RK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om planlagt tilknytning over eiendom.
Regelverk
Standard Tilknytningsvilkår § 3-4.
Historikk
04.12.20 – Befaring på klagers eiendom.
Krav
Klager krever at planlagt tilknytning over eiendommen ikke gjennomføres. Klager ber om at alternative løsninger for fremføring av strømtilførsel til naboeiendom imøtekommes.
Partenes anførsler:
Klager mener at den planlagte fremføring av strømtilførsel til naboeiendommen som nettselskapet har valgt, ikke er den beste løsningen. Klager hevder at han ikke har hatt mulighet til å uttale seg før arbeidet ble påbegynt.
Klager anfører at fremlagte trasealternativer vil medføre ulemper og verdireduksjon av hans eiendom. Klager påpeker at alternativene vil medføre fare for å ødelegge eksisterende grøfter og at en kabelgrøft vil være en utfordring og ulempe da den vil fungere som en separat drenering og vanskeliggjøre fremtidig bruk av slåttemarka, samt at det vil medførte en gate på 4 meter hvor naturen blir ødelagt i lang tid.
Klager hevder at eiendommen ligger i et LNF område som skal skånes for naturinngrep og tekniske installasjoner.
Klager krever at planlagt tilknytning over eiendommen ikke gjennomføres. Klager ber om at alternative løsninger for fremføring av strømtilførsel til naboeiendom imøtekommes.
RK Nett AS (RK) mottok bestilling på tilknytning av hytte fra klager i august 2020. Det ble inngått avtale den 18.09.20. Det ble avtalt en befaring med klager den 04.12.20 og under befaringen har RK framlagt to alternative traseløsninger. Basert på klagers opplysninger under befaringen, mener RK at alternativ 2 er den mest skånsomme traseen for tilkobling av hytta.
RK anfører at klager er gitt rett til å uttale seg, både i forbindelse med befaring og skriftlig i ettertid. RK har vurdert klagers foreslåtte løsning og mener at denne løsningen ikke er hensiktsmessig. Det vises til at traseen forutsetter at det må etableres ny trafo i tillegg til at det må legges kabel i vannet ut til hytta. RK mener at den foreslåtte løsninger krever mer installasjoner og stikkledningen blir minst fire ganger så kostbar som trasealternativ nr. 2. RK hevder at den foreslåtte kabeltrase nr. 2 ikke vil påføre grunneier nevneverdige ulemper. RK hevder at tilknytningsvilkår § 3-4 gir de rett til å etablere stikkledningen i tråd med dette alternativet.
RK viser til klagers anførsel om konsekvensene av legging av stikkledning og påpeker at de ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om fremføring av ledningsnett.
I henhold til standard tilknytningsvilkår § 3-4 har nettselskapet rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere. Fremføring skjer som regel uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnett og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester.
Det er omtvistet mellom partene om klager ble kontaktet før planlegging av fremføring av ledningsnettet ble påbegynt. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at RK Nett AS var på befaring hos klager den 04.12.20. Nemnda mener derfor at klager mest sannsynlig ble gitt mulighet til å uttale seg i forbindelse med befaringen. Uansett mener nemnda at om nettselskapet har brutt varslingsplikten, er dette ikke avgjørende for hvorvidt nettselskapet har rett til å fremføre ledningsnettet. Nemnda har i denne vurderingen delt seg inn i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, er av den oppfatning at tilknytningsvilkårenes § 3-4 må tolkes i samsvar med sin ordlyd. Bestemmelsen fastslår at nettselskapet ”har rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere”. Det er ikke grunn til å tolke bestemmelsen innskrenkende, og nemnda skal ikke foreta noen prøving av nettselskapets vurdering av hva som er den mest rasjonelle løsningen ut fra tekniske og økonomiske kriterier. Flertallet antar at det kan gjøres unntak der nettselskapets skjønn bærer preg av at det er basert på usaklig forskjellsbehandling, eller vil føre til et klart urimelig resultat. Det er ikke tilfellet i denne saken. Flertallet har derfor kommet til at nettselskapet har adgang til å gjennomføre planlagt luftstrekk iht. tilknytningsavtalen.
Nemndas mindretall, forbrukernes representant, er enig med flertallet i at § 3-4 i standardvilkårene må tolkes etter sin ordlyd. Flertallet synes imidlertid å legge ensidig vekt på § 3-4 første avsnitt, og nevner ikke en gang ordlyden i § 3-4 annet avsnitt som lyder slik:
«Distribusjonsnettet og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester».
Ordlyden er klar og tydelig på at selve nettet og arbeidet med fremføringen av nettet skal medføre minst mulig ulempe for grunneier. Ordlyden åpner ikke for noen forholdsmessighetsvurderinger for selskapet. Det er ikke inntatt noen forbehold om kostnader e.l. Prinsippet om minst mulig ulempe er absolutt. Mindretallet viser til at bransjen selv har vedtatt disse vilkårene og at det ikke kan være urimelig om kunden håndhever avtalen i tråd med en helt naturlig forståelse av en klar og tydelig ordlyd.
Mindretallet er enig med flertallet i at klager må tåle at det fremføres nett over hans eiendom, men dette må skje på en måte som er til minst mulig ulempe for klager. Mindretallet viser til at klager har argumentert overbevisende for at den planlagte fremføringen av nettet vil medføre ikke ubetydelige ulemper for klager. Det vises til klagers uttalelser om at «begge de foreslåtte alternativene innebærer graving av kabelgrøft over dyrket mark, som vil medføre fare for å ødelegge eksisterende grøfter. De nyeste dreneringsgrøftene er enkelt å finne, men det har vært grøftet her gjennom lang tid og de gamle grøftene som er i funksjon, vil bli ødelagt av kryssende kabelgrøft. Ved senere grøfting vil en kabelgrøft være en utfordring og ulempe da den vil fungere som en separat drenering og vanskelig gjøre fremtidig bruk av slåttemarka». Mindretallet kan ikke se at innklagede har sannsynliggjort at de nevnte ulempene med drenering ikke vil oppstå, og de har heller ikke gitt noen forsikringer om at selskapet vil sørge for at eventuelle ulemper knyttet til grøfting rettes opp. Mindretallet legger til grunn som sannsynliggjort at begge traséforslagene fra selskapet vil medføre ikke ubetydelige ulemper for klager.
Mindretallet er videre av den oppfatning at klager har sannsynliggjort en alternativ trasé over egen eiendom som medfører mindre ulemper for han som grunneier. Innklagede har ikke bestridt at klagers forslag er gjennomførbart, men pekt på at kostnadene er vesentlig høyere enn for selskapets forslag. Selskapet synes å antyde at det må gjøres en forholdsmessighetsvurdering av de ulemper og kostnader de ulike alternativene påfører partene. Mindretallet viser til at ordlyden gir anvisning på et absolutt prinsipp om minst mulig ulempe der det som nevnt ikke er åpning for denne typen forholdsmessighetsvurderinger.
Mindretallets konklusjon er etter dette at en fremføring i tråd med selskapets forslag er i strid med standard tilknytningsvilkår § 3-4. Klager bør dermed få medhold.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 13. desember 2021
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
