Saken gjelder uenighet om fremføring av strømkabel.
Regelverk
Standard tilknytningsvilkår §§ 3-3 og 3-4.
Historikk
2015 – Hafslund bytter strømkabel
Krav
Klager krever at den nye strømkabelen graves ned eller strekkes fra en annen stolpe til naboeiendommen.
Partenes anførsler
Klager viser til at naboen tok kontakt og opplyste om at strømstolpen på klagers eiendom trengte en ekstra bardun for å unngå at den potensielt kunne velte over på naboens eiendom. Klager signerte avtale om oppsett av bardun på eiendommen. Etter dette igangsatte og gjennomførte Hafslund det planlagte arbeidet på klagers eiendom. Da klager forstod at arbeidet var mye mer omfattende og forringende for hennes eiendom, motsatte hun seg arbeidet. Klager sier det ble gjort kraftige protester.
Klager hevder at tiltaket er i strid med reglene for fremføring av nett, da det skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for eier. Klager mener at det finnes flere bedre alternativer enn den løsningen som er valgt. Klager anfører at den nye strømkabelen er svært tykk og skjemmende, samt at den forringer utsikten betraktelig og reduserer boligens verdi.
Klager viser til at grunneier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om plassering, og sier at dette ikke har skjedd.
Klager tilbakeviser Hafslunds anførsel om mastens plassering, og sier at den står i hennes hage og ikke naboens, samt at arbeiderne utførte arbeidet fra og i hennes hage.
Klager anfører at det ikke er tinglyst noe ifht. strømstolpen.
Klager krever at den nye strømkabelen graves ned eller strekkes fra en annen stolpe til naboeiendommen.
Hafslund Nett AS (Hafslund) viser til at klagers nabo meldte behov for økt effektuttak. Eksisterende stikkledning var for svak til å møte det nye effektbehovet, og utskiftning til en EX-hengeledning med større ytelse ble derfor nødvendig, etter at et alternativ med kabling var vurdert og funnet for omfattende og kostbart.
Hafslund viser til klagers anførsel om den nye strømkabelen er tykk og skjemmende og sier at den nye kabelen har en diameter som er 5 mm større enn den som var der fra før. Hafslund viser til at det var behov for å montere en bardun for å oppta strekkreftene da den nye ledningen var litt tyngre enn den gamle. Ny bardun ble ikke festet på klagers eiendom.
Hafslund påpeker at det sjelden eller aldri blir tinglyst rettigheter vedr. lavspentanlegg.
Hafslund viser til deres geografiske nettinformasjonssystem og sier at masten og bardunen er plassert på klagers nabo sin side av grenselinjen. Hafslund påpeker at dette er forklaringen til at klager ikke er tilstrekkelig varslet om tiltak i lavspentnettet.
Hafslund avviser klagers krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder uenighet om fremføring av strømkabel på grunn av økt effektbehov på klagers naboeiendom.
I Standard tilknytningsvilkår § 3-4 heter det blant annet at nettselskapet har rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere. Fremføring skjer som regel uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr.
Det er omtvistet mellom partene hvor stolpen er plassert. Klager anfører at stolpen er på innsiden av hennes gjerde og har fremlagt et fotografi som synes å bekrefte dette. Hafslund viser til deres geografiske nettinformasjonssystem og anfører at stolpen er plassert på naboens side av grenselinjen. Etter nemndas syn er det ikke avgjørende for saken om stolpen står på den ene eller den andre siden av grensen. Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at stolpens plassering ikke er blitt endret. Stolpen har stått på samme sted siden før klager kjøpte sin eiendom, og Hafslund har rett til å ha stolpen stående der den står.
Hafslund har som følge av økt effektbehov hos klagers nabo i Florabakken 5a byttet ut stikkledningen som forsyner Florabakken 5a med en ny og noe tykkere ledning. Hafslund har opplyst at den nye ledningen (av type EX 3x50 Al) har ca 5 mm større diameter enn den gamle ledningen (som var av typen EX 3x25 Al). Den nye ledningen går mellom de samme stolper som tidligere, men er festet noe høyere opp på stolpene. Ledningen krysser ikke klagers eiendom. Hele det aktuelle ledningsstrekket ligger utenfor klagers eiendom. Den nye ledningen er festet høyere på stolpene og er litt tykkere. Klager opplever at dette er mer forstyrrende for utsikten enn med den gamle ledningen.
Nemnda bemerker at nettselskapet i utgangspunktet har rett til å bytte ledningsnett i samme trasé, jf. Standard Tilknytningsvilkår § 3. Nettselskapet har i sin tid ervervet rettigheter til å ha nettanlegg i den aktuelle traseen, eventuelt også med stolpefeste på klagers tomt. Dette var synbart for klager da hun kjøpte eiendommen. Rettigheten omfatter vedlikehold og oppgraderinger. Fremføring og vedlikehold skal skje til minst mulig ulempe for berørte grunneiere, og rådighetsutøvelsen må i forhold til naboer og grunneiere ikke være urimelig, jf servituttloven § 2 og naboloven § 2. Dette innebærer blant annet at rådighetsutøvelsen må ligge innenfor rettighetens formål og at den må være «i samsvar med tida og tilhøva», jf servituttloven § 2 andre ledd. Utskiftning til tykkere ledning med større kapasitet ligger etter nemndas syn innenfor formålet med rettigheten og er innenfor det som må forventes i samsvar med samfunnsutviklingen. Nemnda har derfor kommet frem til at innklagede har anledning til å utføre vedlikehold samt utskiftning av ledningsnettet på stolpen og anbefaler derfor at klager ikke gis medhold.
Klager skriver at hun ble forulempet ved at montører fra Hafslunds entreprenørselskap tok seg inn i hennes hage mot hennes vilje og utførte arbeid fra hennes eiendom til tross for at hun protesterte. Innklagede har ikke kommentert dette. Hvis beskrivelsen er riktig, er dette etter nemndas syn en kritikkverdig fremgangsmåte. Nemnda peker i denne forbindelse på at selv om Hafslund etter tilknytningsavtalen § 3-6 har rett til adkomst på nettkunders eiendommer for å utføre nødvendig arbeid på nettanlegg, kan denne retten ikke gjennomføres mot grunneiers aktive protester på stedet. Dersom grunneier motsetter seg arbeider på eller adkomst til en eiendom, må nettselskapet om nødvendig få rettigheten tvangsfullbyrdet med namsmyndighetenes hjelp. Å ta seg til rette på egen hånd er i utgangspunktet ulovlig selvtekt.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Oslo, 23. januar 2017
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Tina Jaasund Løland, Forbrukerrådet
Thomas Åtland Ellefsen, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
