med avtalelovens § 36. Det vises til den nærmere begrunnelsen for dette i vedtak 14-180 behandlet på samme møte. Lederen og forbrukernes representant Anne Kittilsen, mener etter en samlet vurdering, hvor det blant annet er sett hen til overskridelsens relative og nominelle størrelse, at nettselskapets krav i dette tilfelle ikke kan settes til side som urimelig i medhold av avtaleloven § 36.
Forbrukernes representant Martin Tonning mener derimot at overskridelsen på kr 75 498 i denne saken er så stor at det ville virke urimelig å pålegge klager å dekke hele beløpet, jf. avtalelovens § 36. Det vises til at overskridelsen er stor både prosentvis (37 %) og nominelt. Han mener det derfor er grunnlag for å endre avtalen og at det må fastsettes skjønnsmessig hvor mye selskapet kan fakturere. I lignende sak 14-180, behandlet samtidig som sak 14-183, konkluderte flertallet med å redusere overskridelsen til 20 % av estimatet. Etter Tonnings syn vil vurderingen være skjønnsmessig i den enkelte sak og det er ikke en fastsatt praksis på at det ikke kan være en strengere grense. Selv om håndverkertjenesteloven ikke er benyttet direkte er det sett fra forbrukers ståsted en rekke likheter mellom avtale om håndverkertjenester og avtale om anleggsbidrag. Lovgiver har ved håndverkertjenester lagt til grunn en øvre grense for overskridelser ved prisoverslag på 15 %, jf. håndverkertjenesteloven § 32 andre ledd. Etter Tonnings syn bør tilsvarende grense benyttes i dette tilfellet. Han anbefaler derfor at klager dekker kr 30 000 av overskridelsen (dvs 15 % av estimatet) og at AEN dekker resten.
Nemndas mindretall, bransjens representanter, mener klager må betale det den angjeldende utbyggingen faktisk koster, da dette fremkommer uttrykkelig i kontrollforskriften § 17-5 om anleggsbidrag
Da beregning av anleggsbidrag er fastsatt i preseptorisk (ufravikelig) lov skal betalingen av anleggsbidrag utføres i samsvar med lovens bestemmelser. Når de faktiske kostnadene overstiger det som er grovestimert i forkant fremkommer det klart i loven at det er de faktiske kostnader som skal betales. Loven hjemler ikke noen anledning for nettselskapet til å la kunden betale et lavere beløp enn de faktiske kostnadene. Dersom det er lovgivers intensjon at det skal betales et lavere beløp enn de faktiske kostnadene i saker som den foreliggende, ville det være naturlig at loven hadde bestemmelser vedrørende dette. Mindretallet mener det ikke er anledning til å foreta en skjønnsmessig reduksjon av betalingen av anleggsbidrag med grunnlag i Avtalelovens § 36.
Videre oppfatter mindretallet det slik at Avtalelovens § 36 uansett ikke vil komme til anvendelse da vilkårene for å anvende § 36 ikke er oppfylt. Det ble uttrykkelig i skriv opplyst overfor kunden i forkant av byggingen at beløpet var å betrakte som et grovestimat, og det ble tatt forbehold vedrørende endringsordre, alminnelig prisregulering og andre forhold som kan påvirke kostnadene, herunder tekniske forutsetninger for den praktiske gjennomføring av anleggsarbeidet. Videre fremkommer det uttrykkelig at det er viktig at kunden merker seg at det er de endelige og faktiske kostnader som til slutt skal betales, og ikke det grovestimatet på kr 200.000,-.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt
VEDTAK
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold. Nemnda finner ikke å kunne anbefale at advokatkostnader dekkes.
Oslo, 8. desember 2014
Espen Lindbøl, leder
Martin Tonning, Forbrukerrådet
Anne Kittilsen, Forbrukerrådet
Lars Lima, Energi Norge
Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
