Her finner du vedtak i avsluttede saker behandlet i Elklagenemnda. Vedtakene er førende for nemndas syn i tilsvarende saker.

Vedtak

1020 resultater

1020 resultater funnet med valgt filtrering

  1. Sak: 10-553 Klage vedrørende strømregninger og oppsigelse av nettleieavtale – Fortum Distribution AS

    Klager hevdet å ha foretatt selvavlesninger dobbelt så ofte som normalt, men at innklagede ikke tok hensyn til dette og at strømregningene derfor ble uriktige. Klager krevde på dette grunnlag tilbakebetalt penger for strøm og nettleie samt erstatning og kompensasjon for utgifter til rekommanderte brev og den tid hun har brukt på saken. Klager krevde i tillegg at innklagedes saksbehandling ble gransket. Innklagede viste til at praksis med kvartalsvise akontoregninger opphørte i 2004 og at fakturaene var basert på klagers egne måleravlesninger. Når det gjaldt oppsigelse av nettleieavtalen, viste innklagede til at denne ikke kunne sies opp så lenge klager var bosatt i konsesjonsområdet. Innklagede viste også til at de har opplyst kunden om hvordan man skifter kraftleverandør. Klager skiftet leverandør i april 2010. Etter nemndas oppfatning hadde klager i dette tilfelle ikke fullt ut kjennskap til de regler som legges til grunn for måling og avregning samt skillet mellom den monopolbaserte nettleievirksomhet og kjøp av strøm. Slik saken var opplyst fremgikk det imidlertid ikke at innklagede hadde oppfylt sin informasjonsplikt vedrørende opplysning om klageadgang til Elklagenemnda etter forbrukerkjøpsloven, til tross for klagers spørsmål om klagemuligheter. Dette var etter nemndas oppfatning kritikkverdig. For øvrig fant nemnda ikke feil ved fakturaene og heller ikke sannsynliggjort at feil måledata var lagt til grunn for faktureringen. Nemnda anbefalte derfor at klager ikke ble gitt medhold. Uttalelsen var enstemmig.

  3. Sak: 10-545 Klage vedrørende uenighet om forbrukets størrelse – Agder Energi Nett AS

    Saken gjaldt uenighet om forbruk over 8 år samt uenighet om betaling for kontroll av måler. Klager ønsket tilbakebetalt nettleie fordi registrert forbruk var for høyt. Måler ble byttet ut etter at klager hadde tatt kontakt med innklagede. Etter innklagedes oppfatning ble det ikke påvist noen feil på måleren ved kontroll. Klager mente imidlertid at en laboratoriekontroll ikke viser hvordan måleren var koplet opp i huset. Klager bestred derfor at han skulle betale for kontrollen. Klager hevdet at hans forbruk først ble normalt registrert etter at innklagede foretok en kontroll 21.05.2010 og ikke da måleren ble skiftet. Klager mente derfor innklagede må ha gjort noe under selve kontrollen i huset. Innklagede mente klagers forbruk ikke var unormalt høyt. Klager var også irritert over de purringer og inkassovarsler han har mottatt. Innklagede har stanset purringer/inkassovarsler i saken og beklaget at dette ikke er gjort tidligere. Nemnda mente at kontroll av målere fortrinnsvis bør foretas ved seriemåling. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda i dette tilfelle likevel til grunn at det ikke var feil på måleren eller strømnettet som kan ha påvirket målt forbruk. Nemnda legger videre til grunn at det målte forbruket kan anses som påregnelig. Nemnda kan heller ikke se at det er fremlagt tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Uttalelsen er enstemmig.

  4. Sak: 10-525 Klage vedrørende etterfakturering og leveringsplikt – Hafslund Nett AS

    Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger samt tvist om strømleveranse på ”leveringsplikt”. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at forbruket ikke var bestridt. Nemnda kom etter en samlet vurdering til at innklagede har rett til å etterberegne avviket mellom det stipulerte og faktiske forbruket. Nemnda fant det videre sannsynliggjort at klager i forbindelse med oppstart av kundeforholdet ble orientert om valg av strømleverandør og vilkårene for leveringsplikt. En enstemmig nemnd fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.

  5. Sak: 10-524 Klage vedrørende strømforbruk og stenging – Dalane Energi

    Saken gjaldt uenighet om forbruk og stenging. Klager hevdet forbruket var stipulert for høyt og at han ikke hadde mottatt de fakturaer og det stengevarsel som lå til grunn for stenging. Som følge av dette ønsket klager å bli fakturert for et lavere forbruk samt få medhold i at han ikke skulle betale for stengings- og åpningsgebyr. Innklagede viste til at det faktureres på bakgrunn av faktisk forbruk og at det er anledning til å stipulere forbruk på bakgrunn av historikk og forventet forbruk når klager ikke foretar selvavlesning. Innklagede viste til seriekontroll av måler, men at kontrollen ikke viste noen feil. Innklagede mente at korrekte prosedyrer for stenging ble fulgt og at klager bevisst hadde trenert saken. Nemnda la til grunn at måleren var kontrollert ved seriemåling og at det ikke var funnet feil på måleren eller strømnettet som kan ha påvirket målt forbruk. Nemnda la videre til grunn at det målte forbruket var påregnelig. Nemnda kunne heller ikke se at det var fremlagt tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk. I og med at det ikke er påvist feil med måler eller strømnett og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt. På bakgrunn av innsendt informasjon fant nemnda at stengeprosedyrene var fulgt og at klager derfor ikke kunne gis medhold i at stengings- og åpningsgebyr ikke skal betales. Klager ble ikke gitt medhold. Uttalelsen er enstemmig.

  6. Sak: 10-520 Klage vedrørende faktura - Hafslund Strøm AS

    Saken gjaldt uenighet om forbrukets størrelse og pris på strøm. Klager mente faktura var feil og mente i tillegg at den pris på strøm som var lagt til grunn ikke var korrekt. Klager hadde en garantert pris i perioden 02.07.10 til 03.09.10, men fikk en høyere pris etter dette og frem til 31.12.10. Hun mente hun hadde gått glipp av muligheten for en fortsatt god avtale fordi kraftleverandør ikke hadde gitt henne noe tilbud. Nemnda la vekt på at nettselskapets forbruksdata var lagt til grunn uten at klager hadde benyttet seg av tilbud om kontroll av måler og uten at feil i nettet var påvist. Forbrukstallene var etter nemndas oppfatning heller ikke upåregnelige og nemnda mente derfor at klager har brukt den strøm som var målt. Nemnda kunne heller ikke se at innklagede strømleverandør i henhold til avtale eller på annet grunnlag var forpliktet til å tilby klager det strømproduktet klager mente hun hadde gått glipp av. Nemnda anbefalte etter dette ikke å gi kunden medhold. Uttalelsen var enstemmig.

  7. Sak: 10-515 Klage vedrørende etterfakturering og manglende avlesninger – Notodden Energi AS

    Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at måleren ble korrekt avlest 1. oktober 2008. Det var omtvistet om måleren deretter ble avlest før 28. mars 2010. Klager hevdet å ha sendt inn avlesninger jevnlig, men innklagede hevdet å ikke ha mottatt disse. Forbruket ble i denne perioden stipulert. Differansen mellom målingene viste det faktiske forbruket. Faktisk forbruk var ikke bestridt. Nemnda tok ikke stilling til om måleravlesing ble sendt inn eller ikke. Innklagede fulgte opp ovennevnte krav ved å sende purrebrev, og saken fikk med dette en rimelig rask avklaring. Innklagede hadde etter dette rett til å etterfakturere slik at klager betalte for det forbruk som faktisk ble benyttet. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.

  8. Sak: 10-484 Klage vedrørende faktura – Hafslund Strøm AS

    Saken gjaldt uenighet om varierende strømpriser. Klager reagerte på varierende strømpriser og varierende kostnader. Innklagede viste til at klagers produkt innebar at prisen varierte med prisene på markedet og at prisendringer ble kunngjort med 14 dagers varsel. Nemnda la til grunn at klager hadde inngått avtale om variabel pris. Dette innebar at prisen for strømmen ville variere i henhold til prisene i strømmarkedet. Markedsprisen kunne være svært varierende innen en og samme faktureringsperiode. Forbruket for perioden ville i et slikt tilfelle bli fordelt etter en gjennomsnittelig forbruksprofil, og avregningen som dannet grunnlag for fakturaen ville bli foretatt i henhold til den til enhver tid gjeldende pris. Nemnda gjennomgikk den omtvistede faktura og hadde ingen innvendinger til denne. Nemnda fant etter dette enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.

  9. Sak: 10-472 Klage vedrørende forsinkelsesrente – Hafslund Nett AS

    Klager hevdet innklagede ikke kunne kreve forsinkelsesrenter fordi han ikke hadde fått skriftlig varsel med oppfordring om å betale slik forsinkelsesrenteloven krever. Klager viste også til samme lovs unntak i § 2 om atforsinkelsesrente kan kreves fra forfall ”når denne er fastsatt i forveien”, men hevdet bestemmelsen kun gjaldt når partene i fellesskap har avtalt forfallstidspunktet.. Klager antok at innklagede hadde gjort samme feil mot et stort antall kunder og at saken er prinsipielt viktig. Innklagede mente kunden hadde feil forståelse av forsinkelsesrenteloven og bestred at det er var foretatt urettmessig beregning av forsinkelsesrenter. Innklagede viste også til standard nettleieavtale § 6 og hevdet at innklagedes avregning og betalingsvilkår var i henhold til avtalen. Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, mente at forfallsdag i dette tilfellet var ”fastsatt i forveien” ettersom det dreide seg en løpende avtale med på forhånd fastlagte avregningsperioder. Flertallet viste også til at klager hadde inngått avtale med innklagede der det fremkom at det påløp forsinkelsesrente fra betalingsfrist. Sett hen til de på forhånd avklarte fakturerings- og avregningsperioder, var flertallet av den oppfatning at bestemmelsen ikke var i strid med forsinkelsesrenteloven § 4 ( c ). Nemndas mindretall, forbrukernes representanter la til grunn en annen lovfortolkning av forsinkelsesrenteloven § 2 og mente dette var støttet både i juridisk teori og rettspraksis. Mindretallet vektla at innklagede var i en monopolliknende posisjon og at en eventuell tvil burde komme forbrukeren til gode.

  10. Sak: 10-463 Klage vedrørende etterberegning av nettleie på forbruk i perioden 27.10.08 – 28.02.10 – Orkdal Energi AS

    Saken gjaldt tvist om etterfakturert krav pga feilkoblet måler. Klager tilbakeviste etterfakturert nettleie på kr 7.236,- og mente han ikke kunne belastes da feilen skyldtes innklagede. Innklagede mente at en plutselig reduksjon på 85% i forbruket var en så åpenbar feil at klager burde reagert og at han ikke kunne ha vært i aktsom god tro. Nemnda kunne ikke se at klager hadde vært i aktsom god tro og fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.