Sak: 14-193 Klage vedrørende fordeling av anleggsbidrag – krav om tilbakeføring av utgifter – Agder Energi Nett AS

Saken gjaldt beregning av anleggsbidrag. Klager krevde kompensasjon med rettferdig fordeling av anleggskostnader/alle kostnader ved kabeltilknytning. Alternativt krevde klager forkjøpsrett for overskuddskapasitet i nettet. Klager og nabo F betalte anleggsbidrag for tilknytning til distribusjonsnettet ved kabel som hadde kapasitet til klagers nye anlegg og kapasitet til å koble til nabo Fs eksisterende hus. Klager undrer seg over at det i 2014 likevel var mer kapasitet i kabelen de hadde bekostet. Han mente at anleggsbidraget ikke kunne benyttes av flere enn de som hadde betalt for det og at nabo A måtte være med i et spleiselag av anleggsbidraget. Agder Energi Nett AS la kabel som hadde kapasitet til klagers nye anlegg og til å koble til nabo Fs eksisterende hus. AEN hevdet det var et kundespesifikt anlegg. Da nabo A søkte om tilknytning til distribusjonsnettet fant AEN at det likevel var kapasitet i kabelen til å koble til også nabo As bolig. AEN hevdet at ti- og femårsregel for fordeling av kostnader ikke gjaldt kundespesifikke anlegg. Nemnda anbefalte at nabo A måtte betale 1/3 av anleggsbidraget og klager ble enstemmig gitt medhold.

Saken gjelder beregning av anleggsbidrag.

Regelverk

Standard Tilknytningsavtale §§ 3-4 og 5. Kontrollforskriften § 17-5, 7.ledd.

Historikk

2010 – Klager, bnr. 18, søkte om tilknytning til distribusjonsnettet for bolig over grunn til nabo F, bnr 8, som også skulle få tilknytning til eksisterende bolig fra den nye kabelen over egen grunn.

2013 – Anleggsbidrag, kr 68 000 + kr 52 000, for hhv. klager og nabo F. Graving kr 100 000.

2013 – Nabo A, bnr. 33, søkte om tilknytning til distribusjonsnettet for bolig.

10.05.14 – Nabo F søkte om tilknytning til distribusjonsnettet for redskapsbod til eksisterende bolig.

12.06.14 – AEN fattet vedtak om kundespesifikk forsterkning for de tre naboene.

Krav

Klager krever kompensasjon ved rettferdig fordeling av anleggskostnader/alle kostnader ved kabelen. Alternativt krever klager forkjøpsrett for overskuddskapasitet i nettet.

Partenes anførsler:

Klager og nabo F betalte anleggsbidrag for tilknytning til distribusjonsnettet ved kabel som hadde kapasitet til klagers nye anlegg og kapasitet til å koble til nabo Fs eksisterende hus. Klager undrer seg over at det i 2014 likevel er mer kapasitet i kabelen de hadde bekostet. Han mener at tidligere innmeldte og innbetalte anleggsbidrag ikke kan benyttes av flere enn de som har betalt for det kundespesifikke anlegget. Klager mener nabo A ikke kan kople seg på anlegget uten å være med i et spleiselag av anleggsbidraget.

Klager mener at anlegget han har betalt for kom inn under reglene for forskottering i Standard Tilknytningsavtale § 5, jf. kontrollforskriften § 17-5, 7.ledd.

Klager mener han fikk utilstrekkelig orientering om luftkabel vs. jordkabel ved sin tilknytning til nettet.

Klager finner det urimelig at naboer kan koble seg på nettet uten å være med på å betale på det anleggsbidraget han måtte dekke. Klager krever forkjøpsrett for overskuddskapasitet i nettet.

Agder Energi Nett AS viser til at klager søkte om tilknytning til distribusjonsnettet i 2010 for bnr. 18. Grunneiererklæring fra nabo F på bnr 8 for graving over dennes tomt ble gitt. Avtalen mellom klager og nabo F var at klager betalte grøftekostnadene for felles kabel til begge parter med ca. kr 100 000. Nabo F betalte det det kostet å kople til sitt hus.

AEN la kabel som hadde kapasitet til klagers nye anlegg og kapasitet til å koble til nabo Fs eksisterende hus på. Det ble kun bygd et kundespesifikt anlegg.

I 2013 startet nabo A planlegging av bnr. 33 og søkte om tilknytning til distribusjonsnettet. Grunnet interne beregnings- og dimensjoneringskriterier, fant AEN at det likevel var kapasitet til å koble nabo As bolig til den kabelen som klager og nabo F betalte anleggsbidrag for i 2013. Ti- og femårsregel for fordeling av kostnader gjelder ikke kundespesifikke anlegg.

AEN anfører at nabo A kan koble seg til anlegget når det viser seg at det er kapasitet på linja. Klager og nabo F hadde på det tidspunkt som nabo A søkte om nytilknytning, ikke søkt om nye tilknytninger. Det er den som søker først med nødvendig dokumentasjon som kan benytte eventuell overkapasitet som finnes på nettet.

Det er nye interne beregnings- og dimensjoneringskriterier for kapasitet i nettet som er årsak til at nabo A kan knytte seg til allerede eksisterende anlegg. Han skal ikke betale noen del av det kundespesifikke anlegget som allerede er betalt.

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder beregning av anleggsbidrag.

Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at det anlegget som ble bygget var et lavspent forsyningsnett med radial ut fra nettstasjon. Nemnda kan ikke se at det kan betraktes som anlegg som kun forsyner enkelte spesifikke kunder når det likevel var kapasitet i linja etter at klager var tilknyttet.

Nemnda viser til Standard Tilknytningsvilkår § 5 og Kontrollforskriften § 17-5, 7.ledd, hvor det heter at nettselskapet kan fordele anleggsbidraget mellom kunder som blir tilknyttet på tidspunktet for ferdigstillelse av anlegget og kunder som blir tilknyttet på et senere tidspunkt, men senest innen ti år etter ferdigstillelse av anlegget. Fordelingen kan skje i form av en etterberegning av anleggsbidraget, når nye kunder blir tilknyttet eller ved at nettselskapet forskutterer investeringskostnadene og fastsetter anleggsbidraget andelsvis ovenfor de kunder som etter hvert blir tilknyttet.

Ut i fra dette anser nemnda det å være en rimelig løsning som er i samsvar med de grunnleggende prinsippene for fordeling av anleggsbidrag, at nabo A må betale 1/3 av anleggsbidraget.

Nemnda anbefaler at klager gis kompensasjon beregnet ut fra at nabo A må betale 1/3 av anleggsbidraget.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK