Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. Kravet hadde bakgrunn i feilaktig målerinnmelding. Klager bestred betalingsplikt, og viste til at det ikke forelå samsvar mellom hennes reelle forbruk og de fakturerte fordringene. Klager mente at selskapet var nærmest til å bære risikoen for feilen, og at det i alle tilfeller ikke forelå hjemmel for betalingskravet. Elvia AS opprettholdt kravet med grunnlag i at det måtte anses korrekt beregnet. Selskapet bestred at det forelå feil på deres side. Det anførte at det hadde opptrådt i henhold til fastsatte prosedyrer og at klager ikke var påført økonomisk tap som følge av deres håndtering av saken. Selskapet viste til at det hadde kompensert klager for påslaget. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.